tirsdag 31. mars 2009

Jeg er ikke min feil, tenk!

Jeg forsov meg idag. Og ikke hadde jeg peiling på hvor jeg var. Snakk om å være klein!
Ikke hadde jeg drekki noe i forveien, ei heller sovet dårlig. Hadde heller sovet litt for mye ettersom jeg la meg 11 i går og våkna brått 12 timer senere...

Jeg løp til bussen! Helt seriøst. Som en gærning! Og jeg rakk den, for snø hindrer ikke meg. Jeg bare kræsjer meg gjennom alt som er hvitt og motbydelig. Ha!
En kjapp tur innom ØP for å snakke med pappa's fetter om no' greier, rett opp te Larvik museum for å møte Ella. Hun var hos Chris, han derre gærne kjeramikeren. Også fikk jeg en sånn telys holder av han. Det var snilt : )
Dro opp te Ella i sitt nye, fine, fancy hus. Spise middag. Busse tebake te byen, photoshoot i slummen av Larvik. Messe med Russ som sku bade føre 1. April, innom K1 for å hil
se på Grethe og Stine... også hjem. Te mor. Yeah!

Vakre Ella-Marie.

mandag 30. mars 2009

Scum like you deserve to die.

Nøtteskall på trynet!
Jeg kunne helt seriøst ikke vært gladere. Fantastisk bra helg. Fantastiske mennesker. Fatastisk slag i trynet. Fantastisk!
Selv om sjokket var ganske stort angående masse snø generelt overalt, kan jeg ikke annet enn å smile. Jeg er så fornøyd, like totally!

På Fredag var jeg på Kongegata fordi broren min skulle spille konsert. Jeg har ikke sett han spille trommer siden 10'ende klasse eller no', så det var meget festlig. Han er drit flink! Og jeg er veldig stolt av han.
Tok med meg Lomografikameraet mitt på tur også. Møtte masse snille mennesker, blandt annet Veronica og Joakim, og hadde det drit koselig med dem. Må meddele at jeg er en smule stolt over meg selv, og det vet jeg at andre også er.
Lørdagen holdt jeg på å glemme at jeg skulle inn te Tønsberg for å chille med Juli-Jane, og da jeg kom dit holdt jeg på å glemme å ringe Oda. Etter en meget stressende bytur med Juliers, møtte jeg Oders og hun og Yngvild lagde fiskemiddag. Så satt vi bare og prata og kosa oss. Veldig deilig med en jentekveld. Deretter endte det med at jeg skulle sove over for vi skulle på "Bob" i byen. Meget festlig. Skikkelig reggea-bar. Jævli rått. Endte på nash, selv om jeg var klinkende edru(!), endte på ett te, og enda ett og sovna hjemme hos Yngvild klokka 9... på morran. Våkna rundt 11, dro te Larvik, hang med Mona-min, stakk te Skien med Miriam Dahle for å bade, også var det hjem for å bli kjefta på. Hurra!

Ubeskrivelig bra helg. Og moren te Oda er space'a når hun drikker xD
Gleder meg te Oslo tur te Fredag!

Jeg har kjøpt meg gardiner til leiligheten. Juli-Jane er nemlig så drit go' at hun mekker det slik at vi slepper å betale depositum. Gardinene mine er røde. Knall røde! Og jeg liker'em.
Jeg liker også leiligheten veldig godt. Faren til Juliers har latt alt av hvitevarer stå, pluss en sofa og noe annet. Også har jo jeg en del, og Juli-Jane en del... og en del pluss en del blir mye ^^,
1. Juli håper vi på å få flytta inn.

Sånn ellers krangler Tønsbergsblad og Østlandsposten om å få ansette meg. Det er litt chill. Også vet jeg hva jeg vil om ett år. Også har jeg vedrens beste venner. Også er jeg ferdig med ALT som har med psykisk slitsomhet å gjøre. Også er jeg en smule betatt, men det er hysj, hysj.

<3

Btw; pærer kan slå veldig hardt, men av frykt for å ødelegge seg selv, er pærer varsomme.
Face facts. I don't believe you.
Trenger ikke heller, fordi jeg er ferdig med deg.
Dere som absolutt bare må overbevise meg om at jeg tar feil, når dere begge motsier dere selv.
Snakk om å bli eid!

onsdag 25. mars 2009

Hurra!

Jeg er hjemme.
I min egen seng.
Under min egen dyne.
I mitt eget rom.
I mitt eget hus.

Chill!

Og siden søvn er så og si oppskrytt,
velger jeg å chille med en film.

tirsdag 24. mars 2009

Om du kan se alt jeg kan se

Jeg begynner dette innlegget med teksten til verdens fineste sang - så langt.

Zeromancer - Ammonite

Its hidden well
Deep inside
You don't want me
To tell you why
What means nothing to you
Means everything to me

Assimilating tears to the floor
I don't know you anymore


Come and crawl
Out of my head
Ammonite
What means nothing to you
Means everything to me

Assimilating tears to the floor
I don't know you anymore


That was then this is now
Gotta get through somehow
Yeah, gotta get through somehow

Om du kan se alt jeg kan se
I ensom majestet.
Jeg lever i en synd
Svever på en løgn
Uten deg har jeg ingenting


Jeg kom nettopp inn døra etter en tur til Stavanger. Det er slitsomt å kjøre bil med hodevondt. Sånn ellers har jeg vært psykisk støtte for Marita da hun var hos frisøren. Jeg har spist årets første pinne-is, plaga Victoria for at hun er Svenske, smålig begynt å pakke kofferten ellers bare loka rundt.
I går var jeg på Ikea med Yasmin og Kari. Døds kult! For jeg fikk meg nye, røde, kule gardiner til leiligheten. Også kjøpte jeg masse stearinlys. Etter det skulle jeg egentlig se film med Beate, men det endte med at vi måtte hente Kjetil og Marius. Etter det har jeg nesten ikke sett ho...

På Lørdag var det veldig nære føre vi dro til Oslo på Rockefeller. Samtalen gik som følger (døds idiotisk)
Kia: Åååh, jeg vi te Oslo!!!
Knut: Ska me stikke då?
Beate: Jeg hakke pæng
Kia: Men hvis vi skraper sammen alt vi har, og kanskje litt til mekker vi det lett!
Knut: Ok, for vi må ha bensin.
Kia: Da lager vi matpakke. Koseliiiiig!
Beate: Fær me da?
Kia: Oh yes! Jeg bare ringer jobben og sier jeg er syk og så videre. Når kjører vi?
Knut: (ser på klokka og smiler) for tre timer siden....

DOH?!!?!?!

Hælvettes dritt Lørdag med fantasipiss som tema. Sitte i et mørkt rom på ei pute og lese eventyr. Great!
Endte med at Beate, Knut og jeg dro til Stavanger (alltid er det den byen som trekker til seg folk), for jeg måtte kjøpe nye perler ettersom de jeg hadde knakk. Da ringte jeg min bror, snakka litt med han. Satt ute i sola med cola og eple på togstasjonen, mimra om konserten dagen før og kjøpte mer grønnsåpe.
Senere på kvelden skulle jeg på jobb. Det var konsert. Jeg måtte sitte i døra og ta i mot penger. I regnet. Igjen Hurra. . .

Søndagen gjorde jeg veldig lite. Satt ute på grasset med folk og chilla'n, mekka flere dreadslignende ting, spilte gitar. Ble kalt "Ræddis" gjentatte ganger av Silje (Vear-Kusa) og begynte smått å planlegge neste prosjekt.
En helt ålreit helg, i grunn. Vært stort sett i godt humør, og jeg tror det syntes.

Som jeg liker å si det selv; harru en dårli' dag, harru en dårli' dag - er dagen go' så hold kjæft.

I morra skal jeg hjem! Hurra!

mandag 23. mars 2009

Zeromancer, Stavanger Folken, 20.03.09


Det er Fredag 20. Mars og klokka nærmer seg 20:00. Frk. Beate står og hopper opp og ned på badet mitt der hun prøver å påføre seg sminke. Om litt under 10 minutter bærer turen innover til Stavanger på Folken hvor Zeromancer skal spille.
"Kiaaa!" lyder det fra Beate, der hun står i sine sorte klær og røde øyne, "om ikke du skal ha på deg litt mindre klær? Det kommer til å bli dritvarmt!"
Jeg skummer gjennom klærne mine i skapet mitt for å finne en passende T-skjorte, men i mine øyne er ikke "Seigmen" skjorta det beste valget. Det ender med at jeg trer på meg den.
Det banker på døra og en Knut stikker hodet inn.
"Klar te å dra nå?" Beate løper som en ilder opp trappene mot parkeringsplassen, og hopper inn i bilen. Jeg presisterer å sitte fast i hånfbrekket til Knut siden passasjerdøra er ødelagt, og jeg må krabbe inn på førersia.
En flaske med Sprite og Mickey Finns åpnes, sigaretter tennes, "Sinners International" settes på og turen starter.

