onsdag 29. april 2009

Dårlig dag, med andre ord.

Jeg har funnet ut at det er ikke så lett å redigere bilder når en ikke har photoshop...
Møkk!

Forskjell?
Næsj!

Siste prosjekt er i gang, og jeg fåkke gjort noe. Det ska leveres i morra, og jeg fåkke gjort noe.
Bildene er tatt, de er lagt inn på PC'n - jeg får fremdeles ikke gjort noe.
*
Jeg hater PC'n min. Jeg hater det resterende av den eksterne harddisken min. Jeg hater kameraet mitt.
Jeg hater været ute. Jeg hater dette prosjektet.
*
In Other News:
Jeg gleder meg til er Osloturen med Ine om litt over en uke.
Vi ska på en utstilling med Pushwagner, og han liker vi.
Dess ska det bli koselig å se Ine-mor igjen, selv om enkelte muligens vil tenke annerledes.
De kan brenne!
*
Også gleder jeg meg litt mer til Hove og Sardinia/Barcelona i slutten av Juli.
Samt det å flytte ut.
Noe som mest sannsynlig skjer i og med at jeg får tebake 10.000kr på skatten, og at noen fortsatt skylder meg 4500 cash.
Ja, jeg skal ha de. Du slepper ikke unna!
For tenk!
*
Vi ska ha enda en korkonsert. To, faktisk.
En for Klepp Barneskole
En for foreldrene på avsluttningen.
Jeg har bestemt meg for å ha på meg bunad, fordi den er så fin.
Mamma kommer te å grine. Ikke av glede, men at jeg er så disrespect mot vår nasjon som vil gå med bunad når jeg har dreads.
Haha?
*
I morra ska vi ha russefeiring, med knuter og det hele.
"Russ for en dag"
Også ska vi ned på stranda med bål og det hele.
Læxn't
Jeg ska bade, har jeg bestemt meg for.
*
Sånn bortsett fra det, så kan resten brenne!

lørdag 25. april 2009

One thing changes, two things die.

"Nei, jeg ordna det ikke alikvel. Eller, jo, nesten. Men jeg er ikke helt ferdig...." - Marte Kiara


Hiv og hoi. Snart skal jeg hjem. Og det skjer ting. Hele tiden. Alltid. Uansett.

Denne uka har gått kjempe fort! Nesten litt for fort. Så fort at jeg ikke har rekki halvparten av det jeg ska gjøre.
Selv om jeg har vært voldsomt umotivert til noe som helst, har jeg i grunn klart å ordne det meste - tror jeg.

Fotoutstillingen gikk hvertfall te hælvette. Nesten ikke en kjeft som møtte opp, men jeg kan ikke si jeg bryr meg så veldig. Tross alt, den ska jo være åpen hele fuckings helgen.

Neste uke er det årets aller siste prosjekt som står for tur. Vi ska fotografere Klepp Ungdomsskole, bare at vi ska finne noe på hele bygningen som vi syntes er fresht og ta bilde av det. Type arkitekturprosjekt. Sånn cirka.

Jeg har satt masse strikk i håret mitt denne uka som har vært, for å holde dreadsa på plass og for at de ikke skal tove seg inn i hverandre. Også har jeg fått i meg altfor mye popcorn og urge. Ikke bra! Btw, den nye urge energidrikken er dødsgo'.
Har også sett en smule for mye Harry Potter. Knut og jeg begynte med nummer 4, så nummer 5, deretter nummer 3 også 2, og i kveld ska vi se den første. Litt random rekkefølge, men jeg hadde ikke lyst til å begynne på den normale måten.
TIDSFORDRIV!
Det trengs når kveldene blir kalde og smålig

I går hadde jeg min aller siste jobbdag på puben. Det var trist. Jeg har lyst til å jobbe der mer! Men i den annledning satt Bjørn, Johnny og jeg og drakk pils og var stygge i kjeften mot hverandre xD
Satan, vi hadde det gøy!
Da jeg kom hjem var det fortsatt liv på internatene, selv om klokka var rundt halv 4 på natta. Jeg fantes ikke trøtt, men siden jeg var lettere edru i forhold til resterende mennesker, begynte jeg kjapt å kjede meg. Jeg fant ut at jeg ville kose med håret te Esben, fordi han har så fint hår også er han så koselig. Så jeg vekte han (halvveis med vilje) og koste med håret helt te klokka ble halv 6. DA ble jeg trøtt, og ville legge meg...

