Circling your, circling your, circling your head,
Contemplating everything you ever said
Now I see the truth, I got doubt
A different motive in your eyes and now I’m out
See you later
I see your fantasy, you want to make it a reality paved in gold
See inside, inside of our heads (yeah)
Well now that’s over
I see your motives inside, decisions to hide
Back off I’ll take you on
Headstrong to take on anyone
I know that you are wrong
Headstrong we’re headstrong
Back off I’ll take you on
Headstrong to take on anyone
I know that you are wrong and this is not where you belong
I can’t give everything away
I won’t give everything away
Conclusions manifest, your first impressions got to be your very best
I see you’re full of shit, and that’s alright
That’s how you play, I guess you’ll get through every night
Well now that’s over
I see your fantasy, you want to make it a reality paved in gold
See inside, inside of our heads (yeah)
Well now that’s over
I see your motives inside, decisions to hide
Back off I’ll take you on
Headstrong to take on anyone
I know that you are wrong
Headstrong we’re headstrong
Back off I’ll take you on
Headstrong to take on anyone
I know that you are wrong and this is not where you belong
I can’t give everything away
I won’t give everything away
I know, I know all about
I know, I know all about
I know, I know all about
I know, I know all about your motives inside, and your decision to hide
Back off I’ll take you on
Headstrong to take on anyone
I know that you are wrong
Headstrong we’re headstrong
Back off I’ll take you on
Headstrong to take on anyone
I know that you are wrong and this is not where you belong
I can’t give everything away
I won’t give everything away
Contemplating everything you ever said
Now I see the truth, I got doubt
A different motive in your eyes and now I’m out
See you later
I see your fantasy, you want to make it a reality paved in gold
See inside, inside of our heads (yeah)
Well now that’s over
I see your motives inside, decisions to hide
Back off I’ll take you on
Headstrong to take on anyone
I know that you are wrong
Headstrong we’re headstrong
Back off I’ll take you on
Headstrong to take on anyone
I know that you are wrong and this is not where you belong
I can’t give everything away
I won’t give everything away
Conclusions manifest, your first impressions got to be your very best
I see you’re full of shit, and that’s alright
That’s how you play, I guess you’ll get through every night
Well now that’s over
I see your fantasy, you want to make it a reality paved in gold
See inside, inside of our heads (yeah)
Well now that’s over
I see your motives inside, decisions to hide
Back off I’ll take you on
Headstrong to take on anyone
I know that you are wrong
Headstrong we’re headstrong
Back off I’ll take you on
Headstrong to take on anyone
I know that you are wrong and this is not where you belong
I can’t give everything away
I won’t give everything away
I know, I know all about
I know, I know all about
I know, I know all about
I know, I know all about your motives inside, and your decision to hide
Back off I’ll take you on
Headstrong to take on anyone
I know that you are wrong
Headstrong we’re headstrong
Back off I’ll take you on
Headstrong to take on anyone
I know that you are wrong and this is not where you belong
I can’t give everything away
I won’t give everything away
Jeg er sånn type overredusert idag, og jeg skjønner ikke hvorfor. Denne helgen har jeg hatt fri fra jobb så jeg har i grunn bare chilla'n. I går var jeg en tur på Bryne med Martin, men jeg drakk ikke så mye fordi jeg hadde så vondt i alle leddene mine og jeg var sliten. På skolen skjer det jo ingenting annet enn å tusle rundt i korridorene og innom alle klasserommene for å ta litt bilder, sette seg på PC'n og redigere for så å legge de ut på nettsia vår.
På Fredag gikk jeg og la meg kl 11 på kvelden, sto opp kl 9 dagen etter, og etter skolen sov jeg en time. I dag våknet jeg halv to, enda jeg sovnet på fanget til Martin i 1 tiden.
Jeg sover sånn type 10-11 timer hver dag, men enda har jeg ringer rundt øynene som normalt ville sagt "jeg sover ikke, jeg er zombie". Jeg skjelver i fingrene mine konstant også, også er jeg svimmel og hodevondt hele tiden. Pulsen min er til helvette. Jeg tok den på meg selv i går, og jeg talte til 189 slag på ett minutt. Noe sier meg jeg burde dra til legen og ta den der testen jeg ikke turte å ta i høstferien. *shrugs*
Rommet mitt lukter gammel pub. Hege var ganske så dritings i går, og ryktene sier hun hit it off med Tommy xD
Stakkars, hun sjangler enda.
Det var visst en del folk ute på byen i går. Typisk det at når jeg ikke jobber er jeg for sliten til å gå ut, men da skal alle ut. Knut og Kjetil var i Stavanger. Marita var i Haugesund. Jacob og resten av folka var på puben, og resten av de folka igjen var enten på Bryne eller på privatfest. Selv satt jeg inne med en flaske vin (som jeg kun tok to glass av) sammen med Martin og søstra hans med noen folk og samboeren hennes.