Vi ankommer Stavanger en smule for tidlig, ettersom Beate ikke hadde kjøpt billett. Dørene opp til lokalet der konserten skal spilles åpnes ikke før 21:00, og da vi satte våre bein innenfor Folken 20:34 var det ikke mye folk å se.
"Æ skjønne ingenting!" piper Beate, "Det e Zeromancer, før hælvette!"
"Du er klar over at klokka bare litt over halv, og at konserten ikke begynner føre 22:00, og Zeromancer mest sansynlig ikke kommer på føre 23:00?"
Vi satte oss ute for å røyke, og Beate, nok en gang, blir mobbeoffer for Stavangerdudes for å være nordlenning.
"Har du sett ein Isbjørn før?"
"Bor du i ein Iglo?"
"Same!"
Jeg måtte le litt ettersom Beate fyrte oppunder som best hun kunne, og Knut bare lo fordi han kan.

Klokka ble tilslutt 21:00, og vi tusla opp trappene til konsertlokalet. Det var nesten ikke en kjeft der. Men det første jeg så var Dan som sto og snakka med lydmannen. Først da begynte mitt andrenalin påført av alkohol og spenning å stige. Jeg er litt treig, I know, men bedre sent enn aldri. Jeg kjøpte meg en Vikingfjord og sirkulerte rundt i lokalet. Det var et stand der som solgte CD'r, T-skjorter osv. Caching! 250 spenn for en skjorte til meg, som Beate tok vare på i lomma si. Knut fant en 10mm dings til et pipesystem som ganske raskt ble tredd på håret mitt. Ettersom jeg hadde vaska håret i grønnsåpe den dagen, og håret var mild sagt krusette, valgte jeg hestehale for konserten sin skyld.
Vikingfjorden min ble veldig for tom, så jeg gikk for å kjøpe en ny en. Ved bardisken sto Noralf og drakk øl. Vi sa hei til hverandre, skålte, nikka og smilte før jeg tusla tilbake til Beate som kun var på jakt etter en person - Kim.

Klokka blei 21:30 og Beate måtte veldig mige. Vi hadde satt oss ned på gulvet helt foran, lenket oss nærmest fast i gitteret og jeg klarte ikke røre meg. Vi bestemte oss for at Beate gikk på do først, tok en halv røyk også kom hun opp igjen, og da var det min tur. Knut sto pålitelig nok oppreist hele tiden, nesten som en bodyguard.
"Hadde faan ikke forundra meg om Kim kom gående ut av Backstage innen 30 sekunder" sa jeg til Knut og smilte.
"Får håpe frøkna har liten blære, då"
Jeg talte til 14 da en mørkhåret, nybarbert Kim Ljung kom ut døra til Backstage. Jeg satte meg opp og vurderte å stikke bort, men tenkte jeg måtte vente på Beate. Jeg fulgte nøye med på hvor han gikk og hva han gjorde. Han kjøpte seg en øl, og rett etter han hadde fått den i hånda kom Beate bort til meg.
"Beate, om du ser bort til baren så ser du Kim"
"Kødda du?!" Hun stirret bortover og får øye på han bakfra.
"Dere to går bort så står eg her og passer på plassane" sier Knut og jeg tar tak i Beate og drar henne med meg bort.
Det hadde samlet seg litt mer folk inne i lokalet, og halvparten av de sto rundt Kim.
"Vi steller oss her og venter til han går derfra" sier jeg og ser på Beate som er i ferd med å hyperventilere.
Kim snur seg og begynner å gå bortover mot oss.
"Hei Kim" smiler jeg. Han ser opp, møter blikket mitt og smiler bredt.
"Neimen, hallo" synger han og gir meg en klem. I sidesynet mitt ser jeg munnen til Beate falle.
"Hadde ikke forventa meg Tønsbergfolk her" fortsetter Kim, "hva skjer?"
"Jeg skal på konsert" sier jeg, "hva trodde du'a?"
"Ja..." fnyser han, "jeg skjønte jo det da, jeg mente mer som her, HER i Stavanger"
"Åja, haha, jeg går på skole"
"Ja, ja stemmer det, det fortalte du meg i høst en gang, husker jeg" han blunker til meg og får øye på Beate.
"Kim, dette er en Beate" sier jeg og smiler til henne, dulter borti ho for å vekke ho fra transa hennes. Kim rekker ut hånden til henne og hilser.
Beate står stilt i cirka 10 sekunder til hun får munndiarè og forteller Kim hvor store de er i hennes øyne, hvor mye tekstene hans betyr for henne og så videre. Kim rødmer, sier takk og tar meg på skuldra.
"Hvordan er det med deg? Har ikke sett deg på en stund"
"Jeg har det helt fint, jeg. Var på Haguar på den siste konserten som var der. Jeg så deg, men var litt for opptatt med å hilse på andre som ikke hadde sett meg siden juleferien"
"Ja, for jeg syntes jeg så deg, men var ikke sikker. Bra konsert da. Du tok vel bilder, regner jeg med?" han gliser ertende til meg, og jeg rekker tunga te han."Klart jeg gjorde, jeg er ikke te noe annet" svarer jeg "Har du fortsatt bildene fra Slottsfjellet i 2007?" spør jeg Kim.
"Ja, herregud, de henger på veggen i Studioet til Alex"
Kuuuuuuuuuult.
"Men du" han snur seg mot meg og ser meg rett i øynene, "jeg stikker inn til de andre. Sees etterpå?"
"Klart! Sees etterpå. Lykke til!"
Han nikker til Beate, snur seg og tusler inn til guttane. Blikket hennes møter mitt, og hun gliser som ingenting annet kunne gjort henne ulykkelig akkurat i det tidsperspektivet. Jeg tar hånden hennes og drar henne tilbake der Knut står.

22:00
Det er konserttid, og åpningbandet skal til å begynne. Beate og jeg har bindt oss fast til gitteret for ikke å miste plassene våre. Etter nesten en time med bråk og feedback (haha) gikk bandet av scenen, og teppet gikk igjen. Jeg merker allerede nå at jeg må veldig på do, og banner for meg selv. 15 minutter går og det eneste vi ser gjennom den lille stripa mellom teppene er mennesker som går/løper frem og tilbake. Fotografene begynner nå å boltre seg foran oss, og jeg kjenner hårene i nakken reise seg da lyset går av, og rommet blir fylt med røyk.
"Ska banne på at de åpner med "Sinners International" hvisker jeg til Beate, før jeg snur meg og får øye på bootsa til Alex. Det kommer et smell, og konserten er i gang...!

Sinenrs international, Doppelgänger I Love You, Neo Geisha, Cupola (dedikert til Alex' sin mor som var til stede under hele konserten), Houses of Cards, It Sounds Like Love, But It Looks Like Sex, Chrome Bitch, Filth Noir, Imaginary Friends, Fade To Black, Need You Like A Drug, Clone Your Lover, Something For The Pain, Doctor Online (den avslutta de med), My Little Tragedy, Fictional, I'm Yours To Lose og en sang som de covra eller no'.
Under konserten fikk Beate enda et ønske oppfylt, nemlig at Alex tok henne i hånda. Han tok først i min, også er par sanger senere, mens han sang "I'm in too deep with you..." fikk Beate fatt i hånden hans, og den holdt han. Leeenge. Enda et par sanger senere fikk Kim øye på oss, tusla bort med bassen, pekte, viste tommelen opp, vinkte og blunka. Det var døds kult.
Som sagt så avslutta de konserten med "Doctor Online" og det kunne ikke vært en bedre slutt på hele konserten.
Døds fett!
Jeg hadde innmarri lyst til å dra til Oslo på Lørdag, for å si det sånn...


"Dobbelgjenger æ ælska dæ
Min smærte e din smærte
Dine åra e mine åra
Dine lænka e mine lænka
å.."


Beate's egen coverlåt

fredag 20. mars 2009

Let it be.


Jeg har i grunn ikke PC for tia siden min klikka fullstendig sånn plutselig, og ble sendt til Stavanger. Great!
Dermed sitter jeg i klasserommet på Knut sin maskin.

I dag skal jeg på Zeromancer. Herregud jeg gleder meg som en unge!
Også i går gikk jeg amokk på stranda. Haha, drit morsomt. TopModel Jæren FTW! Gi meg Burn og jeg er med på det meste.

Fotoprosjektet gikk bra, bla bla, neste prosjekt begynner neste uke. Hjem til mor på Onsdag, hyttetur. Oslotur. Ting. Prosjekt. Alkohol. Legebesøk. Påske. Slappe av.

Jeg har også presistert i å rydde rommet mitt for dritt denne uka. Og vaktmesteren vår ble bestefar i går. Haha, han er gammel xD

PC Rock har dratt videre på turnè igjen, dermed er Jacob borte. Til over helgen elns.

Det er ikke snø på Jæren, (enn så lenge) og vi nyter det som bare faan. Sitter ute i sola og chiller. Drit digg.

Var i Stavanger i går for å kjøpe Bievoks på Skorpius, men damen der sa at det måtte jeg absolutt ikke bruke, for da råtner håret. Så da blir det saltvann og grønnsåpe i stedet. Kjøpte meg noen clip-on perler i mange pastell farger. Hurra, jeg har homsefarger i håret atm.
Møtte Noralf i byen, det var kjekt. Klarte å sette meg på feil buss så jeg havna på Randaberg mot Tananger, i stedet for Sandnes. Flott! Maks hodepine da jeg kom hjem.

Gunnar ser teit ut : P

Sånn ellers skjer det svært lite. Jeg mener, come on! Det er Jæren.
Hadde ikke skjedd noe om det så smalt.
Og vi hørte det.

Men jeg har det bra.
Faktisk så har jeg det helt topp!
Kunne ikke hatt det bedre, for å si det mildt.
Dagene går fort.
Og det er bra.
For da er det ikke lenge til jeg skal hjem igjen.

Jeg gleder meg.
Veldig!



Jeg sier ikke du vil være som meg.
Jeg sier ikke du kopierer.
Jeg sier heller ikke at du later som.
Jeg sier hvertfall ikke at du tar min "plass"
Ei heller at du prøver.
For ingen vet bedre enn meg selv, at det å være meg,
er ikke kult.
Beklager hvis du trodde det var det jeg påpekte.
Jeg bare syntes det er litt rart...
For vi er så like på mange måter.
Og jeg kjenner meg selv igjen i deg.
Det er bare litt rart.
Du er meg da jeg var 16.
Og det er rett og slett litt rart.
På en positiv måte.
Kanskje?



tirsdag 17. mars 2009

Hope Leaves.


Jeg skulle i grunn blogge i går, ettersom Opeth-konserten var helt ubeskrivelig bra. Men så tok tia meg igjen, og skolen ble stress og man ble ganske sur og så videre.
Men uansett. Opeth. Oh. My. God. Jeg har ikke ord. Lyset. Musikken, Folka. Alkoholen. Bandet. Røyken. Alt! Det var kanonbra, og jeg gleder meg som en idiot til Fredag, for da står Zeromancer på scenen, og fikk lov av Kim og komme å hilse på etter konserten. Hurra!
Som alltid er det en eller annen dude som absolutt må, bare må løfte meg opp med hele kroppen for så å slenge meg rundt som igjen utgjør en slik en crowdsurf. Haha, det var gøy. Ikke de to første gangene da angsten tok overhånd, men etterhvert gikk det fint.

"Om ni sjunger falskt måste vi tyvarr døda er" - fette kult!

Mandagen dro PC-Rock på turnè og jeg savner Jacob veldig. Han er så go' å ha akkurat nå, for han får roa meg ned med en gang. Han kommer tilbake sent i kveld, også reiser de igjen på Torsdag. Møkk.

Tok min nye, fantastiske piercing i går. Thomas og Knut var med til Sandnes ettersom Jacob måtte pakke bilen klar til reise. Jeg betalte hele 500kr for selve piercingen med ring også fikk jeg med meg en ny stang med mindre kule til leppa. Så nå er jeg søt, i følge Jacob ^^,
Piercing gjorde overraskende lite vondt, det eneste var lyden av metall mot metall som er den desidert værste lyden jeg vet om. Ikke veldig digg å få den inn i øret. Jeg grøsser. Men den ser fin ut da, også gjør den ikke vondt.


Sånn ellers så har jeg klipt vekk dreadsa mine, siden det ikke er min greie lenger, men så angra jeg for jeg tenkte; "ka i hælvette?! Jeg gjorde det først!" Så da er Hilde super snill og mekker ordentlige på meg i løpet av denne uka. Mamma fyrer nok opp hagla så jeg må løpe drit fort, men det fikser vi lett. Hun skakke si så mye sjæl, jævla Blitz-Hippie faan.

Var på Photoshoot med Kjetil, Knut og Beate idag. Jeg skulle sitte midt i veien iført hippieklær og en bong i hendene. Som var fyrt opp. Drit morsomt! Fashion-prosjektet er ikke så ille som jeg trodde ^^,
I kveld skal jeg fyre opp "Fritt Vilt" og "Fritt Vilt 2" fordi jeg vil vente til Jacob og de kommer hjem.
Det er ikke tvil. Jeg er veldig glad i Jacob, fordi han er en veldig god venn. Og, ja, jeg klarer ikke forklare det. Det bare er sånn. Fordi jeg kan!

Var også på Ultralyd i går for å sjekke at alt går som det skal. I følge damen kan jeg fremskyve timen min om jeg vil, men jeg takket nei, fordi jeg begynner å bli vandt til den lille klumpen. Det er i grunn trist at det som skal skje må skje, men sånn er det nå bare. Det er ikke retferdig for Leah å vokse opp uten en dugelig far. Dess er sjangsene veldig små for at hun vil overleve i det hele tatt, sånn generelt. Men jeg vil ikke fremskyve det fordet.

Jeg skal en tur på hytta i påsken med mamma, pappa, mormor og muligens James. Det skal bli deilig å leke i snøen igjen. Dess er det påske, og påsken er best på hytta. Yeah. Også har frk. Oda Dahl invitert meg på middag hos henne den 27. Mars. Det gleder jeg meg virkelig til. Oda er så koselig, også vil jeg bli bedre kjent med henne. Jeg føler at venneflokken min bare vokser og vokser. Alltid får jeg meldinger, klemmer og mange, mange "jeg er her for deg"

Jeg elsker vennene mine <3

søndag 15. mars 2009

Let me be your nothing.

Gjett hva jeg ska i dag'a?!
JEG SKAL PÅ OPETH! Hurra! Om 6 timer. Dobbelt hurra!
Eneste crappy er at jeg ikke har noe kamera å ta med, ettersom spelrefleks er fy-fy... Møkk!
Jeg elsker Erlend
I helgen har jeg vært på jobb. Var en eller annen dude ved navn Mike Hill som skulle være en slik en trubadur Fredag og Lørdag. Fredagen var jeg så heldig å få lov til å være inne... Lørdagen derimot måtte jeg stå ute. Og ta i mot penger. I regnet. Med masse fulle gamlinger. Jippi...
Jeg klarte helt fint å smatte i meg hele 24 røyk i går - 18 av de fra 7 til 02:30. Trodde jeg hadde slutta jeg.
Jeg elsker Erlend
Følte for å ringe til broren min der jeg satt på en benk med en kopp kald kakao. Han var full! Haha xD Digger det, for han blir så morsom. Også var han så ivrig. Også sa han at han var glad i meg. Da fikk jeg klump i halsen. Fordi jeg savner han. Veldig. Så ringte Magnus for å preike, og han sa han savna meg, og da fikk jeg hvertfall klump i halsen. Så kom Silje fra Vear (haha!) og ville prate. Også prata vi, også gråt jeg litt også fikk jeg en klem, og så kom Knut. Makan til populær dørvakt har jeg ikke vært borti før.
Gunnar kom også innom en tur i går. Jeg ler hver gang jeg ser han, for han sekke ut uten det lange håret. Jævla militært guttefjås! Så da ble det mobbing på høyt nivå - fra begge to. Og litt fra Bjørn, men jeg eid'n så da holdt han kjæft.
Jeg elsker Erlend
Da jeg kom hjem i går satt det folk ute i stua og prata fyllepiss, så jeg stakk opp til Jacob for jeg var selvskapssyk. Jeg ble ikke lenge ettersom han var trøtt, og jeg var i hundre. Så da han hadde sovna gikk jeg meg en tur på Kleppevarden. Ofc!
Jeg elsker Erlend
La meg si en ting; morgenkvalme er kvalmt! Også er magen min hard. Veldig hard. Jeg får ikke plass oppi buksene mine, så jeg tusler rundt i joggebukse eller pysjbukse. Drit chill. Jeg får heldigvis lov til å trene, så ettervekt-ting-fett-greie skal vekk, før bursdagen min.
Jeg elsker Erlend
I morgen skal jeg te Sandnes med Jacob, for jeg ska ta piercingen jeg har sikla på i flere år, men fant ut at jeg ville drøye ettersom mine daværende bestevenner tok de før meg for å plage. Oi, lang setning. Men, ja, jeg vet ikke helt hva det heter, eller hvordan jeg skal beskrive det. Det er hvertfall i øret en plass ^^,
Jeg har også 14 binderser, 5 trekuler, 1 stein, 1 metall-ting, 46 dreads og 1 flette i håret nå. Festlig!
Jeg elsker Erlend
Det er litt over en uke til jeg skal hjem, litt over to uker til Oslo tur og litt over en uke igjen sånn generelt.
Jeg tror dette blir bra.
Ja, sånn passe : )

fredag 13. mars 2009

And as for some happy ending, I'd rather stay single and thin

Jeg har verdens snilleste pappa!
Så det så!

Frædda i dag, og jeg var i det sykeste humøret i går. Makan til sarkastisk, irritabel og hormonell har jeg aldri vært borti. Takk Gud for at jeg har så mange gode venner her på skolen som tar meg som jeg er, og ikke fyrer oppunder, men heller snakker med meg, får meg på andre tanker og stiller opp for meg. Evig lykke. Evig takknemlig.

Begynte dagen i dag med å vurdere å sove videre, rulle bokstavelig talt ut av senga, krabbe bort til skolen, se på mange rare kameraer, bestille et lomografi kamera med fisheye linse som pappa betaler, vasketime, butikken, lunsj, foredrag.
På foredraget i dag handlet temaet om Fredager, og Fredag den 13. Hurra, digg å få gnidd den dagen inn i trynet.
Det ble snakk om overtro på mange forskjellige måter innenfor forskjellige kulturer. Også ble det pluteslig snakk om besettelser av djevelen, og logisk nok kan du fakstisk se på folk om de er besatt og om de kommer til å ødelegge .. ting.
Kjennetegnene kan være som følger; sammengrodde øyenbryn. Skjeløyd. Dårlig humør. Hurra, to av tre er ikke værst. Kunne ikke sett det klarere - mitt levemål er å ødelegge for andre. Jeg er på go' vei!

Kjetil, Knut, Beate og jeg dro på en liten tur etter foredraget. Nesten helt til Lye. Det er løye på Lye ^^,
Tok med kameraet selvfølgelig, for vi skulle til en foss. Kjetil hadde hvitivn, Beate hadde røyken og Knut hadde det gode humøret. Vi tok litt bilder, satt og prata i sola og bare koste oss. Jeg digger efekten av lang lukkertid og høy blenderåpning når du tar bilder av ting i bevegelse. Det blir en slik tegnetforhånd-følelse av bildet. Drit stilig!
Senere da vi skulle tilbake te Klepp, måtte vi innom en dyrebutikk for Kjetil skulle kjøpe ting til dyret sitt. Da fant Beate ut at hun hadde mista mobilen, så vi måtte kjøre tebake til fossen. På veien tebake hadde jeg det værste tilfellet av roadrage. Det var drit gøy, hvertfall når Beate og Kjetil ble med. Jeg vant for jeg klarte å skremme mest folk. Master festlig.

Nå er jeg mett for jeg har slukt en hel pakke med fiskegrateng. Helt alene. Føler meg bælfeit der jeg sitter og smatter på kjøkkenet med folk. Også skal jeg på jobb. Om en time. Har ikke veldig lyst, men jeg trenger de pengene. I morgen skal vi til Kjetil i Stavanger fordi jeg skal stå modell for han. Med vannpipe og alt som er. Heldige meg får lov til å fyre opp vannpipa. Jeg gleder meg. Jeg tipper prosjektet til Kjetil kommer til å bli dritkult, etterso Kjetil har veldig talent for fotografering, og det at ideen hans er genial.



Jeg må huske å lade kameraet ettersom helgen blir veldig... fotogen?

Nå skal jeg på jobb. Wæwæ, jeg er hyper og i godt humør så Bjørn kan bare glede seg til jeg kommer ned. Skal banke han med min perfekte sarkasme ^^

Erlend er min helt, og jeg elsker han av hele mitt hjerte.
Selv om han ikke er her, smiler jeg med hele kroppen når jeg ser han.
Uansett.

onsdag 11. mars 2009

You can have my everything

Stress! Nei vent. Jeg er ferdig med stresset. Nå kan jeg sove. Hurra!
Gjorde meg ferdig med bildetagningen i går, så nå er det bare å redigere bildene. Men det gidder jeg ikke gjøre før i morra, for jeg skal slappe av i kveld.


(Jeg begynte på denne bloggen i går, men så endte jeg opp på Bryne fo å hente stæsj med Kjetil, Beate, Knut og Marius... Jeg skulle bare ta bilder jeg da, men...)

Jeg gomler dumle for dumle er godt, og jeg liker å gomle xD

Det er Torsdag og jeg er sliten. Jeg føler meg gammel og grå, også regner det. Sjokk. Fikk ikke sove i natt, klarte å våkne hver time av mange rare ting. Det ble i grunn seint i går, for, som sagt, så dro jeg til Bryne selv om jeg hadde planer om å snorke. Tok med meg stativ og kamera, opp på den høyeste (?) toppen der ute, laaaaang lukkertid, små bevegelser på kamera. Fancy! Roadrage og cigaretter. Planlegge ting å fotografere i påskeferien. Som for eksempel Brunlanes midt på svarte natta. Mølen ftw! Oslo på sitt beste en Onsdag kveld. (Bursdagen min skal nemlig gå ut på å vandre gatelangs i Oslo xD)

Har lagt merke til hvor kjedelige dagene mine er her på skolen. Jeg mener, jeg står opp, tusler te skolen, morgensamling, pause, time, pause, time, lunsj, valgfag, pause, kor, pause, middag.... kveldsmat. En helt vanlig Torsdag på Jæren Folkehøgskule.

Jeg klarte det utlimate idag. Jeg sovna i dusjen, tenk! Med et eple i kjeften. Også fikk jeg panikk da jeg våkna, for jeg visste ikke hvor lenge jeg hadde vært borte og jeg skulle kjøre Jacob te Bryne for vi skulle på polet. Men så, mobilen min. Den er død. Gawd! Jeg fikk såpe i øyet...

I det siste har jeg forstått det sånn at min identitet er ganske godt likt. Av alle ting! Fikk en telefon fra noen hjemme som lurte på hvorfor jeg var i Larvik uten å si ifra. Men jeg var jo her. Så skjønte vedkomne at det ikke var meg, men Marthe bare at hun ikke så forskjell på meg og henne bakfra. Flott!
Er det nå jeg skal bli gother? : P
Jeg ble veldig frista til å stille som hårmodell på frisørsalongen på Jærhagen. Hadde vært kjekt med en make-over, ettersom det er noe jeg tydeligvis må ha. For når jeg kommer hjem, er jeg ikke Kia mer. Visstnok.
Men jeg er altfor glad i håret mitt nå. Og skoene mine. Kåpa mi. Ah, den grønne, de
ilige kåpa mi. Min-sin <3>ll. Det er jo ikke akkurat sånn at noen prøver å etterligne meg, for det er jo ingen vits. Bare tenk over de "flotte" tingene jeg får te. Ikke brrrra! Men uansett så føles det litt rart. Tror jeg er litt redd for å bli erstatta, at min plass hjemme ikke eksisterer mer. At Kia er en annen Kia. I. Don't. Know. Careless, på en måte, for jeg vet jo sånn ca hvem jeg er, og jeg håper jo at folk ikke glemmer meg bare fordi jeg har vært borte litt. Èn person har jo allerede gjort det, og siden det smerter mest, får jeg holde på de andre gode tingene jeg har til gode. Vennene mine. Jentegjengen. Guttane. Familien.


Jeg føler jeg har sånn opptur nå. I hele dag har jeg vært litt vekkreiste. Men det går greit nå. For i kveld skal vi feire bursdagen til Kjetil. Jeg gleder meg. Blir vel å gjemme seg i de samme buskene som alltid og smugdrikke. Jeg får jo ikke lov, men det driter vi i. Kan da for faan ikke skade noe mer, dess er ikke Skyy Vodka så ille.
Det er noe som skjer på Fredag, men jeg husker ikke. På Lørdag er det også noe som skjer, men det datt nettopp ut. Ikke greit å huske på alt når en er i lykkerus ^^,

Å jo, jeg kom på det. Jeg skal jobbe. Haha xD
Søndag. DET glemmer jeg ikke. Da er det OPETH! Hurra! Men først ska Kjetil, Knut og jeg på fototur te Stavanger ett sted. Et slikt et fyrtårn visstnok. Det blir chill.
På Mandag reiser PC-Rock på Turnè, det vil si at jeg ikke får hengt med Jacob på en stund <'3 Han virker så bekymra for meg for tiden, så jeg må glise ekstra mye når han er i nærheten. I går så sang han for meg fordi jeg fikk ikke sove. Skjønning. Nes
te uke går mer på å gjøre ferdig prosjektet, planlegge neste, vente på 25. Mars. jobbe, konsert med ZEROMANCER og andre ting jeg finner på i farta. Spontane-Marta blir jeg kalt til tider. Alt er ikke planlagt lenger, alt er kun spontant og kjempe gøy.
Var også på stranda idag. I shorts! Magawd, det var kaldt! Jeg skulle være strømpe modell for Oda i klassen. Det var gøy, men bikkjekaldt. Skjer med Top Model Jæren for tia? Jeg tror jeg vinner. Lett!

Hadde en mini photosession med Jaco
b her om dagen da vi satt på baderomsgulvet på rommet mitt for der var det varmt og vi var kalde. Vi satt først og prata piss og alvorligheter. Også skulle han fikse mobilen min siden den er møkk og hadde skrudd seg av. Også fant han kameraet, og da var vi i gang ^^







Jeg elsker deg <3

Come back to me.

tirsdag 10. mars 2009

FREDericia.

Sånn fotoklubbting er døds egoistisk!
Ok, kanskje ikke akkurat egoistisk, men likevel... Jeg kunne i grunn ikke gitt mer faen for å si det mildt, men det var gørr kjedelig å bare sitte der. Også fikk jeg latterkikk! Fordi jeg drakk burn, og Knut plaga meg.
"Oh crap, someone's coming! Act like a cat!"
"Mjau..."
Intern, ja, men drit morsom. Sjekk "Talking cats translation" på Youtube.com. Master!

Jeg vet jeg ikke får sove i natt. Jeg bare vet det. Sikkert fordi inntaket av burn nærmer seg en liter nå, og kroppen værker pluss at planleggingen for morradagen er enda ikke ferdig. Fack, fack, fack!
Det er ikke meldt regn da, men man kan jo aldri stole på metrologene. Hvertfall ikke de på yr.no.

Jeg har den følelsen av at noe mangler. At det er noe jeg har glemt. At det er noe jeg skal gjøre.
Ja, det var det det var - jeg må glemme deg. Fullstendig. Og den eneste måten å gjøre det på er å reise vekk fra alt.

Snakkas!

Hide behind my scars.

Hva skal dette bety?!
Tror du ikke jeg vet når jeg skal hjem?! Herregud, jeg gjør jo ikke annet enn å telle dager. Timer, nesten!
Åh, hodet!

Jeg pøvde noe nytt i går og idag. Gjenomført stiltenking, bare fordi jeg kan. I går var det lilla-dagen, mens i dag er det den blå dagen ettersom jeg er litt blue...

Jeg har vært hos legen i dag. Og siden jeg kom hjem derfra har jeg hatt gåsehud. Det er ikke direkte kaldt ute, men jeg føler meg likevel litt uggen. Det er nå ting skjer. Det er nå hele senariet starter. Det er nå starten på slutten er.
Jeg har fått en rekke brosjyrer av legen, masse "det er din kropp" bullshit. Hun har også bestilt en oppfølgertime til meg som jeg må gå på. Også må jeg skrive dagbok, visstnok, for den skal hun lese. Analyserende hurpe!

- det er vel like før jeg ender på anti-depressive :P

Det er litt rart. Den følelsen. Det er liksom ikke trist men heller ikke oppløftende. Det er mer... likegyldig.
På en måte.
Jeg klarer ikke helt beskrive hva jeg føler akkurat nå. Det er liksom ingenting. Jeg har ingenting. Er ingenting.
Jeg har i grunn ingenting å si.


tror jeg.

Jeg klarer ikke dette alene...



Jeg elsker deg, Erlend.
For alltid. <3


----------------------------------------------------------------------------

Neida sååå...
Jeg er veldig dårlig på å tenke klart, har jeg skjønt. Kan godt ha litt med at jeg tryna i går og slo hodet i asfalten.
Hjernrystelse, her kommer jeg!
Ska te Bryne Fottoklubb idag. Må velge tre bilder for å vise fram. Æh, jeg klarer ikke finne noen som er verdt å vise fram, se bort fra de jeg tok av James.
Kunne brukt fra UKM eller Ungdomsfestivalen i fjor.
Nesj!
Brenn!

Fikk et skjema idag på skolen som jeg må fylle ut. Om meg selv. Til Årboka. Jeg kan ikke svare på halvparten av de.
Jeg har kommet så langt:

Navn: Marte Kiara Hinsch Chramer
Linje: Fotto
Internat og romnummer: Breidablikk, rom 315
Roomie/husdyr: (skjønner du?! Jeg klarer ikke velge om Hege er et husdyr eller roomie)
Kommer fra: (Tønsberg? Larvik? Stavern? Brunlanes? HÆ?!)
Hekta på: ...?
Årets sitat/gullkorn: "Fordi jeg kan"
Betse minne: (øhm...?)
Dette er sant: Julenissen finnes!
Beste måltid: (Ska jeg virkelig velge mellom oppkast og burned crap?)
Favorittmorgensamlig/foredrag: (*sutre*)
Jeg kommer til å savne: Kleppelunden, ofc!

Også skal folk skrive om meg...

mandag 9. mars 2009

All Access.

Ikke diss meg fordi jeg blogger gjerne to-tre ganger om dagen! Det skjer så mye men samtidig ingenting. Også glemmer jeg ting som jeg kommer på senere...

I dag, sånn bortsett fra det lille av mye jeg gjorde til morgenen idag, har jeg sett på mange kule biler!
Vi har jo det derre fancy fashion prosjektet jeg er så jævli fan av, også ville "lær
eren" vår at vi skulle bestemme oss for hva vi skulle gjøre innen idag. Det hadde jeg glemt så da måtte vi improvisere da hun ropte "Tonje!" fra gangen. (Hun er ikkeno' flink med navn, og av en eller annen grunn forbinner hun meg med Tonje. Braaa!)

"Ka ska du gjer?"
Thææ...
Jeg så for meg masse farger og stæsj sånn plutselig og mumla "boheme..."
Så da gikk det til at jeg skal stæsje opp Gunnar fra puben (som er hjemme på perm) opp i bohemske klær-ish, samtidig som jeg skal være min egen modell. Jadda! Funker fett med timer på kæmmen.
Location blir drit kult, fordi "læreren" visste om en snåling uttpå landet (ja, lengere uttpå landet enn Klepp) som samler på gamle biler. Så da ringte jeg først til Gunnar for å høre om han gadd å stille opp (det gadd han!) Så ringte jeg til Eddie (Wtf er det for no' bonde-navn?!) og spurte om han ville stille med en bil. Han sa han hadde mange å velge i mellom, så da stakk jeg ut te Voll for å sjekke ut.
Og han hadde mange bilder!
Jeg fant en søt liten "varebil", snall rød seff, også var den fra tidlig 80-tallet! Yeah. Planen er å dra ut dit på Onsdag rundt 12 med alt av blitzutstyr, softboks o
g bla bla. Knut sin bil er bra til disposisjon.
Klokka 11 på Onsdag kommer Gunnar for å stæsje seg litt opp i hullette bukser, militærboots, ræddisbånd rundt hode, styggeste vesten jeg kunne finne i kostymelageret på skolen og en eller annen fancy topp å ha under. Også må vi ikke glemme pilotbrillene. Poenget er å se forskjellen på den bohemske stilen og hippie-stilen, så derfor skal jeg være det bohemske utganspunktet.
Jeg tror dette blir bra.
Nå venter jeg bare på at jeg skal vånke på Onsdag til pisseregn...!

Alkoholsak på skolen igjen denne helgen, apparently. Great success!
Ingen som ble utvist da. Hvorfor vet jeg ikke, for jeg kunne ikke følge med. Var litt i min egen verden der vi satt i Nornesalen.


Jeg ser forresten sånn ut på håret.
Jacob lekte seg med kamera ^^,
<3



Erlend + Kia for alltid <3
Sånn er det bare!




If you can't get someone out of your head, then maybe they are supposed to be there <3


Nei, du veit.

Så sitter man her da, i klasserommet og "jobber". Prosjekt er dritt! Jeg hater det, magawd!
Det er mye kulere å disse Kjetil for den mest idiotiske/geniale ideen noen sinne. Han har kjøpt seg et reptilbur, visstnok, også har han bestilt en reptil av et slag. Den skal hete Stein, og gå på Steinerskolen på Røyken xD
Kjetil har nemlig fikset en viss plante han skal ha i det jævla buret til Stein. Haha, faan så genialt!

Fashion. Fashion. Fashion.
Ugh!
"- Når skal du ta bildene.
- Lokation.
- Tema fashion, klær, sko, sminke osv.
- Modell/modeller.
- Feeling"

Drep meg!

To uker! To uker er altfor liten tid! Argh! Også skal jeg visstnok være hårmodell siden jeg er den eneste på skolen med knallrødt hår. Yeah...

Jeg tok meg den friheten av å dra tidligere hjem, fordi jeg vil ikke sitte på nattoget xD
Så jeg kommer hjem 25 Mars i stedet for, rett etter at jeg har vært hos legen. Hurra! Ingenting er som å sitte på tog etter narkose. Jeg gleder meg...

Til Søndag skal Knut og jeg på Opeth. Det hadde jeg nesten glemt. Kom på det i sta, og da bææda det for Kjetil fordi han var treig og fikk ikke billett. Lættis, han sitter og sutrer nå :P

søndag 8. mars 2009

Shitty shit shit

Nei vet du, jeg har faktisk noe jeg skulle ha sagt. Men jeg gidder ikke si det. Så HA!

Skal på kino idag visstnok, i Sandnes av alle ting. Aner ikke hvilken film det er, men det var Thomas og Marthe som insisterte på at jeg skulle være med. Sikkert fordi det er jeg som må kjøre -_-

Men yeah! Nå snakker Oscar, en gammel klassevenn av meg som spiller i Ample med meg. Han lurer på om Slit spiller enda. Spør de sjæl! Maddafakka!

Dette her blir en smule random, fordi jeg er random, og random er gøy. Random!

Jeg gleder meg til jeg skal hjem. Skal ta nattoget fra Bryne Torsdag 26, også må jeg ta bussen hjem fra Larvik fordi mamma kan ikke hente fordi hun planlegger å være fyllesjuk. Great! Ingenting er som å ta bussen klokka 8 om morran med diger koffert. Jeg føler at jeg må lære meg å drikke kaffe, fordi jeg nekter å sove på toget. Er livredd for å misse Drammen og havne i Oslo. Det hadde vært kake!

Prosjekt neste uke. Jeg aner ikke hva jeg skal velge av fashion. Klær. Hår. Sminke. Hatter/luer. Sokker. Vesker. Sko. Smykker... ARGH! Det virker som at alle har funnet noe, og jeg har ikke en dritt. Og dette har vi to uker på oss! Jeg kommer til å faile så jævlig. FETTE STYGT!

Jeg har klart å få med meg alle fire årssesongene... på en dag!
Det var drit chill til morran idag, med sol og null vind. Så begynte det å snø! WTF! Deretter kom vinden (lett!) og nå pisser det ned med regn og hagl. Yeah, velkommen te Klepp, fuckers.

Lurer på om ikke jeg skal ut i regnet og drukne meg selv. Høres ut som en plan.

?









Jeg har ikke noe jeg skulle ha sagt.

lørdag 7. mars 2009

Fylle tekst.

Hurra!
Ingenting er som å blogge når du har vært på fylla. (jeg får ikke sove uansett, så bedriver tiden med hva som kalles tidfordriv.)
Jeg savner Erlend! Fordi sist gang jeg var skikkelig ute på puben som i dag snakket jeg med han på telefonen. Han var full hos Stine på Halloween eller no', og jeg hadde fylletendenser ettersom jeg var med på å arrangere elevkveld.
Good times!

Jeg vet det er teit å si det. Og jeg vet det er idiotisk å whine over det. Men har du kjærlighetssorg er det ikke mye å gjøre om det, men jeg har i grunn tenkt på han i hele dag - langhelgen han var på besøk, høstferien, "Slit"-uka ...
Jeg savner det. Veldig.
At han holder rundt meg. Kysser meg. Klemmer meg. Holder meg i hånden. Smiler til meg. Sover ved siden av meg.
Det jeg savner aller mest er å ligge på brystet hans når vi skal sove, og at han stryker meg i håret til jeg sovner. Jeg vet ikke om han ble liggende våken en stund etter det, men jeg har en anelse.
Beste tidspunktet vi hadde var når jeg våknet ved siden av han, se at han puster og smiler ømt ved min side. Da ville jeg som regel kysse han på pannen, stryke han i håret til han våknet med et smil. Herregud, den følelsen i magen da er helt ubeskrivelig!
Jeg regner med at Marthe har den følelsen nå, og jeg missunner henne veldig.

Jeg er uffatelig dum. Jeg vet det. Men ett sted går grensen, og jeg klarer ikke holde det inne lenger. Jeg er ingen modig sjel, jeg tør ikke se realiteten i øynene. Det eneste jeg tør er å innrømme at jeg savner deg sånn. Hele tiden. Jeg gråter av hver eneste fine sang, jeg gråter meg selv i søvn hver eneste natt. Hver gang jeg er alene er øynene mine tåkete. Jeg har virkelig prøvd å være sterk for din skyld, men jeg klarer ikke mer. Jeg har det så vondt. Denne følelsen av at noe veldig viktig mangler i mitt liv dreper meg, og det at alt sammen er min skyld gjør det bare værre.

Jeg gjør alt for en ekstra sjangse. Alt i in makt for å gjøre deg lykkelig med meg igjen.
Jeg faller sammen, Erlend, hver dag uten deg er som et levende helvette. Jeg takler ikke tenke på at du holder rundt en annen, at du kysser en annen enn meg. 4 Desember var en dag jeg aldri trodde skulle komme, og jeg angrer sånn for at jeg ikke prøvde mer for å holde deg igjen. Jeg angrer sånn.
Og nå sitter jeg her, helt alene, bærende på ditt barn som jeg må gå igjennom en rekke ting for å kvitte meg med for din skyld, og du gidder ikke en gang spørre hvordan det går med meg angående det.
Det å vite at en del av deg fysisk lever inni meg gjør ingenting bedre. Og jeg har ikke gjort annet enn å være snill; prøvd å være forståelsesfull. Invitert på film, Cafè, K1...

Hjelp meg, vær så snill. Prøv å forstå.
Jeg venter på deg... på oss. Alltid.

Porcupine Tree <3

fredag 6. mars 2009

Aldri er vi så ubeskyttet ovenfor lidelsen som når vi elsker.

- jeg er blitt hekta på sitater!
Alt jeg leser må jeg skrive ned; ordtak, setninger, dikt... you name it!
Kan ha noe med at jeg kan boken Erlend ga til meg i 7 måneders gave utenat ^^,
Jeg elsker deg sånn Erlend <3


Var på et ganske bra foredrag i dag, med Jan Bjarte - surfelæreren - han har alltid bra foredrag.
Og han sa som føler:
Det skal være gøy
å ta sitt eget liv
på alvor.


Jeg syntes den setningen var veldig bra, og den skal leses slik den står oppført. Da blir liksom perspektivet litt annerledes. Denne setningen er også fin; til og med himmelen hadde vært et helvette uten deg.

Men ingenting er som Shakespare:

O that infected moisture of his eye,
O that false fire which in his cheek so glow'd,

O that forc'd thunder from his heart did fly,

O that sad breath his spongy lungs bestow'd,

O all that borrowed motion seemingly ow'd,
Would yet again betray the fore-betray'd,

And new pervert a reconciled maid!

- William Shakespare - A Lover's Complaint.

Den er bare nydelig! Ingenting slår Shakespare. Sara Teasdale er heller ikke så værst.

I hoped that he would love me,
And he has kissed my mouth,
But I am like a stricken bird
That cannot reach the south.


For though I know he loves me,

To-night my heart is sad;
His kiss was not so wonderful
As all the dreams I had.

Sara Teasdale - The Kiss

Men nok om det. Jeg har farga håret idag... igjen. Nå er det knallrødt! Sånn, skikkelig! Mamma kommer til å klikke, men hey, don't care. Dess har jeg flere dreads. Sittet og tuklet med håret i hele dag, med god hjelp fra vinden xD

Jeg var nede på puben i går med Knut, Kjetil, Beate, Jacob, Ulf, Hilde og Madde. Det ble litt slitsomt, for plutselig var jeg litt for populær etter min smak.
"Kia, kom hit. Sett deg her!"
"Nei, kom og prat med oss, jeg må fortelle deg noe"
"Hei Kia, det var lenge siden sist!"
"Mart, gidder du..."

Øhm...

Jeg gikk hjem ganske tidlig, for maset ble litt too much.

Jeg tok meg den friheten av å dra på Kvadrat i dag - helt alene. Drit chill, bare sitte på bussen, gjøre akkurat det jeg hadde lyst til. Titta litt i butikker, tusla rundt i Sandnes og innom Fretex for å kikke på en sofa jeg vil kapre.
Ringte til mamma for å høre hvordan åpningen av FarrisBad gikk og hvordan forestillingen til James var. Pappa hadde visst vært dritings på Onsdag kveld da han var på Grang og hadde åpningsmiddag. Det syntes jeg han fortjente, for pappa er aldri ute! Og hvertfall nå som alt arbeidet og stresset med hotellet er over, passet det bra å skeive ut litt. Forestillingen var visstnok kjempe bra. Jeg er grønn av missunnelse, for jeg ville også se den. Men så er jeg stuck på Jæren, av alle ting. Hurra!

Vi hadde også fremvisning av bildene vi tok på stranda i går, og vikaren vår Ingeborg var kjempe fornøyd. Hun likte spesielt tankegangen og fremgangsmåten vi brukte. Tok en del creds for det. Hun sa også at resten av klassen burde bruke meg som modell siden jeg visstnok var så naturlig og se på, og virkelig kunne bruke kroppen foran kamera...
Jeg har blitt spurt, men jeg er ikke sikker på om jeg har lyst ettersom jeg har nok av andre ting og gjøre angående prosjektet selv. Me får sjå att.

I morgen skal hele skolen på kino! Vi skal se "Slumdog Millionaire" som Lørdagstema. Jeg har allerede sett den, så det er litt kjipt å måtte betale for den igjen, selv om den var bra er den ikke sånn type film du vil se en gang til rett etter du allerede har sett den. Men sånn ær'e!

Håret mitt er ubeskrivelig glatt, og jeg hater det! Jeg savner det bustete håret jeg hadde før. Da det var nedslitt og ødelagt av all gnukking på bussetene innover til Tønsberg eller hjem. Det var tider det. Pleide å sitte å tuppere håret uten at jeg selv la merke til det. Hendte at folk lurte på om jeg hadde kommet rett fra fylla da jeg møtte opp på skolen med det håret. Pulesveis eller fylla - enten eller. Russ '07, yeah!
Jeg hakke gredd håret mitt siden... jeg kan ikke huske sist, men det er lenge siden. Selv om hudkremer står øverst på lista, er håret et jenvt slækt care for meg.


Vi begynte morrasamlingen med en av de fineste Norske sangene. "Din Tanke Er Fri" Jeg blir alltid så glad når jeg hører den. Den får meg til å undre om tankene mine virkelige er frie, ettersom hvis du sier tankene dine høy ender det som regel med at du enten sårer noen, gjør noen glade eller forvirrer deg selv. Men så er det også sånn at hvis du ikke forteller noen om tankene dine, ødelegger det også. Jeg tør påstå at hvis du ikke deler dine tanker med noen, kan du ikke forvente at noen skal forstå deg. Jeg har lært det, på den harde måten, ved å ikke fortelle den ene personen som betyr utrolig mye for meg hva jeg tenkte på til en hver tid. Ikke det at du må fortelle alt, men det er greit å vise noe slik at andre vet hvor de har deg hen. Jeg skulle sagt så mye om hva jeg tenkte på, og glemme redselen for reaksjonen, men heller face den. Det er i grunn ganske modig gjort, og i og med at jeg ikke er en veldig modig person, følte jeg at jeg ikke hadde noe annet valg enn å holde kjeft.
Det angrer jeg veldig på. Hver dag.
For som sagt, jeg kunne ikke forvente at han ville forstå når han ikke visste noe. Jeg vet det nå, men nå er det for sent, desverre.
Derfor oppfordrer jeg alle som vil høre på meg å fortell de personene du bryr deg mest om hva du tenker - bare vær forsiktig med hvilke ord du velger og selvfølgelig tidsperspektivet. Men ikke glem - din tanke er fri. Bruk de før det er for sent, og lev med angsten!

Din tanke er fri

Din tanke er fri,
hvem tror du den fin
ner.
Den flykter forbi,
slik skygger forsvinner.
Den kan ikke brennes,
av fiender kjennes.
:/: Og slik vil det alltid bli:
Din tanke er fri! :/:

Jeg tenker hva jeg vil,
mitt ønske bestemmer.
I stillhet blir det til,
i ukjente drømmer.
Min tanke og lengsel
vil bryte hvert ste
ngsel.
Og slik vil det alltid bli:
Min tanke er
fri!

Og tvinges vi inn
bak jernslåtte dører,
da flykter den vind
som tankene fører.
Fordi våre tanker
kan rive ned skranker.
Og slik vil det alltid bli:
Vår tanke er
fri!

Norsk tekst: Alf Cranner
Tilegnet Amnesty

torsdag 5. mars 2009

Lykkeliten.

Agregat er det ordet jeg leita sånn etter her om dagen! Yeah, bedre sent enn aldri.

Jeg sto opp til morran idag, i koma selvfølgelig, som alle andre dager for tiden. Morrasamling og bla bla før fototimene. Knut, Kjetil og jeg skulle ikke ha agregatet før klokka tre tilfeldigvis, så det å stå opp klokka åtte var jo en kjempe idè! Bah! Helt fra klokka ni te halv tolv satt jeg og surra på PC'n. Jeg er ENDA ikke ferdig med å redigere ferdig bildene fra konserten til Slit på Skagerak Int. School. Jeg er heftig treig, veit jeg, men det er kun fordi Photoshop fucker opp PC'n min noe så jævelig.

Det blåser. Kraftig. Det har alltid gjort det på Jæren for så vidt, men etter tre uker hjemme har jeg en tendens til å glemme hvor jævlig det er å komme tilbake. Ingen vits i å ordne håret - vinden bare fucker det til, uansett.
Derfor fikk jeg den geniale ideen om å dra med alt fotoutstyret ned til BoreStranda for å ta bilder når agregatet var til vår disposisjon. Siden resten av klassen hadde brukt parkeringsplassen, og jeg er den heldigste som har gutta på min gruppe som er sterke, bestemte jeg det. Men da MÅTTE jeg være modell.
Ugh, jeg finnes jo ikke fotogen, what so ever. Men jeg dro på meg noe som flagrer (vi bruker den satans vinden for det den er værdt) og tok med noen skjerf og kjørte ned te stranda.

Fytti helvette! Jeg tror jeg tør påstå at litt av grunnen til at klærne mine fløy var at jeg skalv sånn!
Men det var gøy.
Fornuftig nok kom verdens beste setning ut av kjeften min:"Top Model Jæren - vinn frostskader i nesa og en sekk med gjødsel" xD


Her sjekker vi posisjoner, lys og vinden.


Jeg fikk streng beskjed om å smile : )


Ett av sluttbildene.
Resten ligger på Facebook og Nettby.




Vi har besøk på skolen igjen. Fra Solborg Folkehøyskole. Det er fotballkamp akkurat nå, faktisk, men jeg er for kald til å gidde å drasse ræva mi ut døra. Planen er å tømme varmtvannstanken ganske så snart. Men uansett, De skal visst være her til i morra (?) også er de fra en kristen folkehøyskole. Haha, vi på Jøren er onde, fordi vi har malt 666 og opp-ned kors på genserne våre. Yeah. Barnslig, sa du?

Jeg tror dette er den beste dagen på skolen siden jul. Etter en ganske så heftig tankerunde i går, har jeg funnet ut at jeg gidder ikke bry meg. Om noe. Jeg vet hva jeg vet, and so be it. Jeg har forklart og forklart til alt og alle gang på gang, så da gidder jeg ikke bry meg mer.
Satt ganske lenge på MSN med Marthe i går og fortalte henne et par ting jeg ganske kjapt angret på at jeg sa, men gjort er gjort, og det har ikke gjort noen skade. Uansett, så driter jeg faktisk i det. Jeg føler meg litt slem, men jeg har i grunn vært veldig, veldig snill uten å få noe igjen for det, så da syntes jeg det faktisk er på tide at jeg er litt care. Jeg vil jo ikke at Marthe skal ha dårlig samvittighet for noe som helst, og jeg har sagt til henne at dette var Erlend sitt valg og ikke hennes, og at hun kan ikke gjøre noe med det. Hva skulle skjedd da? At hun gjorde det slutt med Erlend? Hallo! Hvor stor er den fuckings sansynligheten for at han kommer tilbake til meg da? Null! Nada! Niks! Nei du, jenta mi, kos deg mens tiden er rolig. Nå har jeg hvertfall fortalt henne hvordan ting er for dagen, fordi hun spurte, og jeg lyver ikke. Så hvor mye dårlig samvittighet du ønsker å ha er ditt problem og ikke mitt. JEG skal i hvertfall ikke trekkes inn i det. Det er ditt og Erlend sitt problem, om så var.

Jeg så på "Black Books" med Jacob i går, fordi Jacob og jeg er kule som ser på Britisk humor. Det er alltid så deilig å være i nærheten av Jacob, fordi han holder ryndt meg og stryker meg i håret... også biter han meg i kinnet og på nesa, noe som ikke er fullt så kos. Selv om Jacob har kjæreste hjemme, og ingenting skjer mellom oss, er det ganske deilig og ligge ved siden av han i senga, under dyna og bare chille. Han kilte meg så jeg begynte å hikke, og jeg hikker ikke. Med mindre jeg er så glad at kilefølelsen og gladhetsfølelsen menger seg sammen og kødder med systemet. Ergo, jeg er glad!
Jacob er også den som er flinkest til å få meg i bedre humør når jeg er nedfor. Hvertfall her på skolen. Som for eksempel her om dagen, hvor jeg var helt ødelagt på grunn av lite søvn, masse tanker og følelser, så kom hAn bort til meg, ga meg en klem og hvisket "jeg er veldig glad i deg, Kia". Da blir jeg glad. Også får jeg søte meldinger av han. Sånn som i går, da jeg gikk forbi han utenfor internatet. Så kom jeg inn på rommet, satte meg ned ved PC'n, også gikk det sånn type 2 minutter så fikk jeg melding. "Du er så søt".

Nå er det en time til kveldsmat, og jeg savner broren min og Jonas veldig mye, sånn plutselig. Vet ikke helt hva jeg tenkte på. Kommer vel av at jeg er sulten, og da tenkte jeg på mat. Også er det snart kveldsmat. Så husket jeg plutselig på da James, Ole, Erlend og Glenn var på besøk på skolen og vi spiste kvelds. Og når jeg tenker på James, tenker jeg på Jonas, siden de to er ganske like sympatiske ovenfor meg.
Hmm. Ja ja, 21 dager til jeg skal hjem, hvertfall. 3 uker i dag, tenk!

Jøsseball'ass!

onsdag 4. mars 2009

Urolighetens skygge.

Det er ikke ofte jeg ber om hjelp til noe, men nå tror jeg at jeg trenger det.

Jeg er ikke helt sikker på hva det er, men jeg er så urolig. Nesten nervøs. Kan godt hende det har noe med det som skal skje med meg om ikke så lenge, eller fordi jeg er engstelig for hva jeg har sagt.
Kanskje jeg skulle ha gjort noe jeg enda ikke har gjort? Eller kanskje jeg bare er sånn akkurat nå?

Noe er det i alle fall, og det går ikke vekk.

Jeg er redd. Redd for mine ord, mine tanker, mitt kroppspråk. Redd for meg selv. Mine følelser, min lengsel, min smerte. Redd for fremtiden, redd for det som er nå. Redd humørsvingningene mine. Redd for alt jeg spiser. Redd for søvnen. Redd for drømmen jeg drømmer. Redd for håpet mitt, ansiktet ditt. Redd.

Jeg føler meg ikke helt bra. Hodet mitt spinner som om jeg skulle være full, og om ikke jeg tar helt feil blir du ikke det av melk fra matsalen. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Aller helst vil jeg bare forsvinne en stund. Være borte litt. Null kontakt med folk. Helt alene. Ute. Inne. Ett sted hvor ingen finner meg. Også vil jeg bli så lenge at folk begynner å savne meg, nesten så mye at de blir bekymra.

Jeg vil vekk herfra. Og jeg er ikke sikker på om jeg vil tilbake til det gamle. Eller tilbake i det hele tatt.

Det er kaldt. Både ute og inne. Det hjelper ikke å ta på klær. Ei heller å skru på ovnen. Dyna mi lukter rart, og den vekker minner. Puta mi kan bare henge seg og bamsen min Karl-Erlend er null trøst.

Kan ting bli værre enn det det er nå?
For da orker jeg virkelig ikke mer.

Jeg vil hjem. Hjem til James og katten min. Hjem til senga mi. Hjem der jeg bor.
Jeg skulle aldri dratt hit. Jeg skulle aldri gått med på det. Jeg skulle blitt hjemme...

I Påskeferien skal den første uke gå til å være alene. Jobbe med prosjektene mine og bare være meg selv. Kanskje jeg lærer noe?