Jeg ble endelig ferdig med å skrive om puben te årboka. Det tok litt tid for det var i grunn litt vanskelig, men funka fett etterhvert. Fikk også en koselig hilsen fra Bjørn som jeg klæsja innimellom skribleriene mine.

I morra, for tenk, ska jeg te Stavanger og ta ny piercing samt skaffe den nye Kaizers CD'n for Marita. Kaizers ska også signere på Platekompaniet klokka 18:00 ish, så da må jeg nok kjøpe den der og få den signert for ho. Synd ho ikke får vært med selv, jeg tror hun hadde digga det maks.

Alt i alt har det vært en slitsom, krevende uke, men i dag er den slækkeste dagen jeg har opplevd på lenge. Jeg har nesten ikke gjort annet enn å være sofagris xD

torsdag 23. april 2009


Slapp av!



Jeg ordner det.

tirsdag 21. april 2009

Vanskelige valg gjør alt vanskelig

Jeg er sånn smålig forvirra. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!

Fikk et tilbud idag jeg nesten ikke kan motstå. Det er bare en ting som står i veien, og det kommer jeg meg ikke vekk ifra.
Jeg har veldig lyst til å takke ja til tilbudet, men likevel ikke. Jeg er redd det kan bli farlig. Jeg er dødsredd for at jeg skal angre. Og ikke minst er jeg redd for hva som vil skje om jeg sier "ja".

Uten tvil så er det mitt valg og det gjelder mitt liv og min fremtid. Men likevel kan jeg ikke se bort ifra at jeg skal få sånne "hun gjorde det bare fordi jeg er her" - kommentarer.

Jeg vil ikke det.

Men likevel tør jeg ikke lede megselv videre på det jeg hadde planlagt ettersom det å få seg en heltidsjobb er vanskelig, ett sted å bo kan jeg bare drømme om, og ikke faen om jeg vil gjenoppleve 2008 da jeg hadde friår.

Om jeg velger å si nei til dette tilbudet, som jeg fikk kun èn time etter jeg søkte fordi jeg ble fortalt det kunne være noe for meg, kan det hende jeg faller på en smell. Si jeg flytter hjemenifra, bor på hybel, jobber fast og har spart opp en del penger fra sommerjobb som gjør at jeg klarer meg frem til jul. Hva skjer om jeg mister jobben, eller går tom for penger? Jeg vil ikke komme krypende tilbake til mamma fordi jeg ikke klarte å bo hjemenifra i en alder av 21.

Mamma og pappa er redde for at dette skal skje. JEG er redd for at dette skal skje. Jeg trenger råd. Jeg trenger hjelp til å velge. Jeg trenger å ikke tenke på den ene lille hindringen som står i veien for meg (for den er nemlig ikke verdt det, og det er i grunn ikke jeg som skal lage store problemer om så var jeg takker ja). Jeg trenger mamma!

Skal jeg gjøre det, eller skal jeg surre bort enda ett år av livet mitt?

HVORFOR SKAL DET VÆRE SÅ JÆVLA VANSKELIG?!

mandag 20. april 2009

Bow for me, for helvette!

Jeg la plutselig merke til at det forrige innlegget ble publisert den 14. April, uten at det virkelig gjorde det xD
Kom på at jeg begynte på innlegget den dagen, men rakk aldri å bli ferdig ettersom jeg har et liv og prøver å være sosial. Og ettersom nettet gikk og la seg en plass, og jeg ikke fikk kommet meg på nett igjen før idag, ble det til den 14. April.

Også har det litt med det at jeg ikke gidder fikse på det.

Jeg har søkt på jobb. Eller, jobbER. Det er kjedelig, utrygt og irriterende. Det er altfor lite jobber der ute for tia, og hvertfall for lite heltidsjobber. Jeg trenger en heltidsjobb. Ellers kan jeg ikke flytte ut. Og da må jeg bo i kjelleren. I samme hus som mamma. I ett år te. Skrekk og gru! (Jeg er gla' i mamma, altså, jeg bare orker ikke tilbringe for mye tid med hu.) Tro meg. Det er altfor slitsomt.

Det er under tre uker igjen av dette skoleåret, og jeg merker jeg har lyst på ett år te på folkehøgskole. Bare denne gang med dans. Den ideen ble ganske kjapt sløyfa da Johny påsto at den beste folkehøyskolen som underviser dans er Hedmarktoppen, og dit vil vi IKKE. Nei, nei!
Derfor vurderte jeg å revurdere nettopp det med ett nytt år på folkehøyskole, selv om det hadde vært chill med ett år te, fordi sånne skoler er veldig lærerike og morsomme. Jeg har fått min dose av folkehøyskole-liv og det er på tide å gradere seg videre innenfor utdanning.

Jeg har bestemt meg for hva jeg skal skoleåret 2010/2011. Jeg skal te Trondheim. I to år. For å studere fotografering. Sånn at jeg blir slik en frilansfotograf og kan åpne eget galleri allerede dagen etter eksaminasjonene. Hvor genialt er ikke det!? Om det er ett galleri jeg ska ha, er jeg enda ikke sikker på, men det kommer nok te meg en dag. Jeg har go' tid, jeg slapper helt av og stresser ikke med noen ting. Da ender det bare med at jeg setter ting i veien for meg, og det gidder jeg ikke enda en gang. Det er for slitsomt å måtte revurdere alt sammen i hodet sitt, og hvertfall når det kommer så langt at en trenger mamma og pappa med på banen. Da er det liksom ikke dine valg lenger.

Jeg merker nå at jeg kjener hvor mye jeg nyter det å være meg selv, litt "alene" om du vil kalle det det. Å slippe det å være bundet til noe eller noen. Bare leve livet ditt etter dine egne behov, egne valg og egne meninger. Å slippe å måtte være i den "meg, deg, oss" - prosessen. Du har liksom helt frie tøyler. Du slipper helt og holdent det å nesten måtte spørre om ting er greit. "Er det greit jeg gjør dette?" "Hvis jeg reiser sånn, hva sier du da?"
Disse spørsmålene er jeg veldig heldig som slipper. Jeg mener ikke det at alle som er bundet til noen har det sånn, men mer eller mindre så må du noen gang stille et slikt spørsmål, ikke fordi du må, men fordi du vil vise respekt. Vise at du tar med deg vedkomne med i tankegangen for å slippe å få heslige kommentarer som ender i krangling og alt går te hælvette. Jeg har hatt det sånn, jeg har ikke hatt det sånn. Og det er deilig å slippe begge delene. Nå kan jeg virkelig gjøre hva jeg vil, uten at det skal påvirke andre enn familie, noe som er normalt.

Jeg har også lagt merke til at når folk sier de trenger kroppskontakt fra det motsatte kjønn, så vet de ikke hva de snakker om. Er det et bevisst behov eller et biologisk behov? Jeg tror det er et bevisst biologis behov - fordi det er klart vi trenger det, men ikke like mye som vi ønsker det.
Ta meg, for eksempel. Jeg er singel. Jeg har ingen kjæreste som jeg går til sengs med. Men det er ikke dermed sagt at jeg trenger å gå te sengs med noen andre, sånn rett og slett. Type One-Night stand. Biologisk sett så er vi pattedyr skapt for å reprodusere - men da må vi ha en partner. Og slik menneskeverdenen er så gifter man seg og får barn med en du har delt mer enn 4 måneder av livet sitt med. Man lager ikke bevisst barn med en du møtte på by'n! Det finnes en skille. Og den skilla er ganske så bevisst, mener jeg. Du velger selv hvem du går til sengs med, og du velger selv hvem du lager barn med. Og det er snakk om to typer forskjellige behov. Sånn som ei sa te meg en gang; "man prøvekjører vennene sine først, før du har sex med noen for å få barn"

Jeg savner harddisken min. Alle bildene mine og musikken min. Jeg var jo mildt sagt halvveis i sessong 5 av House da hele driten fant ut at det var like greit å dø nå som garantien har gått ut. Forhåpentligvis kan jeg kanskje klare å få ut noe, men alikevel. Prosjektene mine! De jeg jobba så sinnsykt hardt med. Og jeg er altfor deppa og lite motivert te å begynne på nytt. Jeg har ikke tid te det på under ei uke!
Te helgen ska vi ha utstilling. Det er mulig jeg får ordnet med hvertfall ett bilde sånn at jeg også får vært med, men helt ærlig så vil jeg ingenting. Eneste jeg har lyst til er å spille "Chuzzle Deluxe" for det er gøy, og jeg blir glad av å se små hårdotter sprenge i filler xD

Bilen te Knut takket for seg (mest sannsynlig) i går. Det værste med det var at jeg sa jeg ikke sku være i nærheten av den bilen ettersom alt teknisk og mekanisk går te hælvette for meg, og jeg var redd for å smitte bilen og ødelegge den.
Jeg mener; PC'n min har klikka hele to ganger allerede, mobilen min fucker seg opp ved å skru seg av når det passer den. MP3-spilleren min har begynt å monge, harddisken min døde og jeg er livredd for at kameraet mitt bare skal sette i gang å lage en skjærende pipelyd for så å smelte sammen som ost.
... nå fungerer ikke bilen te Knut, DAGEN etter at jeg satt i den. Er det mulig!?

Jeg velger å tro at det ikke er meg det er noe galt med, men alle de andre : )

tirsdag 14. april 2009

A new begining

Jeg flasser!
Eller, ikke jeg da, men bivoksen flasser. Så sinnsykt.
Jeg liker det ikke.
Det ser skittent ut også ser det ut som sperm. Flott...

Også har jeg i grunn vært på skolen i over en uke, men vi hakke hatt nett og det har vært dødskjipt.

Påskeferien er ferdig, og jeg har nytt den til det fulleste. Kosa meg skikkelig, har jeg.
Bursdagen min endte med en rølpetur på by'n med Jonas etter at Mona, Grethe og jeg hadde sett "Skjult". Jeg sku også bort te Jani, for der var det fest og greier og greier.
Fra Torsdag til Søndag var jeg på hytta med mamma, pappa, mormor og James. Det var veldig deilig. Gjøre akkurat hva jeg vil når jeg vil det, også passer det bra med øl og Jäger i solveggen etter skitur. Afterski er også populært, hvertfall hos min bror xD

På Søndag da vi kom sku jeg egentlig være med Carina, men hu er som hu er, og det endte med at jeg stakk te Jonas og vi hadde det mega kult bare oss to. Først forsh hos han, så puben, nattmat på Egins (vi fikk gratis pizza, og de aller fleste vi møtte på trodde Jonas og jeg var kjærester fordi vi begge har dreads og er nesten like høye), så noen pils te pluss at vi smugla med oss noen flasker som vi sku ha te nash med "Futurama" og "Family Guy". Dødsdigg.

På Mandag fikk jeg pappa te å romstere rundt på loftet etter russebuksa mi. Vi ska nemlig ha vår egen lille russefeiring her på skolen. Idiotisk, men kult xD
Det sto mye rart på den buksa. Herregud, jeg husker så godt når de aller fleste hilsnene ble srevet.


"Elsk din elsk om din elsk er Kia"


Hurra!
Også fant jeg ett russekort i lomma ^^,

Da jeg kom te skolen på Mandag forrige uke var rommet skinnende rent og det lå ett stykk melkesjokolade og firkløversjokolade, pluss 100 spenn i femtilapper og to notisbøker.
Jeg hadde glemt at første helgen av ferien vår var det utleie av rommene til "Norske Folkehøgskolelaget" eller no sånt.
På rommet te Hege og meg hadde vi hatt besøk av selveste Knut, daglig leder av dette forbundet, og han hadde vaska hele rommet, lagt igjen sjokolade og penger og et koselig brev. Litt creepy at han visste hvilken sjokolade som var våres favoritt (min er firkløver og Hege's er melkesjokolade), men veldig deilig å komme til utlufta, rent rom.

På Tirsdag var jeg på kino med Knut. Vi så den derre nye Clint Eastwood filmen. Hurra, den er drit fet! Og i den anledning hadde jeg kjøpt inn en 6pk med Tropo, for Tropo er digg!

På Onsdag så gikk den eksterne harddisken min te helvette, så nå har jeg nada musikk, nada filmer og nada bilder. ALT er borte. Til og med prosjektene mine som ikke er levert enda. Jeg er sinnsykt forbanna. Jævla dritt.
Derfor dro vi ned te puben på Torsdag. Veldig morsomt. Bjørn savna oss så mye at'n ga oss en øl hver mot en klem. Haha, jeg må le! Digg å være student.


På Fredag var jeg hos Jone og spiste middag og så Ringenes Herre; Atter En Konge. Han hadde laget kyllingfilet med bernais og ris med hvitvin og øl te. Nam nam, smakte godt hvertfall. Og det var veldig koselig.

Lørdag var det BeachParty med hele skolen. Ok, nesten hele skolen. Var noen få som stakk te Stavanger, men resten chilla på stranda. Det har jeg gleda meg te helt siden vi begynte på skolen. Det var så koselig. Er ikke så ofte hele skolen er samlet på denne måten hvor alle prater med alle og har det kjempe hyggelig. Hege, Karin, Linn, Jack, Helen, Kristine, Jonas, Tommy og Jeanett skulle på teltur, så da Kristine ringte te meg og forlangte at jeg og Knut sku karre oss bort fra standfesten og bort te dem mot at jeg fikk en drink i en sølv converse, tusla vi bort te dem. Vi gikk jo feil, selvfølgelig, for jeg trudde de bodde på Bore Camping. De gjorde jo de, med det er egne plasser for de som telter. Kristine sku gå for å møte oss, og da vi sto og venta på ho, fikk jeg øye på et par surfere som var på vei hjem. De sku bare skifte og så videre. Jeg mente det hadde vært best for oss alle om de ble med oss (for de var ikke direkte stygge, at det gjør noe), så da ble det til det. Jeg måtte bare hjelpe de med å ta av våtdrakten. Ikke ante jeg hva de het da dette skjedde, og heller ikke at han ene var nakenmodell og at han hadde stått modell for læreren min Ingeborg. Jøss...

William var Amerikansk og syntes det var dødsmorsomt å kødde med meg angående navnet sitt. Det tok nemlig en veldig god stund før jeg fikk vite hva de egentlig het, disse to gutta. Truse Lars, Andreas, Jack, Trygve, William...
Kjært barn har mange navn, for å si det sånn.
William koste seg med Hege, mens Trygve og jeg ble litt bedre kjent. Vi gikk ned på stranda med tepper og så på den fantastiske solnedgangen og den etterkommende vakre stjernehimmelen. Vi slo hjul i sanden, kasta stein i vannet, jagde bølgene og gikk oss vill i mørket xD
Heldigvis for oss var det 4 stykker som hadde bål rett ved stranda som viste oss veien tebake. Da grilla vi pølser med de andre, sang sanger og jeg sovna i grasset med Trygve ved siden av meg...

I går, altså Søndag, den 19 April satte jeg voks i håret og justerte dreadsa slik at de ser fine ut. Deretter chilla vi overreduserte studenter på grasset inntil vinden kom og Happy Potter sto for tur. Jeg slokna i går kveld halv 10 på kvelden, for jeg var dødssliten og kuldeøm.

Jeg har tova meg selv en skikkelig kul rastalue xD
Den er sennepsgul med rød virvel i, og den er bare min fordi jeg er fantastisk flink te å tove ^^,

tirsdag 7. april 2009

Et lite stykke Kia.

Jeg har bursdag nå, visstnok...


Jeg har levd i enogtyve år.


Magawd!

Hva ska jeg gjøre?

Nå er det bare nitten år te jeg får rynker og hengepupper.

Også er det bare nitten år te jeg må begynne med botox for å holde ansiktet og låra sammen

Gud, det er digg å bli gammal!

søndag 5. april 2009

What means nothing to you, means everything to me

Åh herregud for en helg!
Jeg vet ikke hvor jeg ska begynne. Magawd!

På Fredag var jeg i Oslo på Hausmania for å se på "Pump the Brakes". På toget innover var det Marko, Synno-Lousie, Oda, Yngvild, Mowna og jeg. Synna gikk av i Tønsberg for hu sku hente en bil. (Gratz me lappen xD)
Da vi kom te Oslo tusla Oda, Mona og jeg rundt i by'n, mens Marko og Yngvild stakk the Hausmania nesten med en gang. Jeg var super flink og svidde av 1200kr på 6 bukser, en kjole, en ring, armbånd, kjede og en veske. Også litt ekstra dill på Shangrila. Generelt nok møtte vi på Glenn der han tusla i gatene parallelt me Karl Johan - han var nemlig på jakt etter noen nøtter av et slag. Han fant ikke det, men klarte å miste en brusflaske i bakken så den ekspliderte over hele oss. Jeg lukta Mozell resten av kvelden xD
Konserten var døds bra, og jeg fikk tatt en del kule bilder. Selv om det var mange små-kids der (og Marko) koste jeg meg skikkelig. Jeg liker sånne skjeldne dagsturer te Oslo veldig godt.

På Lørdag dro jeg te Juli-Jane for å check out the leilighet and such. Møtte Eivind, det var rart, chilla'n hos Juliers med pizza og øl (ja, jeg SKAL lære meg å drekke øl), så på "Hjelp, jeg er med i et japansk Gameshow. Sært som faan, men ellers ok. Stakk opp te Yngvild hvor Oda og Miriam satt og mekka alkohol. Dro på Bob, dansa vekk 30kg elns, møtte en snill gutt ved navn Patrick fra Vear, hø hø, datt nesten oppå Silje aka Vear-Kusa ^^, hun sølte øl på .. tja, hele meg, det var festlig, for nå hakke hun en dritt å si om hun prøver å kalle meg Ræddis, for hun hang nemlig på Ræddisbaren number one, så, eid xD
Jeg bare tuller. Gøy å se henne igjen. Andre ganger jeg dulter borti ho i ferien - jeg tar et hint, shø!

I dag våkn jeg i en seng av et slag, kan ike direkte huske hvordan jeg kom meg dit, men Juli-Jane var der så da var det greit. Tok bussen hjem med Miriam, læxa'n hjemme med brother. Vi så på film, lagde oss litt mat og tok oss en pils eller to. Veldig deilig, veldig koselig. Jeg rydda rommet litt, rydda litt opp etter James, farga håret til i morra og rett og slett bare kost meg. James ska på jobbintervju i morra, også får jeg noen søte små på besøk på ettermiddagen for vi ska ferie bursdagen te Mona og bursdagen min. Da er det Taco-time! Blir kos.

Men nå er det næts, jeg trenger styrke ettersom jeg ska sitte i hundre år hos frisøren i morra. Jeg gleder meg!


fredag 3. april 2009

God you're so blind,
Don't tell me you can't see
What's happening to me
God forgive me
God forgive you
That's how easy it is

Spelling God backwards

Sinners international
Hello
You don't know
The meaning of the word
Pain

It's a shame
Don't need to know your name
To love you
It's just the same
God forgive me
God forgive you
That's how easy it is

Spelling God backwards

Sinners international
Hello
You don't know
The meaning of the word
Pain

torsdag 2. april 2009

Jeg trenger ikke ditt samtykke.

Hei, jeg er en jente ved navn Marte Kiara og jeg er dum! *vinke*

Dette er ikke en slik en "dagen i dag" innlegg, for det er litt oppbrukt for min del føler jeg. Heller vil jeg blogge om hvor mye jeg trenger støtte fra mine foreldre for tiden.

På Onsdag har jeg bursdag, og da fyller jeg hele 21 år. Jeg går på en Folkehøyskole utenfor Stavanger hvor jeg studerer foto. Selv om Folkehøyskoler ikke har eksamner som "teller" for videre utdanning, er det likevel viktig at jeg gjør ferdig de oppgavene jeg har å gjøre før jeg gjør noe som helst.
Mine foreldre skjønner ikke det...
Jeg skal ikke klage, mine foreldre er fantastiske, men likevel savner jeg forståelsen og tillitten de en gang hadde til meg. Nå som tiden nærmer seg skoleslutt har jeg begynt å tenke på hva jeg vil videre med livet mitt. Jeg har skaffet meg leilighet, søkt på masse jobber, både i Larvik og Tønsberg for å utvide søkeredskapet til det ultimate, og rett og slett gjort de tingene jeg ellers ville gjort når tidene kommer til det de er nå. Jeg har hele planen lagt foran meg, alt sammen, og likevel føler jeg at det er noe som mangler for mine foreldres skyld.
Ta for eksempel mamma; verdens mest vidunderlige person, men som likevel må stille seg kritisk til alt jeg sier og gjør. Akkurat nå i dette øyeblikk leter hun febrilskt etter vitnemålet mitt fra videregående fordi hun tror ikke på at jeg har stått i alle fag. Hun vil også aller helst at jeg skal gå på skole allerede til høsten, bli journalist og ja, generelt alt det hun hadde ønsket av meg.
Pappa er mer kritisk på hvorfor det ikke står på selvangivelsen min at sparekontoen min bærer 30.000 kroner jeg har spart opp. Og ikke skjønner de hvorfor jeg velger å gjøre skolearbeid før jeg søker jobber. Hvis jeg ikke gjør det som må gjøres for skolen sin del, får jeg ikke dette året bestått og da må jeg betale tilbake en del penger til lånekassa. Det skjønner ikke de. Ikke skjønner de hvordan jeg skal få råd til å betale husleie på 3.250 kroner i måneden når jeg ikke har jobb akkurat nå.
Jeg kan ikke gjøre alt sammen på en dag, prøver jeg å fortelle de, men siden deres hverdag består av mye mindre enn det jeg driver med for tiden klarer de ikke se dette. Ikke tror de på meg heller. De tror jeg lyver for dem. Om alt. At jeg ikke jobber på en pub, at jeg er ute og søker på jobber, at jeg ordner med ting som må ordnes, at jeg går tur med hunden vår når jeg passer henne. Ingenting. Og det er forferdelig trist, for det er nettopp nå jeg trenger de til å være kritiske, men likevel støttende. Jeg blir 21 år. Jeg skal ha dreads på Mandag. Det er mitt liv. Jeg vet hva jeg vil. Jeg gjør hva jeg vil. Og siden tiden nå viser sitt sanne ansikt generelt om i verdenen min, har jeg bestemt meg for at jeg ikke trenger noens samtykke. Til noe som helst.

Takk for støtten jeg aldri fikk.
Takk for forståelsen som aldri fant sted.
Takk for troen på meg som ikke eksisterer.
Takk for sannheten.
Jeg er ikke min feil.

onsdag 1. april 2009

Bird is the word!

What the hell! Jeg fikk nettopp 200kr av mamma. Sært...

Jeg har spist frokost idag - klokka 16:30. Dødsbra! Også har jeg bestilt frisørtime, igjen, fordi jeg kunne ikke den dagen timen egentlig var. Også har jeg søkt på jobber, raida polet, chilla'n i sola og tatt bilder til ett av de tre prosjektene jeg holder på med.

Mamma ble en smule sur da jeg fortalte henne hva jeg ska hos frisøren. Men siden jeg er så fantastisk go' på å MANIPULERE fikk jeg ho til å holde kjeft.

På Fredag ska jeg te Oslo med masse koselige folk, også ska jeg vandre rundt omkring på natta, muligens finne et nash (jeg er gla i nash, for tia, merker jeg) Nash er gøy!

Lørdag ska Juli-Jane og jeg leke med en gris, også ska vi se mer på leiligheten - finne ut hva vi trenger av dill dall og så videre.

Søndag er foreløpelig slække-dag number one!

Mandag er det dread-time, mo fo' for kun 500 spenn, og resten av uka snakker vi ikke om xD

Hadde en veldig lang og koselig samtale med Marita-min på telefonen i går. Dødskoselig. Hun handla klær. Fra H&M. På nettet. Til masse penger. Hun ikke har råd til. Material girl? Neeeeidaaaa...!
Tør påstå at den samtalen var den morsomste jeg har hatt på lenge. Marita er - ubeskrivelig! Helt sant.

Senere prata jeg litt med Rich, en gammel kamerat av meg jeg ikke har snakka med på lenge. Kan vel på en måte si "gammal eks" også haha. Og Rich klarte å få meg dilla på "Bird is the word" igjen. Flott!

Men før jeg tusler te bussen inn te Sandefjord for å leke med Jennifer, ønsker jeg å tilføye; LA DET VÆRE! Magawd!

Også savner jeg Jacob. Masse. <3