Det er sånne settinger jeg ikke takler. Jeg aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Masse ukjente folk som ikke snakker norsk i det hele tatt, og som viser total uinteresse for noe annet enn seg selv. Jeg gjorde en slags personlig analyse av alle sammen i rommet. Det var litt gøy, for utover kvelden viste det seg at jeg hadde rett i mestepaten. Sånn som hun jeg mente var en typisk "så fort jeg drikker mer enn 5 øl, begynner jeg å gråte av alle fine sanger som kommer på stereoanlegget". Det var til slutt mer mascara på kinnene hennes enn på øyevippene.
Været på Jæren er mer og mer misforstått. Det snødde i går! Hallo, det er jo drit lenge til jul. No shit!
Også blåser det masse, og sludder, og hagler og regner i ett sett. Jeg vil hjem. Eller enda bedre; jeg vil ha sommer.
Jeg har ikke sagt ett eneste ord idag fordi jeg klarer ikke snakke. Munnen min er lam så jeg har bare vært på rommet og øvd litt fiolin, ryddet i klesskapet, vasket klær, tøyd ut og tørket støv. Typiske Søndager på Jæren Folkehøgskule. Jeg vil se film, men Lise har okkupert hele fuckings stua med strikketøy, blabbring og meningsløst idioti, så da sitter jeg heller på rommet og leker emo-kid med fiolinen min.
Det er kun 3 uker til jeg kommer hjem idag, og jeg har enda ikke kjøpt billett. Jeg har ikke tid for det er en del annet som jeg må orden opp i - både i hodet mitt og generelt. Jeg har i grunn bare stura rundt i hele dag. Jeg sitter i den der merkelige stillingen på stolen som gjør at ryggen min blir mer eller mindre lam etter en times tid. Den stillingen jeg sitter i hver gang jeg er tankefull. Den stillingen som gjør at jeg til slutt får tvunget ut en eller annen form for et relativt bra svar, ettersom smertene i ryggen spinner på hjernebarken.
Jeg merker jeg gruer meg litt til å dra hjem. Føler ikke helt for en slik ferie som juleferien turned out to be. Sånn som situasjonen er nå så er alt helt toppers. Jeg er glad og mer eller mindre meg selv igjen, men så begynner jeg å tenke på utfordringene vinterferien kan bringe på. Jeg er ikke sikker på om jeg orker mer, fordi jeg har ikke veldig mye å gi. Jeg har ikke mer energi til mer krangling og sutring fra noen kanter. Jeg vil liksom bare ha det gøy. Være med venner, se på UKM, få besøk av kjæresten min og vise han fram, pilse i kjellerstua med folk, sitte på kafè, henge på K1 - bare slappe av og gjøre de tingene det er ment jeg skal gjøre når jeg er hjemme. Men så virker det sånn at det skal være vanskeligere å gjøre sånn. Til tider føler jeg meg litt midt i mellom alt sammen, selv om halvparten av greia er min greie. Hodet mitt vil ikke samarbeide med meg. Alt er liksom greit, men likevel ikke og jeg skjønner ikke hvorfor. Toget har gått, løpet er kjørt og jeg har gått videre, men så sier samvittigheten min at det kanskje ikke var så lurt alikevel mens hjertet mitt, følelsene mine og hodet mitt sier at dette er det beste som kunne skje. Jeg assosierer ikke Martin med Erlend på noen som helst måte, så det må jo da bety noe. Jeg leter ikke etter likheter mellom de to, jeg prøver ikke å finne en erstatning, men likevel så er jeg litt redd.
Det er den opphengingen jeg frykter. Jeg er redd for å knytte meg for mye til han, redd for at jeg skal knuses en gang til, og når jeg prøver å ikke la det skje er jeg samtidig redd for å dytte han unna meg. Jeg vil jo ikke det. Jeg er forelska i han, men redselen for å være redd og uengaskjert ødelegger så mye. Ææh, jeg blir gal!
Det er vel som mamma sier; smi mens gjernet er varmt men ikke brenn deg.
På Fredag gikk jeg og la meg kl 11 på kvelden, sto opp kl 9 dagen etter, og etter skolen sov jeg en time. I dag våknet jeg halv to, enda jeg sovnet på fanget til Martin i 1 tiden.
Jeg sover sånn type 10-11 timer hver dag, men enda har jeg ringer rundt øynene som normalt ville sagt "jeg sover ikke, jeg er zombie". Jeg skjelver i fingrene mine konstant også, også er jeg svimmel og hodevondt hele tiden. Pulsen min er til helvette. Jeg tok den på meg selv i går, og jeg talte til 189 slag på ett minutt. Noe sier meg jeg burde dra til legen og ta den der testen jeg ikke turte å ta i høstferien. *shrugs*
Rommet mitt lukter gammel pub. Hege var ganske så dritings i går, og ryktene sier hun hit it off med Tommy xD
Stakkars, hun sjangler enda.
