onsdag 28. januar 2009

Sceneteppet opp. Sceneteppet igjen.

Ukens tredje forestilling er ferdig, five more to go.
Jeg begynner å bli en smule lei av samme greia. men det er morsomt å se reaksjonene på alle de små barna (8 - 10 klasse).

Jeg sto opp idag for å gå å legge meg igjen. Jeg sov så mye som 2 timer i natt. Det er det ansiktet som jeg ser for meg hver gang jeg lukker øynene som ødelegger alt for meg. Også selvfølgelig smertene fra foten min som siger oppover ryggen hver gang jeg så mye som beveger på det.
Jeg aner ikke hvordan jeg har fått det til, men jeg har en aldri så liten anelse...

Knut har planlagt å dope meg på Burn og popcorn idag, samt Muse på full guffe i bilen og røyken i hånda. Han mener jeg trenger å smile litt mer, og for han virker det som om jeg virkelig smiler når jeg får i meg sukker.

Skjønner ikke hvor han får det fra.

Jeg har lest ferdig "New Moon". Det tok overraskende lang tid. Jeg begynte på Torsdag og ble ferdig i går. Mulig fordi jeg ikke leste noe i helgen. Allerede frem til nå har jeg lest 67 sider av "Eclipse", fordi Knut er en engel og kjøpte boka til meg. Jeg har nada med cash for tiden, så han lånte meg 100 kr.
Men jeg må være sparsom, ellers kommer togturen hjem om 10 dager til å drepe meg.

Jeg lurer på hva som skjer neste uke, når jeg tenker meg om. For da er endelig den helvettes kabareten over, og det er meningen det skal være vanlig skole. Nå som safarituren til Sri Lanka heller ikke blir noe av på grunn av borgerkrigen, ser det ut til at jeg må bruke nettene fremover til å pakke. Hurra, jeg GLEDER meg. Virkelig.

I kveld skal jeg bake brownies med Karin og gjengen. Vi skal visst fyre opp en skrekkfilm etterhvert også. Det tror jeg kan bli koselig, for jeg trenger å okkupere tankene litt med noe annet.

Jeg spiller forresten litt piano også. Selvlæring ettersom jeg ikke kan hverken trene eller danse på en måned, og jeg ikke tør å spørre Johny om han vil lære meg piano også. Så langt har jeg lært meg den lette versonen av "Bella's Lullaby". Jeg er litt flink også, da.






Jeg vil hjem. NÅ!

tirsdag 27. januar 2009

Two worlds.

Da jeg våknet til morran i dag visste jeg at jeg kom til å være i et undrende humør.
Den tankestreifende Kia har vendt tilbake!
Jeg klarer ikke helt bestemme meg for om det er den verdenen jeg har skapt i hodet mitt som er best i forhold til den virkelige verdenen jeg lever i.

Det er to perspektiver.

I mitt hode har ingenting forandret seg. Jeg er hjemme, det er sommer og jeg opplever de tingene jeg hadde drømt om å få oppleve den sommeren som var. Ikke de store tingene. Bare være i nærheten av deg. Sitte på stranda på Gon med pils og grillmat. På grasset utenfor THVS. På taket på K1. Broren min er der, alle vennene mine. Alle ler og smiler, og de få men nokså store bekymringene som bar nag på oss er lagt på is for sommeren.
De gode turene vi gikk i skogen. Den tiden vi bare lå ved siden av hverandre i grasset og snakket om ingenting. De sene kveldene på terrassen med stearinlys og ulltepper. De sangene vi sang i kor, falsk eller ikke. Alle vannkrigene vi hadde. Alle smilene som spredde seg over kinnene mine hver gang du så meg i øynene. Alle nettene jeg lå tett inntil deg selv om det var for varmt under dyna. Alle tårene jeg ikke gråt. All vinen vi drakk, filmene vi så. Middager vi spiste med familiene. Alle bildene som ble tatt. Den interne humoren bare vi forsto oss på. Alle minnene... All kjærligheten.

Den virkelige verdenen er ikke den samme.

Sommeren er over, og det virker ikke som om noen av de tingene som sitter fast i hodet mitt har hendt en gang i tiden. Det er kaldt ute. Hverdagen er stressende og slitsom. Det ansiktet som en gang i tiden ga meg den beste tryggheten er borte. Der jeg en gang følte meg trygg er overbelastet med falsk trygghet. En slik trygghet som gjør at hodet mitt spinner hver gang det går opp for meg hvor skjør den egentlig er. Alle de personene jeg satte min lit til er for langt borte fra meg, og jeg må finne nye metoder å tømme innholdet mitt på. Det forrige halvåret gikk for fort til at jeg kunne innse hva jeg virkelig gikk glipp av. Hadde jeg kunnet sett hva som foregikk, hadde jeg for lengst skaffet meg en ny trygg havn å feste meg til. Bakken her er skjør og i ubalanse. Om det muligens er mine bein som ikke er stødige nok til å stå rolig, vet jeg ikke. Jeg vet bare at jeg ikke står i ro selv om jeg skulle ønsket det. Det å stoppe opp litt for å se på meg selv fra utsiden, tør jeg ikke. Ikke enda. Innert inne vet jeg hva jeg vil finne, og jeg er ikke sterk nok til å finne ut av det. Da må jeg først komme hjem. Til min stein. James. Sånn at han kan ta meg i mot når jeg omsider faller om.

Jeg bærer to ansikter. Den ene forteller omverdenen at alt er bra. At ingenting er galt, at alt er som det skal. Men når folk ikke ser, vet jeg at det bekymrende blikket som sitter limt fast i ansiktet mitt lyser frem. Jeg ser gammel ut i speilbildet mitt, men bildene som blir tat av meg viser noe helt annet. Bare jeg kan se hva som skjuler seg bak øynene mine. Hvilke tanker jeg bærer på, hvilken frustrasjon som sitter klemt fast mellom lungene på meg. Jeg ler og smiler hver dag, har det gøy, men jeg er også verdensmester i å skjule mine innerste tanker. Sånn at ingen andre enn jeg blir såret av meg selv.

"Jeg klarer ikke helt bestemme meg for om det er den verdenen jeg har skapt i hodet mitt som er best i forhold til den virkelige verdenen jeg lever i."

Fordi jeg kan ikke bestemme det selv. Fordi det er ikke opp til meg selv alene.
Den verdenen i hodet mitt er ingen fantasi, men den er heller ingen realitet. Den verdenen jeg lever i nå er mer realistisk, men likevel ikke. Fordi jeg kunne gjort så mye mer for å slippe å vandre sånn mellom to verdener. Fordi det som skjer nå, er nå, og det som var før kommer aldri tilbake. Fordi det som en gang var mitt, ble tatt fra meg. Fordi jeg skulle gitt slipp tidligere...

Nå er det jo også sånn at jeg er mer en drømmer enn en realist. Realiteten er ikke noe for meg. Den har aldri vært det. Utenom når realiteten blir som drømmene mine. Det skjer jo ikke så ofte, men når de gangene kommer, har jeg ikke noe hode. Jeg savner den følelsen. Jeg savner å slippe å leve to steder samtidig. Det er så mye vanskligere å holde track av tiden - alt det som foregår. Også får det som regel fine minner som jeg slipper å fortrenge. Sånn som jeg har gjort nå.

Det er tryggere å leve i nået enn å se seg tilbake. Hvertfall når du ikke har noe å se frem til.


Fire and Ice

Some say the world will end in fire,
Some say in ice.
From what I've tasted of desire
I hold with those who favor fire.
But if I had to perish twice,
I think I know enough of hate
To say that for destruction ise
Is also great
And would suffice.

Robert Frost



søndag 25. januar 2009

Strangest stranger.

Det har vært en rar dag...

Jeg tror jeg stort sett har sittet stille og sett blomstene på skrivebordet mitt visne.

Ellers har jeg lest i boka mi.

Jeg er en smule klein også...

Var på Bryne fra i går til i dag, og jeg er ikke helt sikker på hva jeg føler angående det. Fikk liksom ikke ristet av meg den følelsen av at noe var galt. Martin kunne liksom ikke fortet meg nok ut døra da jeg ble henta. Og, helt ærlig, var det greit for meg.

Det var veldig hyggelig da, til å begynne med - jeg styrta ned en 1/2L rom. Ingen andre som takla å drikke det, så da fikk jeg den helt for meg selv. Jeg likte spesielt ansiktsuttrykkene til folka da jeg dro, i et smule beruset tonefall, "why's the rum always gone?"

Natten derimot, var kollossal. Jeg fikk ikke sove. Jeg tror jeg også krangla litt med Martin. Vi begynte å prate. Jeg satt på sengekanten, og jeg med vilje ga han den følelsen av at han ikke kommer til å nå helt inn til meg.
Han spurte hvorfor jeg ikke var som de aller fleste jenter - ute etter oppmerksomhet, kosete, klengete og så videre. Jeg sa det at jeg ikke tør gi for mye av meg selv før jeg føler meg 100% trygg på en person - ettersom jeg har gitt for mye, for mange ganger.

Jeg tror ikke han likte svaret. Han ble helt stille. Også sovnet han.

Tankene mine vandret en tur med kroppen min på slep i natt. Jeg tror jeg gikk fra Bryne til Klepp, og tilbake. Barbeint. For jeg fant ikke skoene mine.

Jeg er redd. Han minner meg for mye om en person han ikke skal minne meg om. Jeg undrer; er Martin bare en erstatning eller et tomrom som skal fylles? Det er så rart, fordi jeg har ikke hatt den følelsen enda. Hvertfall ikke før nå, før sent i natt da vi snakket sammen. Da så jeg hvor like de var.

Jeg vil ikke ha det sånn...


In other news. Jeg har spist for mye snop denne helgen, så jeg har danset i 4,5timer og jogget meg en tur. Da jeg jogga havna jeg midt oppi skytedramaet som var nede i Klepp sentrum. Nedover den gata puben ligger.
Jeg jogget bortover veien, da to politibiler kjørte forbi i full fart. Og da jeg hadde løpt ca 30m forbi huset, hørte jeg ett skudd! Det løp en politimann bort til meg, for jeg hadde stoppet opp i sjokk. Han sa jeg skulle legge meg ned på bakken.
Da "faren" var over spurte han meg om navn og adresse, og hva jeg gjorde her borte. Jeg sa jeg var på joggetur og at jeg ikke ante noen ting. Han ba meg dra tilbake til skolen og holde meg inne...

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=546508


fredag 23. januar 2009

Hatred.

Denne dagen begynte i grunn veldig bra, helt til den selvfølgelig ble ødelagt. Nå er jeg ikke i humør til noenting, bortsett fra å få ting i litt perspektiv. Jeg skippa kortimen for dette. Kor er det ene faget jeg faktisk liker, og jeg skipper det fordi jeg er drit sur. Det sier litt...

Egentlig har jeg ikke lyst til å skrive om det heller, men jeg vet at jeg trenger å få det ut, for ellers kommer det til å ødelegge dagen for ganske mange.
Det er veldig lenge siden jeg har vært så forbanna som nå. Egentlig er det en veldig dårlig grunn, når jeg tenker meg om, men siden det ikke bare har gått utover meg, men faktisk andre mennesker jeg stoler på, er glad i og setter veldig stor pris på blir jeg helt rabiat.

Så derfor velger jeg å ta fjortiss-veien og blogge om det, fordi jeg VET du vil lese det...

Jeg syntes det er unødvendig at du blander inn kameratene dine som igjen blander inn andre mennesker som jeg har til felles med dine venner. Det å sende brev til en jeg går på skole med på nettby for å spørre om jeg prater dritt om deg er ganske patetisk. Hvertfall når det påstås at jeg slenger ut rykter! Hva faan! Jeg bor en 9 timers togtur unna deg nå, jeg har gått videre og har overhodet ingen interesse i å vite hva du driver med for tiden. Jeg aner ikke hvem du er mer. Aner ikke hva som skjer i livet ditt, så da er det ufattelig vanskelig å sette ut rykter om deg. Da er det jo altfor lett å gjennomskue sannheten, vel?
Dessuten, hva får jeg igjen for det? Du kan ikke mene at jeg virkelig er villig til å synke så dypt at jeg faktisk vil ødelegge for deg? Hadde jeg villet det, hadde jeg med vilje gjort større skade enn det jeg allerede har gjort, og merk deg; jeg ordnet opp i det. Jeg skværa ikke opp med Marthe kun for min del - det var mest for din skyld, fordi jeg vil ikke du skal ha det vondt. Og det vet du!

Men takk, tusen takk skal du ha. Du har, enda en gang, ødelagt dagen min. Setter veldig pris på det...

Down to you,
You're pushing and pulling me down to you.
But I don't know what I,
Now when I caught myself, I had to stop myself.
I'm saying something that I should have never thought.
Now when I caught myself, I had to stop myself.
From saying something that I should have never thought of you, of you.

You're pushing and pulling me down to you,
But I don't know what I want,
No I don't know what I want.

You got it, you got it,
Some kind of magic.
Hypnotic, hypnotic,
You're leaving me breathless.
I hate this, I hate this,
You're not the one I believe in.
With God as my witness.

Now when I caught myself, I had to stop myself,
I'm saying something that I should have never thought.
Now when I caught myself, I had to stop myself,
From saying something that I should have never thought of you, of you.

You're pushing and pulling me down to you.
But I don't know what I want.
No I don't know what I want.

Don't know what I want.
But I know it's not you.
Keep pushing and pulling me down,
But I know in my heart it's not you.

Now when I caught myself, I had to stop myself,
From saying something that I should have never thought.
Now when I caught myself, I had to stop myself,
From saying something that I should have never thought of you.
I knew, I know in my heart it's not you.
I know but now I know what I want, I want, I want,
Oh no, I should have never thought.

torsdag 22. januar 2009

Times like these.

Lesehest.

Jeg sitter i godstolen min på skolen og leser i boka mi. Jeg er helt oppslukt! Den er så sinnsykt bra. Jeg kjøpte etterfølgeren til Twilight, nemlig New Moon på bokhandelen i går, og jeg er nesten ferdig med boka. Noe sier meg at jeg må ringe til mamma igjen og spørre om hun vil kjøpe neste boka til meg, så jeg kan sitte og lese den på toget. Det skjer ikke at jeg klarer å spare på lesingen. Ikke nå, hvertfall.
Det skjer så mye spennende, hele tiden. Edward og familien har dratt fra Forks fordi Belle kuttet seg på ett papir da hun feiret bursdagen sin hos Cullen's, og da flippa det for Jasper da han så blodet, så alt ble jo bare kaos. (veldig lett fortalt). Ah, det er så spennende!
Thomas har jo filmen på Mac'en sin, og gjett hvem som får den etterpå ^^,
Da kan jeg se på den på toget.
2 hours were just killed :P

Beate og jeg bakte kanelsnurrer i går, også lagde jeg middag til henne, meg, Knut og Marita. Det skal jeg idag også fordi jeg syntes det er så koselig å sitte på kjøkkenet med de og bare prate, le, spise og drikke. Ble jo sittende på kjøkkenet med Beate ganske lenge i går, og etterhvert kom det flere inn fordi det luktet så godt etter bakingen. Jeg hadde tent lys, dekket på glass og Beate hadde lagd isbiter. Kjempe koselig.
Jeg liker å lage mat og å bake, men er ikke veldig fan av å spise det etterpå. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg får en sånn deilig følelse av å se andre mennesker nyte maten jeg har laget; at folk blir mette. Er litt tilfredsstillende i grunn.

Jeg er glad jeg begynte å lese igjen. Siden jeg begynte på skolen har jeg lest 7 bøker (inkluderer ikke teoriboka xD), og alle bøkene har forskjellige sjangrer - alt fra krim, roman, grøsser, romantikk, fantacy og fiction. Den beste boka jeg har lest til nå, sånn sett bort fra "New Moon", må være "Drageløperen". Den er kjempe fin. Anbefales til alle. Jeg har også begynt å skrive igjen. Jeg skriver en novelle om en som forelsker seg i fotografen sin, men kjærligheten gjenspeiles ikke, så historien blir bygget opp på hva personen må gå gjennom for å få fotografen til å legge merke til han. Veldig morsomt. Det er gøy å skrive. Mamma som fikk meg til å tenke på å skrive igjen. Det er noen år siden sist jeg skrev noe som helst.

Jeg har fortsatt litt problemer med å knytte meg til Martin. Jeg er ikke i tvil, jeg har dype følelser for han, men det er den engstelsen for å sitte alene som jeg frykter mest. Jeg burde vel i grunn stole litt mer på meg selv, for ikke å snakke om Martin. Også love meg selv og falle litt dypere inn, men ikke for mye fordi ingenting varer evig. Jeg burde lære meg selv å leve litt mer i nået, og ikke engste meg for fremtiden. Kanskje ikke planlegge for mye fremover, ikke tenke på det for da har jeg ingenting å frykte. Jeg vil jo at han skal ha en innflytelse på meg, men jeg vet ikke helt om jeg er klar for en veldig stor innflytelse riktig enda. Men jeg er veldig glad i Martin. Det er jeg.

Jeg gikk ned til lunch i sta, satte meg ned ved siden av Beate sammen med Knut og Kjetil. Så sier Beate; "Duu, forestill deg at du har svelget froskesperm. Også vokser deg frosker inni deg, og hver gang du raper så lager det kvekke-lyder". Jeg trodde jeg skulle dø av latter, for ikke å snakke om å sette poteten i halsen. Her kjører vi Danske-stil for alle penga.

Jeg tror jeg har senebetennelse, fordi jeg har sykt vondt i beina. Sånn, jeg får plutselig krampe i leggen når jeg går og da knekker jeg sammen. Og da detter jeg og får vondt... Yeah!
Jeg må også kutte ned på inntaket mitt av sjokomelk. Det er ikke bra. Cola har jeg kuttet ut for lengst, drikker det bare i helgene eller når jeg er klein. Tror forsåvidt at sjokomelk er erstatningen min for cola xD

Nå må jeg lette på ræva så jeg får gjort det jeg skal gjøre idag, som egentlig skulle ha vært gjort ferdig på Tirsdag : P

Jeg gleder meg til jeg skal hjem <3

onsdag 21. januar 2009

Powertool.


Jeg sliter! Med skrivesperre! Det er ikke bra. Faan! For jeg må gjøre ferdig innlegget til programbladet for kabareten - og jeg har skrevet to ord "Jæren Folkehøgskule..." MAAAN!

Det er Onsdag. Ukene går veldig fort for tiden. Og jeg som hadde regnet med at det skulle ta sinna lang tid hele fuckings kabaret-jobbinga, men premieren er allerede til Tirsdag! Også er det straks fjorårstreff - og jeg skal jobbe. Hurra!
Har også bestilt, eller pappa har, for jeg har nada med penger, festivalpass til Hove ^^, Jeg gleder meg! "Bring me the Horizon" kommer, og de er sykt kule xD
Vi er en hel gjeng som skal ta turen dit i år, så jeg VET at denne årets festival kommer til å bli mye, mye bedre en fjorårets. Ikke det at det var kjipt i fjor, men nå er vi flere, og da skal vi danne vår egen camp.

25 dager til jeg skal hjem, elns. Og utplasseringen min begynner dagen etter at jeg har landet i Larvik. Mamma, 08:15 skal jeg på jobb. Jeg gruer meg litt, for det er skummelt. ØP liksom. Æh, ja, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre der borte. Kankje jeg bare skal loke rundt, kanskje jeg bare skal ingenting. Lurer på om jeg får lov til å skrive noe? Det hadde vært arti.

Jeg får masse, masse besøk fremover også - sånn helt til sommerferien. Martin kommer en snartur i Februar. Marita har sagt at hun skal besøke meg i Tønsberg i sommer og ha Lasagne/hvitvin kveld med Beate og meg. (Tønsberg-Beate), også kan jeg ikke få sagt hvor mye Knut gleder seg til å rassere Vestfold generelt xD
Jeg skal også en tur til Haugesund og til Kragerø i løpet av sommeren.

Sommer'n '09 <3

I går var den beste dagen min på lenge. Jeg slapp å lage middag, for en gangsskyld! Beate lagde lasagne til Rune, Marita og meg, også spiste vi is og drakk cola og bare mimra. Senere på kvelden dro vi på Kino på Sandnes
- jentene hadde ikke sett Twilight!
Vi fikk med oss Martin også, så da var det jo straks en helaften for meg : D
Marita var ikke lite hyper i det hele tatt. Det smitta meget raskt over på meg, så, ja... Jeg ler enda.

Det var jo et hælvettes vær i går også. Det begynte å tordne av alle ting. Mens det snødde! Magawd!
Det er fortsatt skikkelig dårlig vær, fordi nå har strømmen på skolen gått. Det er mørkt, både ute og inne, og vinden lager skumle lyder.
Det er en del sykdom på skolen også for tiden. Mye influensa, virker det som. Regner jo med at jeg er så heldig at jeg får det på veien hjem xD
Hurra!

I dag skal jeg på Kvadrat med Marita og Beate. Også skal jeg danse, spille fiolin, og ha sladderbadstu på kvelden. Diggbart!

Livet kunne ikke vært bedre enn det er nettopp nå. Selv om det bokstavelig talt er mørkt over alt.
Jeg gleder meg til etterpå. Jeg gleder meg til i morgen. Jeg gleder meg til helgen. Jeg gleder meg til jeg skal hjem. Jeg gleder meg til UKM. Jeg gleder meg, generelt sett. Yay ^^,

søndag 18. januar 2009

Sunday mornings.

Circling your, circling your, circling your head,
Contemplating everything you ever said
Now I see the truth, I got doubt
A different motive in your eyes and now I’m out
See you later
I see your fantasy, you want to make it a reality paved in gold
See inside, inside of our heads (yeah)
Well now that’s over
I see your motives inside, decisions to hide

Back off I’ll take you on
Headstrong to take on anyone
I know that you are wrong
Headstrong we’re headstrong
Back off I’ll take you on
Headstrong to take on anyone
I know that you are wrong and this is not where you belong
I can’t give everything away
I won’t give everything away

Conclusions manifest, your first impressions got to be your very best
I see you’re full of shit, and that’s alright
That’s how you play, I guess you’ll get through every night
Well now that’s over
I see your fantasy, you want to make it a reality paved in gold
See inside, inside of our heads (yeah)
Well now that’s over
I see your motives inside, decisions to hide

Back off I’ll take you on
Headstrong to take on anyone
I know that you are wrong
Headstrong we’re headstrong
Back off I’ll take you on
Headstrong to take on anyone
I know that you are wrong and this is not where you belong
I can’t give everything away
I won’t give everything away

I know, I know all about
I know, I know all about
I know, I know all about
I know, I know all about your motives inside, and your decision to hide

Back off I’ll take you on
Headstrong to take on anyone
I know that you are wrong
Headstrong we’re headstrong
Back off I’ll take you on
Headstrong to take on anyone
I know that you are wrong and this is not where you belong
I can’t give everything away
I won’t give everything away



Jeg er sånn type overredusert idag, og jeg skjønner ikke hvorfor. Denne helgen har jeg hatt fri fra jobb så jeg har i grunn bare chilla'n. I går var jeg en tur på Bryne med Martin, men jeg drakk ikke så mye fordi jeg hadde så vondt i alle leddene mine og jeg var sliten. På skolen skjer det jo ingenting annet enn å tusle rundt i korridorene og innom alle klasserommene for å ta litt bilder, sette seg på PC'n og redigere for så å legge de ut på nettsia vår.
På Fredag gikk jeg og la meg kl 11 på kvelden, sto opp kl 9 dagen etter, og etter skolen sov jeg en time. I dag våknet jeg halv to, enda jeg sovnet på fanget til Martin i 1 tiden.
Jeg sover sånn type 10-11 timer hver dag, men enda har jeg ringer rundt øynene som normalt ville sagt "jeg sover ikke, jeg er zombie". Jeg skjelver i fingrene mine konstant også, også er jeg svimmel og hodevondt hele tiden. Pulsen min er til helvette. Jeg tok den på meg selv i går, og jeg talte til 189 slag på ett minutt. Noe sier meg jeg burde dra til legen og ta den der testen jeg ikke turte å ta i høstferien. *shrugs*

Rommet mitt lukter gammel pub. Hege var ganske så dritings i går, og ryktene sier hun hit it off med Tommy xD
Stakkars, hun sjangler enda.
Det var visst en del folk ute på byen i går. Typisk det at når jeg ikke jobber er jeg for sliten til å gå ut, men da skal alle ut. Knut og Kjetil var i Stavanger. Marita var i Haugesund. Jacob og resten av folka var på puben, og resten av de folka igjen var enten på Bryne eller på privatfest. Selv satt jeg inne med en flaske vin (som jeg kun tok to glass av) sammen med Martin og søstra hans med noen folk og samboeren hennes.
Det er sånne settinger jeg ikke takler. Jeg aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Masse ukjente folk som ikke snakker norsk i det hele tatt, og som viser total uinteresse for noe annet enn seg selv. Jeg gjorde en slags personlig analyse av alle sammen i rommet. Det var litt gøy, for utover kvelden viste det seg at jeg hadde rett i mestepaten. Sånn som hun jeg mente var en typisk "så fort jeg drikker mer enn 5 øl, begynner jeg å gråte av alle fine sanger som kommer på stereoanlegget". Det var til slutt mer mascara på kinnene hennes enn på øyevippene.

Været på Jæren er mer og mer misforstått. Det snødde i går! Hallo, det er jo drit lenge til jul. No shit!
Også blåser det masse, og sludder, og hagler og regner i ett sett. Jeg vil hjem. Eller enda bedre; jeg vil ha sommer.

Jeg har ikke sagt ett eneste ord idag fordi jeg klarer ikke snakke. Munnen min er lam så jeg har bare vært på rommet og øvd litt fiolin, ryddet i klesskapet, vasket klær, tøyd ut og tørket støv. Typiske Søndager på Jæren Folkehøgskule. Jeg vil se film, men Lise har okkupert hele fuckings stua med strikketøy, blabbring og meningsløst idioti, så da sitter jeg heller på rommet og leker emo-kid med fiolinen min.

Det er kun 3 uker til jeg kommer hjem idag, og jeg har enda ikke kjøpt billett. Jeg har ikke tid for det er en del annet som jeg må orden opp i - både i hodet mitt og generelt. Jeg har i grunn bare stura rundt i hele dag. Jeg sitter i den der merkelige stillingen på stolen som gjør at ryggen min blir mer eller mindre lam etter en times tid. Den stillingen jeg sitter i hver gang jeg er tankefull. Den stillingen som gjør at jeg til slutt får tvunget ut en eller annen form for et relativt bra svar, ettersom smertene i ryggen spinner på hjernebarken.

Jeg merker jeg gruer meg litt til å dra hjem. Føler ikke helt for en slik ferie som juleferien turned out to be. Sånn som situasjonen er nå så er alt helt toppers. Jeg er glad og mer eller mindre meg selv igjen, men så begynner jeg å tenke på utfordringene vinterferien kan bringe på. Jeg er ikke sikker på om jeg orker mer, fordi jeg har ikke veldig mye å gi. Jeg har ikke mer energi til mer krangling og sutring fra noen kanter. Jeg vil liksom bare ha det gøy. Være med venner, se på UKM, få besøk av kjæresten min og vise han fram, pilse i kjellerstua med folk, sitte på kafè, henge på K1 - bare slappe av og gjøre de tingene det er ment jeg skal gjøre når jeg er hjemme. Men så virker det sånn at det skal være vanskeligere å gjøre sånn. Til tider føler jeg meg litt midt i mellom alt sammen, selv om halvparten av greia er min greie. Hodet mitt vil ikke samarbeide med meg. Alt er liksom greit, men likevel ikke og jeg skjønner ikke hvorfor. Toget har gått, løpet er kjørt og jeg har gått videre, men så sier samvittigheten min at det kanskje ikke var så lurt alikevel mens hjertet mitt, følelsene mine og hodet mitt sier at dette er det beste som kunne skje. Jeg assosierer ikke Martin med Erlend på noen som helst måte, så det må jo da bety noe. Jeg leter ikke etter likheter mellom de to, jeg prøver ikke å finne en erstatning, men likevel så er jeg litt redd.
Det er den opphengingen jeg frykter. Jeg er redd for å knytte meg for mye til han, redd for at jeg skal knuses en gang til, og når jeg prøver å ikke la det skje er jeg samtidig redd for å dytte han unna meg. Jeg vil jo ikke det. Jeg er forelska i han, men redselen for å være redd og uengaskjert ødelegger så mye. Ææh, jeg blir gal!

Det er vel som mamma sier; smi mens gjernet er varmt men ikke brenn deg.


torsdag 15. januar 2009

Status: oppsynsvekkende.


Jeg satt og tenkte på noe sent i går kveld etter en lite hyggelig overraskelse. Vi har alle en status. Og den statusen er med på å hjelpe til å vise hvem vi egentlig er. Også tenker jeg sånn at det er i grunn litt urettferdig at statusen samfunnet og oss selv bestemmer at vi skal ha, forteller resten av befolkningen hvordan vi er, hvem vi er.
På Facebook kan du endre statusen din. Betyr det at når du endrer på den, er du en annen person?
Også er det alle de forskjellige statusene en kan ha; sivilstatus, generell status, personlig status. Det betyr så mye, visstnok.
Når du endrer sivilstatusen din, forandrer noe seg. Din generelle status er aldri den samme. Den personlige statusen din, om du er jente eller gutt, student eller i arbeid osv, kan du ikke gjøre så forferdelig mye med sånn rent bortsett fra det obligatoriske. Om du endrer status for raskt, får det reaskjoner - positivt og negativt.
Noen ønsker at folk skal kommentere det, andre kunne ikke brydd seg mindre. Om du er i et forhold eller singel gjør slik at omverdenen kan vite om du er tilgjengelig eller ikke.
Det er som en slags oppslagsbok. Du slår opp på "tilgjenglighet" og finner en rekke navn, og den lista oppdateres ettersom statusen din forandrer seg.

Det ligger mye følelser i det å skifte en status, eller å se en status bli skiftet. Om det er slutt mellom deg og kjæresten, og du ser han eller henne endre status til "I et forhold" med en annen ca en uke etter at det ble slutt, gjør noe med en. Og da tenker jeg som følger. Var det egentlig noen grunn i det hele tatt å utsette vedkomne for nettopp det - se at livet til gamlekjæresten gå videre på nøyaktig samme tidspunkt som du ønsker det ikke ville skje. Livet går videre, jeg vet det, men å vise litt barmhjertlighet skader ingen.

Det triste jeg vet om innenfor statusendringer er å se den personlige statusen skifte farge. Jeg har sett det så mange ganger før, jeg ha opplevd det selv at min personlige status har forandret seg kollossalt. Men ingenting skjærer mer å se en du virkelig bryr deg om endrer personlig status. Forandrer seg fra en person til en annen. Ingen kan kjenne han igjen, og man begynner ganske raskt å savne den gode gamle personen.

Status: ...

Den dag idag har statusen min forandret seg voldsomt. Min sivilstatus har gått fra "I et forhold" til "singel" og tilbake til "I et forhold" på under 2 måneder. Selv får jeg nesten like mye kritikk for det som jeg gir meg selv. Alt det der, du gpr for fort frem, bla bla bla. Fuck off, mitt liv, mine følelser. Det har ikke noe med å ta igjen for noenting. Dette er meg som går videre, skaper nye minner og forakter det gamle.
Den generelle statusen min er ikke forandret. Jeg er fortsatt jente, går fortsatt på skole og jobber ved siden av. Om noen måneder vil den forandre seg til "jente, i arbeid, kveldsstudent, borteboende"
Sånn generelt sett har ikke den generelle statusen gjort mye for seg. Jeg er fortsatt meg selv, muligens litt mer oppegående og våken. Lysten på oppmerksomhet, utfordrende, konsentrert. Moden og oppsynsvekkende.
Jeg liker meg selv. Jeg er ikke så redd for å stå opp for meg selv. I går kveld senest fikk jeg ut litt aggressjon. En kanke bare komme her og komme her bare fordi jeg er nyttig å ha til tider, uten å hvertfall spørre hvordan jeg har det. Generelt holde kjeft når jeg er tilstede, oppføre seg om en trassig 13-åring og få meg til å få skyldfølelse og angre på ting jeg aldri hadde trodd jeg ville angre på. Men så fort en trenger noe jeg kan være behjelpelig med er Marte Kiara kjempe god å ha. Sorry ass, sånn funker ikke verdenen min. De aller fleste vet det. DU vet det. Men her skal det tøyes grenser for alle penga!

Jeg sitter alene i klasserommet med Thomas nå og hører på deilig musikk. Alle de andre er nede til lunch, men jeg er ikke sulten og Thomas har spist allerede. Jeg har namnam-te i koppen min, posha og kjærlighet på pinne xD
Det skjer veldig lite på skolen idag. Kameraet mitt er tom for strøm så jeg får ikke tatt bilder på en stund. Klokka er liksom bare 12, og det føles ut som om jeg har vært på skolen i ett år! : O
Skriver litt meldinger med Martin også da, han er så nydelig. Skal ikke møte han før på Lørdag. Han syntes det er trist, men jeg syntes det er greit. Da får jeg litt "meg" tid. Tør ikke helt å henge meg for mye opp i han enda, sånn i tilfelle jeg skal bli altfor fortapt i han, også reiser jeg hjem også blir det slutt. Orker ikke sette meg i den situasjonen igjen. Det var vondt nok den ene gangen. Aldri igjen skal det skje.
Det kan hende Martin kommer og besøker meg hjemme i Februar. Det ser jeg veldig frem til. da får jeg vist han den andre halvdelen av livet mitt ^^,

Jeg har fått pressekort^^, Haha, verdens mest fancy bilde som Marita har laga til hele PR-gruppa. Syntes de ble dritkule. Vi får også t-skjorter etterhvert. Også kommer skolegenserne snart også. Ha! Denne uke blir ikke bedre enn nå. Magawd, jeg storkoser meg. Og hvis noen lurte, så har jeg det alldeles fantastisk. Sånn btw!

onsdag 14. januar 2009

Underneath the covers.


Det er Onsdag og jeg syntes den siste uken har gått altfor fort. det er søren meg ikke lenge til jeg skal hjem ! : O
Har nettopp kommet tilbake fra sladderbadstu med Marita. Det var kjempe koselig, selvom jeg ble mildere sagt ganske dehydrert. Vi skal trene sammen i morgen også, og jeg kjenner at det kommer til å bli deilig.

I dag våknet jeg med den sykeste hodepinene ever. Trodde jeg skulle dø! Hadde så vondt at jeg kasta opp... Kom meg ikke på skolen før 11, og da var det rett til Stavanger for å kjøpe fiolin. Knut skulle kjøpe seg ett nytt kamera også. Jeg syntes at 1990,- for en fiolin med kasse og alt tilbehør var nokså billig. Men jeg trenger et navn til fiolinen : P

kabareten kommer seg, sakte men sikkert, og jeg syntes det er kjempe gøy. PR-gruppa har satt opp en TV nede i gangen på skolen hvor vi viser bilder som vi har tatt. Veldig festlig å se så mange som sitter og ser på bildene som vi har tatt ^^,

På Mandag og i går hadde jeg besøk av Martin-min. Det er ikke stort å gjøre enn å loke rundt på skolen så på Mandag så vi "A Requim For A Dream" og i går var det felles visning av "Alien" på skolen. Det var kos <3
Jeg får så mange positive komentarer på at jeg gløder. Det er stas, for jeg tror faktisk at jeg gjør det. Jeg føler meg så vel når jeg er med Martin. Det er liksom den Hakuna Matata - følelsen all over. Ingen sorger. Ingen bekymringer.
Jeg tror han kom inn i livet mitt på rett tidspunkt : D
Jeg er veldig heldig. Veldig!

Dro en ekstra tur inn til Stavanger etter middag fordi Marlen skulle ta vaksinene sine. Første gangen jeg fikk kjøre bil inn dit. Syntes det gikk veldig bra, selv om det var mye trafikk og annen faenskap. Jeg fant også ut at de hadde Indiska midt i byen, så jeg svidde av 179,- der inne. Salg er alltid like festlig! Hadde lyst til å kjøpe sånne fancy gardiner, men jeg tror jeg må ha med meg Marita inn for å få litt perspektiv ^^,

I helgen skal jeg kun jobbe Fredag, og det er mulig jeg skal ut i Stavanger eller Bryne. Jeg er ikke helt sikker enda. Whatever comes first, liks.
Jeg er også ferdig med sessongen av House, og det er litt trist. Skulle ønske det var mer. Jævli bra serie hvertfall, digger den mannen. Fy faan han finner på mye dritt.
Marita og Knut har sett ett par episoder med meg, og vi hyler av latter alle sammen. Martin har også sett en del på House, så vi diskuterer litt om hva som muligen kommer til å skje, eller som ville ha skjedd hvis det kommer en ny sessong.

I morgen skal jeg danse, fant jeg ut, og det vil si at jeg må tøye ut masse før den tid, ellers blir jeg helt blekksprut etterpå. Jeg gleder meg. Det skal bli deilig å komme i gang igjen. Jazz og HipHop er tingen! xD
Jeg har også fiolin-time, for jeg har downs og glemt alt det jeg lærte. Jeg skjønner ikke hva som har skjedd : O

Nå vil jeg sove, for jeg er kjempe trøtt og en smule redusert etter hodepinen jeg har hatt i hele dag.


Martin <3

mandag 12. januar 2009

One step closer.

Jeg er tilbake!

Jeg er skikkelig stolt av meg selv ^^,
Jeg har nemlig tatt ett skritt nærmere fremtiden. Jeg sitter ikke fast lenger. Jeg har reist meg opp, og gått videre. Dette er veldig takk til Ida Elisabeth <3 hun ga meg tipset å bare slappe av, lese en bok, og ikke tenke for mye.

Tusen takk, søtsaken <3

Jeg har en helt annen følelse i kroppen nå. Jeg er glad, helt på innsiden. Å Gud, som jeg har savna den følelsen!
Og det er takket være alle vennene mine, meg selv og ikke minst Martin <3
Martin er verdens nydeligste person, har får meg til å føle meg stor. Han verdsetter meg som den jeg er, og jeg er meg selv rundt han. Jeg har det så bra hele tiden. Ikke en gang siden Fredag har jeg vært nedfor. Ikke èn! Jeg har gjort de tingene jeg skulle gjøre, vært mer optimistisk rett og slett. Ting går bra på skolen. Jeg spiser igjen. Sover godt om natta. Hopper og spretter rundt som jeg alltid gjør, og folk kommenterer at jeg ser mye bedre ut. Jeg ser ikke så sliten ut mer, og jeg smiler mer. Til og med lærerne på skolen har kommentert det.
Ah, jeg tror jeg er forelska ^^,

I går var jeg i Sandnes for å gå på kino. Det ble bare Martin og meg som dro, for resten av folka var for reduserte og kjipe, men det gjorde ikke meg noe. Vi skulle egentlig se Twilight, men det var så sinnsykt mange mennesker på kinoen. Ikke noen plasser igjen! Så vi endte med å se "Død snø". DEN er å anbefale til alle sammen. Den er drit bra. Litt komisk også i grunn, på en litt teit måte. Masse Tyske zombiesoldater fra Andre verdenskrig som surrer rundt i snøen på fjellet xD
Jeg hadde det kjempekoselig <3
I kveld kommer Martin til meg for å se film, så derfor har jeg rydda og vaska rommet for det så ut som et bomba horehus. Jeg gleder meg.

Vi begynte på kabareten idag også, og jeg sitter i mediagruppa. Min oppgave er å få avisa hit under en forestilling, annonsere når forestillingene går, og bare ta bilder under hele planleggingen og forestillingene. Det er litt gøy, for hadde det ikke vært for oss, hadde ikke kabareten fått noen omtaler i det hele tatt xD
Vi var tidlig ferdig idag også, for det var ikke mer å gjøre enn å planlegge i gruppene og finne ut hva vi skal gjøre i morra. Herregud, slække tre uker jeg får fremover xD

Nå skal jeg spise litt middag, tenker jeg, for det har jeg enda ikke gjort.

Jeg er glad i den følelsen jeg har i kroppen nå. Det kiler... ^^




Taking over my life
But I don't seem to mind
And there's no stopping you
Taking me on a ride
<3

lørdag 10. januar 2009

The promise I'd like to keep.

This time, This place
Misused, Mistakes
Too long, Too late
Who was I to make you wait
Just one chance
Just one breath
Just in case there's just one left
'Cause you know,
you know, you know

That I love you
I have loved you all along
And I miss you
Been far away for far too long
I keep dreaming you'll be with me
and you'll never go
Stop breathing if
I don't see you anymore

On my knees, I'll ask
Last chance for one last dance
'Cause with you, I'd withstand
All of hell to hold your hand
I'd give it all
I'd give for us
Give anything but I won't give up
'Cause you know,
you know, you know

That I love you
I have loved you all along
And I miss you
Been far away for far too long
I keep dreaming you'll be with me
and you'll never go
Stop breathing if
I don't see you anymore

So far away
Been far away for far too long
So far away
Been far away for far too long
But you know, you know, you know

I wanted
I wanted you to stay
'Cause I needed
I need to hear you say
That "I love you
I have loved you all along
And I forgive you
For being away for far too long"
So keep breathing
'Cause I'm not leaving you anymore
Believe it
Hold on to me and, never let me go

Lettsinnet enhet : )

Jeg er ikke tilstede i dag...

Kom hjem fra jobb kl 05:00 og skulle opp igjen 09:00. Lørdagstemaer er fortsatt ikke veldig p
opulært, kjenner jeg. Det var sånn Olympiade-sak igjen idag, sånn som vi hadde forrige semester. Bare denne gangen var det klasser mot klasser. Jeg skjønte ikke en dritt da jeg sto opp og så en haug med mennesker gående i klær de vanligvis ikke går i. Jeg mener, PC-Rock gutta i skjørt ! WTF!?
Neida så, det var jo Olympiade, så jeg måtte tusle tilbake å få på meg noe ensfarget. Jeg går aldri noensinne i klær i kun èn farge - det skjer jo ikke! Og da snakker jeg om samme farge på buksa som på genseren. Jeg hadde mest lyst til å bare gå å legge meg igjen. kankje dø...

Det var hvertfall drit kult på jobb i går! Satan, det tok av! Rage Against the Machine sanger meget bra gjennomført av dette "cover"-bandet, nesten 250 mennesker på det usle lille stedet av en pub, og 39490kr i kæssa xD
Jeg var dødssliten da klokka nærmet seg midnatt. Det ble en del kaos for å si det mildt. Da jeg kom ned kl 19:00, holdt Bjørn og Kjell med på å sette opp et gitter foran scenen. Jeg skjønte ikke vitsen med det, for det er jo dømt til å bli mongis utover kvelden. Men det var visst en del av sceneshowet. Gutta skulle komme ut iført fengselsdrakter, også skulle de liksom spille i fengsel da... ellernoesånnt. Det endte jo med at hele gitteret gitt til hælvette etter en times tid, så...
Han ene duden hadde fele med seg, så jeg fikk spille på den. Om ikke jeg tar helt feil, så tror jeg det var bassisten i Skambankt (!). Han ble imponert over "Nothing Else Matters" og det lille jeg kunne av "One", men det var gøy. Han sa jeg var kjempe flink. *Stolt*.
Det har begynt ei ny jente på jobben også, siden Gunnar skal in the navy neste uke. Haha, jeg kødda så sinnsykt med han i går. Fikk en god klem på slutten av kvelden da han dro. var litt trist i grunn, for Gunnar er kul, og jeg kommer til å savne å jobbe med han.
Bjørn kjøpte pizza til meg i går siden jeg var så sulten og ikke hadde rekki (eller giddi) å spise oppkast til middag på skolen. Jeg tuller ikke, maten de har servert smaker oppkast. Det var marinert biff, marinert kylling, chilli, mais, ost og tortilla på pizza'en, og den var drit go'. Jeg ble kjempe mett.
Jeg tappa min aller første Guinness i går også. Maan, jeg ble drit stolt. Det var mye enklere enn jeg trodde. Skakke værra så vanskli var det en man som sa. Ble litt forbausa over dialekta hans siden vi er på Klepp. Minn
a meg veldig om Stavernsdialekta, den som jeg pleier å spleise ut med når jeg er i humør til det. Han var visst fra porsgrunn, men flytta til Klepp for å jobbe. Merkelige vesen.

Det var en hippie på puben i går! Haha, han var drit kul. Jeg snakka lenge med han etter at folk hadde begynt å gå, og jeg faktisk hadde tid til å slå an en prat med kundene. Pleier som regel alltid å gjøre det, men han, han fikk jeg skikkelig sansen for. Han kjenner Thomas på skolen også, så det vil si at han er fra Bryne. Og i følge Thomas er han visst kjempe kul. Jeg likte hippie-Martin : )
Han sa det at han ikke helt følte seg helt med i stilen siden alle på puben i går var enten bønder, emoer eller gangstere. Da måtte jeg le, for han la til at det var chill at jeg var der, iført mine lekre hippieklær. Da var det visst ikke så ille alikevel. Så vi dro en skikkelig hippieslager den kvelden. Det var kos.

I kveld skal jeg også jobbe, men jeg skal ikke ned før i Ti tiden. Har jo elevkveldshit om noen timer, så jeg må være med på det. Knut og Kjetil skal ned og kjøpe seg en meter med øl, og det må vel som regel jeg tappe siden jeg eier xD

Åh, jeg gleder meg til i morra. da er det endelig Søndag, og da skal jeg sove til 12:00, stå opp og ta en blund. Hvis jeg får sove da. Jeg har funnet ut hvorfor jeg ikke får sove. Det er fordi den drømmen jeg drømte hele tiden før om at broren min ble skutt på skolen i russetia har kommet tilbake. Jeg våkner midt på natta i svette og tårer, det er så skummelt. Jeg liker det ikke. Den er så realisert, den drømmen. Jeg går ut av døra ved musikklasserommet på THVS for å røyke med Erlend, Synne, Veronica og Adele. Også prater vi litt, og je
g mister røyken i bakken før jeg får tent den, men når jeg skal bøye meg for å plukke den opp hører vi ett skudd rett rundt hjørnet. Det er folk som skriker, så vi løper rundt for å se hva som skjer. det er en stor gjeng med folk som står samla rundt i en klynge. Jeg presser meg igjennom med Erlend rett bak meg. Jeg stivner når jeg ser hva som har skjedd, og hvem som har blitt skutt. James ligger halvveis opp etter veggen, helt hvit i ansiktet. Det er blod overalt. Folk snakker i munnen på hverandre, andre hyler, noen gråter. det er mennesker som løper rundt, som kommer til åstedet. Og jeg bare står der. Jeg går bort til James for å forsikre meg om at det som har skjedd har skjedd. Jeg har ingen tanker, kjenner ingenting. Han er fortsatt i live så jeg setter meg på huk ved siden av han og bare ser. Han ser på meg mens han hoster opp blod. Så får jeg panikk. Jeg reiser meg opp, svimmel og helt på trynet. Roper etter hjelp, sånn helt plutselig. Så ser jeg gjerningspersonen. Jeg vet enda ikke hvem det er. Jeg løper mot personen, slår og sparker i han, går helt amokk. Så kommer rektor og drar meg vekk, mens jeg klamrer meg fast i han og samtidig prøver å komme meg løs. Han slipper meg og jeg løper tilbake til James. Han er nesten borte nå, og jeg begynner å gråte. Holder rundt han, vugger han frem og tilbake.
Vi hadde kranglet den morgenen, og alle minnene vi hadde sammen bare blaffrer for øynene mine mens han sakte dør fra meg.
Erlend prøver å få meg bort fra han, fordi sykebilen har kommet. Alle rundt meg gråter. Jeg vil ikke gi slipp på han. Jeg hvisker igjen og igjen at jeg er glad i han og at jeg er lei for det. Jeg river meg løs fra grepet Erlend har på armen min, roper "Nei!" og klamrer meg fast til lillebroren min mens tårene mine blander seg med blodet på ansiktet hans. Så kommer sykebilfolkene for å prøve å redde han, men det er for sent...
Jeg knekker sammen på bakken med James på fanget. Han er død.

Uff, jeg hater den drømmen. Det er alltid det samme som skjer. Det er ingen nye personer med i bildet, heller ikke forandring på noe. Jeg er redd for våren nå, kjenner jeg. Håper ikke dette er en sånn drøm som liksom
skal "fortelle" meg noe om fremtiden. Jeg har hatt sånne drømmer før, men ikke så ekte.

fredag 9. januar 2009

Sånn teknisk sett, rett og slett.

Jeg er sliten..
Burde egentlig ikke vært det, for har ikke gjort veldig mye i dag. Tror det kan ha noe med at jeg har vært verdens største hyperbombe i hele dag.
Nå sitter jeg og slapper av og ser gjennom bilder fra ungdomsskolen helt frem til idag. Det er litt kos, for det er så mange gode minner. Kamera er en genial oppfinnelse.

Jeg lagde middag til Knut idag også; sånn potetmos med ost, bacon og mais. Sånn som jeg "fant opp" da jeg nettopp hadde tatt piercing i tunga fordi jeg klarte ikke spise noe annet. Jeg savner den bolten, derfor har jeg bestemt meg for å ta ny, pluss ett til hull i leppa, rett ved siden av den jeg har fra før av. Skal ha søte små kuler, for det sa Beate at jeg ville kle.

Det er 28 dager til jeg kommer hjem. Jeg klarer nesten ikke vente. Har vært borte siden Tirsdag ettermiddag og det føles ut som om jeg har vært borte i flere måneder. Herregud, jeg vil hjem. Mamma!
Hjemme er trygheten min, liksom, hjemme i stua foran TV'n med mamma og pappa, i kjellerstua med broren min, på Kongegata, på Passagen. Her på Jæren har jeg ingen trygghet bortsett fra rommet mitt, under dyna, men den blir tatt fra meg hele tiden fordi søvn ikke f
innes i min ordbok for tiden. Jeg prøver febrilsk å finne meg et sted hvor jeg kan slappe av og være meg selv... så langt har jeg ikke funnet det.

Fela mi er en god trøst. Jeg liker lyden den lager, den er sær men samtidig fin og empatisk. Det er en god trøst. Også bilturer med Knut. Bare det å kjøre overalt til ingensteder, høre på høy musikk, synge falskt og kødde som faan. Digger det. Da har jeg ikke noe hode, og har jeg ikke hode så tenker jeg ikke, tenker jeg ikke så sover jeg, men om jeg sover så drømmer jeg, og da drømmer jeg om deg. Balle, jeg skal så bli zombie.

Fikk et brev idag, fra Lucy faktisk. det var kjempe koselig, og veldig, veldig uventet. Hun sendte meg de lego-blomstene hun hadde lovet meg i sommer. Så nå har jeg er mørkerosa og en lyserosa blomst i håret xD
Fikk også et postkort fra Dorthea som hun satt og skrev på togturen tilbake til Klepp. Møtte nemlig på henne på toget da det var i kristiansand.

I dag var det et nytt elevrådsvalg, og himmel så glad jeg ble da jeg ikke ble valgt igjen. Ja, helt seriøst. Da slipper jeg det stresset, også håper jeg dette rådet kommer på litt flere aktiviteter enn det mitt råd gjorde ^^,
Også hadde vi besøk av en mann fra Folkehøyskoleutdanningen-tingen-et-eller-annet. han var fra Stavern, og han kjenner naboen min drit godt. Haha, beste tidspunkt! Han snakket litt om hvordan vi ser på ting sånn generelt i livet vårt, og det var veldig spennende. Jeg lærte noe nytt idag, eller, fikk det hvertfall bekrefta - jeg er ikke en person som dømmer folk ved første møte. Det skal man visst komme langt med her i verden.
Haha, jeg eier!

På puben i går ble jeg overraskende full (!) av to cider og to madfish. Det skal ikke være mulig. Knut ble også ganske bra pussa på 7 halvlitere - det var skummelt. Vi fant ut at det er fordi vi er på "slanker'n" begge to, og fordi vi ikke sover noe. Maan, jeg liker å vite at jeg kan bli bra pussa på 200kr. Billig i drift, med andre ord.
Jone og Bjarte var der også. Det
var drit koselig. Vi satt, bare oss fire, og prate shit hele kvelden. Musikk, Palestina vs. Israel... ja.
Fikk også med meg Jone på Opeth og Zeromancer. Det blir kos, fordi Jone er kos <3 Jeg gleder meg!
Nå er det 1 1/2 time til jeg skal på jobb. Det er konsert i kveld - a tribute to rage Against the Machine. Maan, det kommer til å bli så fett. Jeg liker det å få med meg konserter mens jeg tjener penger. Liksom sånn med Slit. Nå har jeg gjort alt som går an å gjøre når det gjelder konsertene deres. Jeg har kommet inn gratis, kommet inn mot betaling, vært backstage, vært på "jobb", vært der fordi jeg ville, vært der fordi jeg måtte, og vært der OG fått betalt for det.
Har jeg glemt noe da? Ja, nå gjenstår det bare å være der mot noens vilje og mulig min egen.
Håper ikke det skjer.

Jeg må roe meg ned på rusen fra det X-antallet av Burn jeg har drukket idag, derfor skal jeg se en episode til av "House", sesong 5, vel å merke, så skal jeg dusje.

Why can't I feel anything from anyone but you?

torsdag 8. januar 2009

Overtrøtt...

OÅh, mamma, jeg savner lillebroren min skikkelig nå. Har nettopp hatt feletime, hvor jeg lærte meg soloen i "Nothing Else Matters" og da begynte jeg selvfølgelig å tenke på han. Aw mann, jeg gleder meg sinnsykt mye til å vise han hele sangen. Regner med at han syntes det er kult.
Nå sitter jeg og hører på Apocalyptica - One, for å se om jeg kan klare den også. Den er ikke like vanskelig som Nothing Else Matters, så det funker. Jeg kan jo ikke en dritt sånn teknisk om feler, så det er et under at jeg faktisk klarer å spille noe som helst...

I kveld skal jeg til Stavanger, igjen. Det er et demonstrasjonstog for Palestina som jeg vil være med på. Skal ikke uttrykke meg noen meninger, for det er litt skummelt i og med at selve temaet er ganske hyppig i seg selv. Har fått med meg Knut også, og det er visst en helg gjeng fra skolen som skal innover også. Jeg gleder meg.
Fikk ikke kjøpt billettene til Opeth og Zeromancer i sta alikevel, fordi Folken var ikke åpent. Det åpner ikke før... nå xD Heldige meg som skal inn til Stavanger igjen da, for da kan jeg snike meg inn og kjøpe de ; )

Skal også en liten tur på puben når vi kommer tilbake til Klepp også, Knut bare MÅ ha øl^^,
Da får jeg også snakka litt med Bjørn ang jobbing i helgen, jeg MÅ jobbe på Lørdag også, ellers dør jeg. Orker ikke henge på skolen og ikke gjøre en dritt.

Jeg har spist masse idag! Faan, jeg er stolt. Lage ostesmørbrød til folka, og jeg spiste hele 3 brødskiver - frokost, middag og kvelds med andre ord. Jeg er mett.
Fant også en 3pk med kinderegg liggende i skapet på rommet mitt, kanskje jeg spiser det etterpå, ellers sparer jeg de til senere. Digg med nattmat, i og med at jeg ikke regner mer at jeg får sove i natt heller. Kanskje ikke så rart, hvertfall hvis jeg spiser e-stoffer etter kl 21:00. Da kan du gi faan i at jeg sover noe som helst.

I morgen skal det visst skje noe på skolen, men jeg husker ikke heeelt hva det er for noe. Lit sært, for jeg har en følelse av at det er noe jeg skal gjøre. Sånn bortsett fra å brife for skolen at jeg fortsatt vil være i elevrådet, og det at jeg skal lære å stemme fela mi xD I A, James ; )

Men nå er Knut her snart, for vi må kjøre ganske straks for å rekke "toget".

FRITT PALESTINA!

Hey! Wait. I've got a new complain.

Ha! Klokka er 12:21 og jeg er ikke på skolen. Jeg har såkalt friøkt, frem til kl 14:00. Da skal jeg ha kor, og senere skal jeg til Stavanger, innom Folken, og kjøpe billetter siden Nettbanken min suger pikk i helvette og vil ikke slippe meg inn. Faan, jeg hater internett her på skolen. Snegler er raskere enn dette fuckings nettet.
Knut og Kjetil er på tur med valgfaget sitt, Jacob har ukuleletime, og jeg skal egentlig øve på fela mi, men orker ikke. Vurderte først å lære meg resten av Nothing Else Matters til ære for min bror, men så orka jeg ikke.
Burde i grunn jobbe, eller rettere sagt begynne på prosjektet som skal leveres inn i morra(!), men har ikke lyst til det heller. Jeg er så giddalaus idag, det er ikke mulig. Allerede har jeg klart å være forbanna. Kjeft
a på læreren min fordi han ser enda ikke hvor ræva klassemiljøet på skolen virkelig er. Vi skal på safaritur til Sri Lanka, men så fikk resten av skolen beskjed i dag at hovedturen til Malaysia har gått opp hele 2000kr, så da er det flere i klassen som ikke ser seg råd til safarituren. Det er jo drit kjipt for de, og en av jentene er skikkelig lei seg for at hun ikke kan reise. Men hun prøver å se positivt på det, men får dritt sleng tilbake i form av frekke komentarer av enkelte. Hun storma jo ut av klasserommet, gråtende, og jeg løp etter for å se om det gikk bra med henne. Det er så utrolig unødvendig å si sånne ting til folk! Stig, læreren min, kom ned etterhvert for å snakke med oss, og da fortalte jeg han jo at nettopp dette her er et prakteksemplar på for sugent klassemiljøet er.
"Vi er ikke en klasse, vi er tre gjenger, og den ene er større en de andre, og det iriterer meg idiotisk mye"
Da jeg gikk opp igjen til klasserommet, spurte de om det gikk bra med hun som løp ut, og jeg sa "nei, det gjør ikke det. Unødvendige kommentarer er sucks, vet dere..."
Så begynte jeg å småkrangle med hun som var frekk i kjeften. Faan jeg hater sånne mennesker.

Jeg fikk ikke sove i natt heller. Og det var nesten ingen som satt like lenge oppe som meg i går, så da ble jeg sittende alene. Det var litt deilig i grunn. Så sovna jeg på sofaen i stua, og våknet ikke før klokka var rundt 6. Da sto jeg opp... Møtte Knut på utsiden av skolen og han kunne ikke annet enn å le av meg.
"Velkomen tilbake, Kia, ser du ikke har klart å fikse døgnrytmen din"
"Maan...."
"Hva skjer på skolen idag?"
"Er det Torsdag?"
"Ja, faen heller, vi skal sikkert jobbe med elevkveld og drit"

"Jeg skal sove... hey, puben er åpen i kveld!"
"Sjeeeeef...."
Jobbe med elevkveld ja. Jommen sa jeg smør. Jeg skal jo ikke gjøre en dritt har jeg funnet ut, så jeg stikker på jobb den kvelden i stedet.
Jeg fikk masse post idag : D
Eller, det var jo ikke veldig spennende post rettere sagt. Fikk de bildene jeg har fremkalt, oversikt over hvem som har bestilt skolegensere og svarslipp-ting til lånekassa. DET har jeg allerede levert inn. Man, jeg liker å få store summer inn på kontoen min. Hele 17050kr får jeg inn om noen dager ^^,

... men de skal jo mamma og pappa ha, da, hvertfall en del av de. Får snart lønning igjen også. Tror det er på ca 4000kr og de skal jeg bruke på konsertene jeg skal på (så langt) i år. Allerede har jeg booket inn i planene mine 4 konserter; El Caco i larvik, en gang i Februar. Husker ikke helt datoen. Så er det Opeth (endefuckingslig) 15. mars på Folken i Stavanger, og Zeromancer 20 Mars, samme sted. Lenge leve Stavanger. Metallica blir det også i løpet av sommeren en gang, husker bare ikke datoen xD

Kjetil, Knut, Beate og jeg skal alle sammen på Opeth og Zeromancer konsertene sammen. Drit koselig. Etter at jeg hadde lagt av billetter på Folken, gikk jeg for å ha elevrådsmøte, og da møtte jeg Beate. Hun løp, faen meg fort, bort til meg, hylte og skrek, hoppa og dansa...
"Kia miiii, vi skal på Zeromancer. Og Opeth. Nå kan vi dø, nå kan vi dø...Hahaha!"
Hun er så skjøn <3>

onsdag 7. januar 2009

Stilhetens stunder...

Noen. Drep meg. Seriøst. Nå er jeg så lei alt sammen. Alt styret. Jeg vil ikke ha det sånn. Jeg vil ha det sånn som det var for en måned siden, da jeg hadde alt.
Det er ikke det at jeg ikke er fornøyd med ting sånn som de er nå, og da tenker jeg generelt på vennene mine, litt på skolen og familien min. Sånn relativt sett så har jeg jo styr på det meste, men det er en stor del av meg som gikk tapt. Jeg kjenner ikke meg selv igjen. Jeg er ikke Marte Kiara lenger. Jeg er en helt annen person i denne kroppen. Jeg savner meg selv. Andre savner meg selv. Jeg vil ha meg selv tilbake...

Satt på toget tilbake til skolen i går kveld, og tenkte litt på nettopp dette. Hvem jeg var før i forhold til nå.
Før så var ting helt perfekt. Det var selvfølgelig ting jeg måtte ordne opp i, det er jo alltid det. Jeg har alltid vært frk. "plan, orden, oversikt", men nå så er jeg ikke det. Jeg driter mer faen i alt. Jeg skal ikke påstå at jeg mistet hele meg da det ble slutt mellom Erlend og meg, for jeg tror jeg har mistet en del av meg gjennom hele høst, men det aller siste forsvant da. [Take a little piece of my heart now, baby]

Jeg kom frem til det at fremover skal jeg fokusere på hvem jeg virkelig er. For en gang i tiden visste jeg det, men det virker som om jeg har glemt det etter en stund. Jeg var ei blid og fornøyd jente med mindre bekymringer noen sinne. Jeg pleide å leve livet; carpe diem, liksom, men likevel ha oversikt over de tingene som måtte gjøres. Jeg hadde alltid mye ansvar og omsorg for de menneskene jeg brydde meg mest om. Jeg var den som hadde svar på det aller meste, jeg var den som folk kom til når de hadde problemer, og jeg ville alltid ha en løsning på ting. Nå, nå klarer jeg ikke en gang se forskjell på meg selv når jeg ser meg i speilet. Blikket mit er tomt, og jeg ser kjempe sliten ut. jeg er blitt mager og krombøyd. Stoltheten jeg hadde har krympet meg, og selvtillitten har dratt fra meg. Den støtten jeg fant hos enkelte, klarer jeg ikke se. Jeg er redd hele tiden. Jeg er tilbake der jeg var da jeg var 15 år - usikker og stusselig. Nå er jeg snart 21, og det er ikke meningen jeg skal være sånn. Det er meningen jeg skal være mer moden, mer oppegående og se fremover.
Nå vet jeg ikke hvordan jeg gjør det lenger.

Jeg er gal av lengsel. Gal av savnet. Sint fordi jeg aldri fortalte hvordan jeg virkelig hadde det etter jeg dro fra deg. Sint fordi jeg lot dette skje, at jeg ikke åpnet øynene nok. Lei meg fordi jeg finner meg ikke til rette noen steder. Jeg er hjemme, men alikevel ikke. Jeg er borte men likevel ikke. Det er nesten som om jeg er tilstede men vekkeværende. Og jeg hater meg selv fordi jeg er sjalu. Jeg er aldri sjalu. Men nå er jeg det. Fordi det er en annen som har tatt min plass, og jeg får aldri komme tilbake. Jeg skulle gjort alt for å bevise for meg selv og ikke minst deg at jeg kan, men siden jeg ikke får noen sjangse, ser jeg ikke vitsen i å prøve på noen ting. Alt kan være det samme...


There is a reason for everything
the love we made - the gifts I gave
the sun still shines for yesterday.
And all my plastic angels
are falling from the sky,
though all I've done was ever wrong
the ships are sailing - love has gone
So now it's down to me,
and all I want is felicity.

Om jeg kunne tatt tilbake alt jeg har gjort, sagt om igjen alt det dumme jeg sa. Gjort de tingene jeg aldri gjorde, som jeg skulle ha gjort. Gitt mer av meg selv. Vist hvor seriøs jeg er. Vært mer moden. Vært mer på ditt nivå. Latt deg ta styringen. Vært mer åpen. Mer selvsikker. Mindre håpefull. Mindre sjefete. Sagt oftere hvor mye du betyr for meg. Sagt mer hvor høyt jeg elsker deg. Fortalt deg hver dag hvor stolt jeg er av deg. Ikke revet deg med ned hver gang jeg ikke klarte å være sterk. Grått mer. Vist mer følelser. Vært mer forståelsesfull. Mer forsiktig og ikke minst, mer jenta di enn jeg har vært den siste stunden. Jeg skulle ikke ha dyttet deg unna meg. Jeg skulle brukt mer tid på deg den siste gangen du var på besøk. Kommet hjem litt oftere. Delt mer av mine følelser med deg. Sagt til deg hvor mye jeg savnet deg. Hvor mye det plaget meg at jeg ikke kunne se deg hver dag. Fortalt deg mer at alt vil bli bra. Vist deg at jeg tenker på deg hele tiden.
Da hadde du kanskje ikke lat meg stå igjen alene. Da hadde du kanskje ikke mistet følelsene dine for meg. Da hadde vi kanskje enda vært det søteste paret i verden den dag i dag.

Jeg er så forferdelig lei for det. Jeg angrer sånn, du aner ikke. Jeg savner deg sånn. Jeg elsker deg så mye.
Kjære, søte, snille, kjekke, vidunderlige, fantastiske vesen. Tro meg.





Første skoledag i dag.
Vi jobber ed elevkveld som vi skal ha på Lørdag, og senere i kveld skal jeg ha elevrådsmøte. På Fredag er det nemlig ny stemning på elevråd. Det kan hende ting ikke forandrer seg i rådet, men det kan også skje at noen blir byttet ut. Jeg skal en tur til Stavanger med Knut litt senere i kveld for å hente noen ting hjemme hos han, og siden jeg trenger å være litt i nærheten av mennesker, blir jeg med.
Jeg farger håret mitt igjen idag, fordi jeg syntes den forrige fargen ble for mørkt. Det er litt vanskelig å farge håret nå som jeg har ørten dreads overalt.
Var også en tur på Kvadrat idag, og brukte litt av gavekortene på Indiska. De hadde ikke veldig mye på salg, men jeg finner da alltids noe. Knut og jeg skippa middagen idag, så jeg har enda ikke spist noe, og jeg merker nå at jeg begynner å bli sulten. Ikke er det mat før kvelds kl 20 heller...
I natt sov jeg ikke en dritt. Jeg pakka ut av kofferten min, styra litt rundt på internatet, og bare lulla rundt. Jacob kom en tur innom meg i går for å si hei, og jeg ble kjempe glad for å se han igjen.
"Advarsel, hun hopper" ropte jeg da jeg løp mot han. Jacob er en av de beste vennene jeg har her borte, så å sitte i et par timer i stua for å prate skit om sinnsykt deilige ferier, skoleturen og musikk var drit deilig.
I morgen skal jeg ha feletime, også har jeg trening, mer elevkveldarbeid, og dans. Fredag skal jeg jobbe, Lørdag også, så helgen bli hektisk føler jeg. På Mandag begynner vi med Kabaret, og jeg er litt spent på hvor slitsomt det kommer til å bli...
Nå sitter jeg bare å teller dager til jeg skal hjem [30]. Pappa har ordnet med en utplasseringsjobb på Østlandsposten for meg i Februar. Kanskje jeg får jobbe under UKM? Hvem vet? Det hadde vært drit kult hvertfall. Også har jeg fått jobb på Spa Hotellet for sommeren og evt. resten av året.

Jeg er ikke dum. Jeg ser jo at ting ordner seg. Men akkurat nå så er det de feile tingene, desverre...



mandag 5. januar 2009

Far away.

Jeg sitter på sengekanten og spiser kveldsmat. Jeg kan ikke huske sist jeg faktsisk spiste kveldsmat. Jeg burde egentlig pakke kofferten, men har i grunn ikke særlig lyst. Telefonen min er dødsvarm etter alle meldingene jeg får akkurat nå. Jeg lurer også litt på hvor jeg datt av, for nå skjønner jeg ingenting...

Jeg tror jeg gjorde ei jente veldig lei seg.
Jeg tror jeg gjorde en gutt veldig sinna.

Jeg mente ikke noe annet enn å være hyggelig; prøve å se litt lysere på ting ved å være vennlig og velkommen. Ikke invitere folk på film for å være drittsekk.
Også liker jeg jo aller minst av alt at folk er enten sure på meg, eller lei seg på grunn av meg.
Uff. Hva skjedde?

Jeg tror jeg får ordnet opp i det meste. Jeg føler hvertfall at enda en liten port åpner seg, men samtidig lukker det seg en annen. Jeg fikk pratet litt, men jeg syntes ikke det hjalp noe. Heller ble det værre. Det er alltid så vondt å se deg dra, hvertfall når du er skuffa eller såra. Også vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg etterpå. Ringe? Sende melding? Løpe etter? ...gå videre?
Så nå sitter jeg her da, med pakket koffert og full magesekk, og migrene da selvfølgelig.
Åh, hodet mitt kan dra til helvette!
Slutt, slutt, slutt å tenkt, for faan!

Gr, nei, jeg er for sur til å blogge mer. Jeg må gå meg en tur, eller sove. Et glass hvitvin hjelper vel for det meste...
Drittfaenskaphælvetteshorepikksatan av et menneske du er, Kia!
Faan ta deg!

The Days I Recall Being Wonderful <3

Would you trade me.
for more of yourself.
when it's silent.
try not to give too much.
so you won't grow tired.

And I knew you.
the good and the bad.
the days i recall being wonderful.
And I lost you.
because I held it back.
please tell me that everything will work out fine.

pictures taken fast.
the proof that I've known you.
in albums stuck to bleach.
but memories they'll keep.

And they know you,
the good and the bad
the days I recall being wonderful
And the lost you,
because I held you back
Please tell me that everything will work out fine.

If this is the last dance.
then may I have it
13/04/07 - 04/12/08
Jeg savner deg. Jeg savner oss

søndag 4. januar 2009

I don't really mind if I just fade away...

...det vil si at nå er jeg så tilfreds med tilværelsen min at jeg kunne nesten dødd. Men bare nesten.
Jeg har jo uoppklarte ting, ting jeg muligens burde ordne opp i, ting jeg burde gjøre noe med, for ikke å snakke om hva dette fantastiske samfunnet vårt forventer av meg. Burde kanskje gjøre noe med det også...
Burde kanskje gå videre, burde kanskje la ting ligge, burde kanskje kjempe videre, burde kanskje ikke angre så mye på ting jeg har gjort feil. kanskje jeg skal la vær å tenke tilbake hele tiden, kanskje jeg burde begynne å se fremover. Hva med å yte mer av meg selv, kanskje gi litt mer av meg selv. Eller mindre? Kanskje jeg skulle sette på en klesvask, kanskje jeg burde legge meg. Hva med å spare enda litt mer penger? kanskje jeg ikke skulle gått på skole helt enda, eller kanskje jeg skulle ha dratt tidligere? kanskje fotografering ikke er for meg? Kanskje det som har skjedd den siste tiden var det beste for meg? Kanskje dette er enda en stor prøve jeg skal begi meg ut på for å teste min viljestyrke? Kanskje det er nå jeg ser hvem vennene mine virkelig er? Kanskje det er nå jeg virkelig ser hvem du er? Hvem jeg er?

For å si det sånn; om alt dette virkelig er til for noe godt, har Han der opp skuffet meg noe jævli'...

Jeg vet at ting skjer med en mening, men den meningen kan ikke skje uten egen vilje. Så det vil da si at bruddet med kjæresten jeg har vært gjennom er noe jeg ville? At Folkehøgskole er noe jeg ville? At å synke mer og mer sammen, men likevel bli dratt opp igjen av folk som er glade i meg er noe jeg vil?
Jeg vet også at livet er hardt, men noen kunne ha sagt at sånne prosedyrer som jeg gjennomgår nå i dette øyeblikk skulle rive en i stykker.
Hvorfor er jeg nede når jeg jeg likevel er oppe? Hvorfor er hjertet mitt knust av kjærlighetssorg men likevel dunkene i en lik rytme hver gang jeg ser han? Hvorfor lengter jeg etter skolen, men gruer meg til å komme tilbake? Hvorfor vil jeg ha deg tilbake, men likevel lyst til å rive av deg ballene? Hvorfor vil jeg være alene hele tiden, men likevel få oppmerksomhet? Hvorfor er jeg så kravstor?

Det er er i grunn veldig merkelig, kjenner jeg, at folk orker å være i nærheten av meg så mye som de har vært i det siste. Jeg tenker for meg selv; hvis jeg måtte tilbringe like mye tid med meg selv som de gjør, hadde jeg nok lagt meg inn på psykriatisk.

Jeg kjenner nå en indre ro jeg ikke har følt på veldig lenge. Jeg har vært frustrerende stresset, eller stressende frustrerende om du vil, i de siste 5 ukene nå. Ting har ikke vært som de skal, de er fortsatt ikke helt som de skal, men det nærmer seg. Det er fortsatt ting som mangler. Det er fortsatt ting som må gjøres og tenkes. Og det er ikke minst ting som må glemmes...
Hvertfall legges litt vekk. For en stund.

Jeg har i hvertfall hatt det drit koselig i helgen. Fredagen har jeg allerede blogget om, men i går kom Juli-Jane på besøk. Jeg skulle egentlig ha rydda rommet og redd på en madrass til henne før hun kom, men det var mye mer fristende å dra opp til Nordbyen med lillebror. Vi fikk gavekort på 400,- hver til jul som liksom brant i lomma hans. Han kjøpte seg en film, en flaske med vann, 20pk marlboro og mat på Mcr'n xD
Jeg sparer mitt til Indiska på Kvadrat, for der er det salg nå <3>
Vi spiste som sagt på McDonald's, og der ble vi sittende og mimre om gamle interne ting vi pleide å le av før og som vi fortsatt ler av. Som for eksempel; "You bent the chef, helt absørd, while you made me watskeburt. Watskeburt. What is now, Cow? Watskeburt in the shoe"
Vi møtte litt senere på Jorunn og Cathrine, og da de dro hjem til seg, stakk James og jeg på Kongegata for å henge der til vi skulle møte Juli-Jane på bussen.
Jeg satt og kødda med Chadi så og si hele tiden. Skrudde av PC'n hans, dro ut kontakten... helt til han takla meg, og jeg sloss med han... også dansa vi (bildet)

Vi kødda litt med Facebook'en hans også, godtok venneforespørsler han ikke kunne brydd seg mer om. Satte han som "i et komplisert forhold med Glenn", og mye annet drit. Så spilte vi Heroes en stund, mens James og Glenn spilte inn noen greier til Slit. Jeg husker veldig at jeg skvatt når James slo i bordet, fordi de hadde mista "Bleed Well" - sangen. Og de som var så fornøyd med den. Shit ass.

Hvor var jeg? Å, jo! Vi henta Juli-jane på bussen, dro hjem, lagde mat og jeg mista masse, masse av håret mitt og fikk en ny dread...
Jo, fordi Juli-Jane har nå nemlig 20cm av håret mitt sydd fast i sitt eget, og jeg sitter igjen med en stor, skallet overflate i håret. Den syntes jo ikke, men jeg vet jo at den er der. Jeg sa det var greit, men jeg var ikke klar over at hun skulle ha så mye oO

I dag har jeg ikke gjort en dritt.
Jeg har farga håret enda mer rødt (se Marita, her kommer oppdateringa ^^,), også så James og jeg på "Danser med Ulver".
Jeg ble plutselig i et sånn skikkelig kosehumør.
Også ble jeg lei meg fordi jeg ikke hadde noen å kose på. Kan ikke direkte sitte og kose på broder'n, så jeg måtte fylle trangen min med noe annet. Jeg gikk tom for posha også, så jeg må kjøpe ny i morgen, hvis jeg har penger til det. Btw: jeg er heit ^^

Og i morgen er siste kvelden for meg i Larvik på... ca 3 uker. Reiser tilbake til Klepp på Tirsdag ettermiddag, og jeg har ikke særlig lyst. Kabaret-jobbing, danseøkter og fele-trening er ikke veldig, veldig fristene for tiden.
Jeg vil heller være hjemme å ordne opp i ting, være i kontakt med mine skjønne små.
Føler at jeg har gjort mye, men likevel ikke nok. Var en del ting det ikke ble noe av fordi døgnet har ikke mer enn fuckings 24 timer, og man trenger visstnok søvn også.
Men, i morgen er det filmkveld med folkene, og det gleder jeg meg til. Ut på revejakt, mann xD
Så forhåpentligvis reiser jeg tilbake til skolen med litt mer engasjemang...