Jeg skal også holde meg unna Kongegata hele ferien. Unna eventuelle konserter eller happenings. Jeg skal strande meg trygt og godt hjemme på rommet mitt, muligens være litt hos Ella. Til nød ta en kaffe med jentene. Gå en tur med Ole. Sånne trygge ting der jeg ikke kan være i veien. For noen.

Bursdagen min skal ikke feires, for det vil jeg ikke. Jeg skal ta meg en tur til Oslo og besøke mormor. De eneste som får holde meg med selvskap 24/7 er familien min og kameraet mitt. Ingen andre.

Jeg vil være alene.


Jeg elsker deg, Erlend <3




We are a fucked up generation.

Jeg skulle til å skrive noe, men så datt jeg ut...

Det blåser mye ute, i alle fall, om det er av interesse å vite.

**

Jeg har i grunn ganske mye jeg skulle ha sagt. Men siden jeg er mye smartere og mer snartenkt nå enn før, velger jeg å holde kjeft. Aller mest vil jeg bare grine foran deg og fortelle hvor høyt jeg elsker og savner. Men jeg vet at det er til ingen nytte. Da ødelegger jeg bare - igjen.
Dess vet jeg ikke hva som er lurest at du vet eller ikke vet.
Det fucker opp at du ikke vet noe, men det fucker nesten enda mer opp at du vet det lille du vet.

Alle vet jo at hvis jeg virkelig vil, kan jeg ødelegge forferdelig mye.
Men det nesten ingen vet er hvor mye jeg sliter med å holde meg på matta.
Ikke det at jeg ønsker å ødelegge. Tvert i mot. Jeg tror bare jeg prøver for hardt sånn at det backfires.
Og det er virkelig ikke meningen. Virkelig ikke.

Det er mye jeg kunne spurt av deg. Mye jeg kunne sagt jeg ønsket du ville gjøre for meg. Men jeg er ikke sånn. Jeg har aldri vært det, aldri blir jeg det heller. Ting skjer av en grunn, og selv om det er flåsete på alle mulige måter, har jeg enda håpet i mitt hjerte. At en dag vil alt gå bra. At en dag vil vi alle skjønne mer. At en dag blir ting som de virkelig skal være. (Og da mener jeg ikke det det ser ut som). Men det virker som at noen av oss henger i en tynn tråd, mens andre slenger fra den ene siden til den andre. Og siste mann - ja, hun er vel mer eller mindre bare uaktuell.

Jeg gjør ting bare vanskeligere for meg selv, men som sagt, det håpet mitt. Det lille som holder meg stødig nok på bakken gjør at jeg gjør det jeg gjør. Det er ingen hemlighet - jeg vil ha han tilbake. Men det er heller ingen hemlighet at jeg setter han før meg selv. Og så lenge han har funnet noen han kan ha det mye bedre med enn med meg, har jeg ikke noe annet valg enn å være fornøyd. Selv om det skjærer. Selv om det er ytterst for jævlig. Selv om jeg ikke orker den smerten mer. For jeg kommer ikke over deg.

Det er som broren min sa en gang;
Kjærlighetssorg er som en tatovering.
Det gjør jævlig vondt i starten, går over etter litt behandling, men den vil alltid være der...

På en side er det helt riktig. Men for min del er det helt feil. Jeg har 6 tatoveringer, og alle sammen har grodd etter ett par dager. Men det er metaforen som jeg må leve etter. Hvis jeg klarer å leve igjen.


Jeg elsker deg, Erlend <3

tirsdag 3. mars 2009

Remember me? - Special needs.

I dag har det vært en forholdsvis grei dag.
Jeg er utrolig flink til å ordne opp i ting for tiden, merker jeg. Unasett hva det er, fikser Mart det. Det er chill.

Mobilen min er fortsatt ikke stabil. Når den først skrur seg av, er den død... - lenge!
Og når jeg omsider får skrudd den på igjen, er det alltid 1. Januar 2000 kl 00:00. Møkk!
Jeg trenger en ny en. Nå!

Det er Tirsdag, tror jeg, og jeg har hatt min første kortime på lenge! Ah, vi skal visst spille inn noen sanger i studio, brenne det på CD og ha den med hjem som ett minne. Så lenge vi kan synge Tir na Noir er jeg meget fornøyd.

Hurra!

Klesskapet mitt på skolen er nokså tomt, ettersom jeg har raida det for alt av klær, hivd det vekk og vært kjempe flink til å ikke erstatte de med noe nytt. Ikke at det hadde vært så lett ettersom jeg har nada med cash, men det er utrolig hva jeg kan finne på. xD

Jeg ha vært en del med Marita i dag. Det er alltid så koseig å være med henne. Først så fyrte jeg opp "Ekko" på PC'n som vi lo en del av, og senere så vi på "Seaside Rendezvous
" fra "Spor". Herreminn vi lo så vi grein, alle de fire gangene vi så den. Tror nok Hege, romvenninna mi syntes vi var nokså "smarte" der vi satt og tørka tårer.


Jeg er døds sliten og jeg vet ikke hvorfor. Også har jeg gått rundt og knasket på alt mulig rart i hele dag. Makan til munch har jeg ikke hatt på drit lenge. Jeg vet jo hvorfor, men jeg er ikke vandt til å spise så mye mat. Hvertfall ikke hele tiden. Så det er jo litt uvandt. DET problemet er ganske så snart ute av verden. (Takk for praten, forresten. Og tusen takk for støtten <3)

Neste uke begynner morroa. Da er det en to - tre ukers periode med prosjekt a la Fashion. Guh, jeg gruer meg. Det er ikke min sterkeste side, for å si det mildt. Jeg liker meg aller best liggende oppå en scene med kamera foran nesa og knipse i vei. Mer actionfyllt for min del. Men må man så må man.
Ukene etter det prosjektet, er det enda ett prosjekt hvor vi skal fotografere en lokal-kjendis. Fra nærområdet. DETTE nærområdet. Jeg vet jo ikke om noen. Men da vi fikk vite at siden prosjektukene er i Påskeferien, kan vi bruke lokalkjendiser på hjemmefronten, velger jeg å tro at broren min er kjendis xD

Vi hadde også foredrag idag. Om papirdukker! What the hell! Jeg velger å ikke gå dypere inn i det emnet, ettersom jeg har nokså mye negativt å si om det. Men likevel; what the hell?!


Silje, min gamle romvenninne hadde kjøpt et veldig fint armbånd til meg fra Malaysia. Det hadde jeg ikke forventa, derfor ble jeg nok ekstra gla' da hun kom tuslende bort i korridoren i går ettermiddag.
"Hællæh" (Hun er fra Stokke) "Mærtis, jæ har en gave ter'æ"
"Que? Gave. Til meg?"
Jeg fikk litt dårlig samvittighet siden jeg ikke hadde noe til henne.
"Jææ, du sa jo at du ønska'ræ ett årmbånd. Sorry hvis du ikke liker'e, men de hadde ingen annen farge"
Jeg liker det veldig godt. Og fisken hennes lever enda... : P

Senere den kvelden så Jacob og jeg på "American Pie - Band Camp" Huhei hvor det går. Den suger jo pikk, men det er morsomt å le. Og siden filmen vi så hadde lite betydning ettersom jeg bare ville henge med han, var alt helt flotters. Jeg sovna i senga hans etter filmen. Flaut. Og jeg som hadde lagd popcorn og greier, på gamlemåten. I gryte!

I morgen skal vi ta bilder hele dagen. JA, hele dagen. Helt til kvelden en gang. For vi må dele på en slik fin en maskin-sak som bråker og gir strøm. Husker ikke hva det heter i farta. Vi er jo 14 stykker i klassen, o hvis alle skal ta bilder etter forskjellige lyssettinger, tar det litt tid. Og vi har denne greia til disposisjon frem til Torsdag eller no'. Lyssetting er gøy å lære seg, for jeg kanke en dritt.

Jeg kan forsåvidt ikke mye av noe, fant jeg ut...

Nå skal Mart bart sove, kjenner jeg. Og siden jeg bare har prata piss og fanteri i dette innlegget, er det på tide å stoppe.

Takker hvertfall folket for en kjempe hyggelig ferie. Dere er så go'e, alle mann alle. Love you! Yeah.

Spørs om mobilen min gidder å holde ut til i morra tidlig så den kan vekke meg, siden den ikke gjorde det i dag. Fuckings pålitelig! Maan!

Jeg elsker deg, Erlend <3

Min lille tragedie.

Jeg vet veldig mye om deg.
Kanskje litt for mye. Men det var ikke min skyld.
Jeg ba ikke om å få vite noe, likevel vet jeg veldig mye om deg.

Jeg vet hva du er. Hvor stor du er. Hva du heter.
Jeg vet til og med når du skal dø.
Jeg vet hvordan du ser ut akkurat nå.

Du er ca 40cm lang.
Du er en jente.
Du heter Leah og du skal dø 25. Mars 2009.

Du får aldri oppleve denne verdenen.
Du får aldri oppleve det gode som skjer.
Ei heller det onde.
Du får aldri treffe meg.
Eller familien min.
Jeg får heller ikke treffe deg.

Det syntes jeg er greit.

For selv om jeg er knyttet til deg,
Fordi det er ikke noe annet å gjøre med det.
Vil du for alltid være min lille tragedie.

Bare min.