Det var visst en del folk ute på byen i går. Typisk det at når jeg ikke jobber er jeg for sliten til å gå ut, men da skal alle ut. Knut og Kjetil var i Stavanger. Marita var i Haugesund. Jacob og resten av folka var på puben, og resten av de folka igjen var enten på Bryne eller på privatfest. Selv satt jeg inne med en flaske vin (som jeg kun tok to glass av) sammen med Martin og søstra hans med noen folk og samboeren hennes.
Det er sånne settinger jeg ikke takler. Jeg aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Masse ukjente folk som ikke snakker norsk i det hele tatt, og som viser total uinteresse for noe annet enn seg selv. Jeg gjorde en slags personlig analyse av alle sammen i rommet. Det var litt gøy, for utover kvelden viste det seg at jeg hadde rett i mestepaten. Sånn som hun jeg mente var en typisk "så fort jeg drikker mer enn 5 øl, begynner jeg å gråte av alle fine sanger som kommer på stereoanlegget". Det var til slutt mer mascara på kinnene hennes enn på øyevippene.
Været på Jæren er mer og mer misforstått. Det snødde i går! Hallo, det er jo drit lenge til jul. No shit!
Også blåser det masse, og sludder, og hagler og regner i ett sett. Jeg vil hjem. Eller enda bedre; jeg vil ha sommer.
Jeg har ikke sagt ett eneste ord idag fordi jeg klarer ikke snakke. Munnen min er lam så jeg har bare vært på rommet og øvd litt fiolin, ryddet i klesskapet, vasket klær, tøyd ut og tørket støv. Typiske Søndager på Jæren Folkehøgskule. Jeg vil se film, men Lise har okkupert hele fuckings stua med strikketøy, blabbring og meningsløst idioti, så da sitter jeg heller på rommet og leker emo-kid med fiolinen min.
Det er kun 3 uker til jeg kommer hjem idag, og jeg har enda ikke kjøpt billett. Jeg har ikke tid for det er en del annet som jeg må orden opp i - både i hodet mitt og generelt. Jeg har i grunn bare stura rundt i hele dag. Jeg sitter i den der merkelige stillingen på stolen som gjør at ryggen min blir mer eller mindre lam etter en times tid. Den stillingen jeg sitter i hver gang jeg er tankefull. Den stillingen som gjør at jeg til slutt får tvunget ut en eller annen form for et relativt bra svar, ettersom smertene i ryggen spinner på hjernebarken.
Jeg merker jeg gruer meg litt til å dra hjem. Føler ikke helt for en slik ferie som juleferien turned out to be. Sånn som situasjonen er nå så er alt helt toppers. Jeg er glad og mer eller mindre meg selv igjen, men så begynner jeg å tenke på utfordringene vinterferien kan bringe på. Jeg er ikke sikker på om jeg orker mer, fordi jeg har ikke veldig mye å gi. Jeg har ikke mer energi til mer krangling og sutring fra noen kanter. Jeg vil liksom bare ha det gøy. Være med venner, se på UKM, få besøk av kjæresten min og vise han fram, pilse i kjellerstua med folk, sitte på kafè, henge på K1 - bare slappe av og gjøre de tingene det er ment jeg skal gjøre når jeg er hjemme. Men så virker det sånn at det skal være vanskeligere å gjøre sånn. Til tider føler jeg meg litt midt i mellom alt sammen, selv om halvparten av greia er min greie. Hodet mitt vil ikke samarbeide med meg. Alt er liksom greit, men likevel ikke og jeg skjønner ikke hvorfor. Toget har gått, løpet er kjørt og jeg har gått videre, men så sier samvittigheten min at det kanskje ikke var så lurt alikevel mens hjertet mitt, følelsene mine og hodet mitt sier at dette er det beste som kunne skje. Jeg assosierer ikke Martin med Erlend på noen som helst måte, så det må jo da bety noe. Jeg leter ikke etter likheter mellom de to, jeg prøver ikke å finne en erstatning, men likevel så er jeg litt redd.
Det er den opphengingen jeg frykter. Jeg er redd for å knytte meg for mye til han, redd for at jeg skal knuses en gang til, og når jeg prøver å ikke la det skje er jeg samtidig redd for å dytte han unna meg. Jeg vil jo ikke det. Jeg er forelska i han, men redselen for å være redd og uengaskjert ødelegger så mye. Ææh, jeg blir gal!
Det er vel som mamma sier; smi mens gjernet er varmt men ikke brenn deg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar