...det vil si at nå er jeg så tilfreds med tilværelsen min at jeg kunne nesten dødd. Men bare nesten.
Jeg har jo uoppklarte ting, ting jeg muligens burde ordne opp i, ting jeg burde gjøre noe med, for ikke å snakke om hva dette fantastiske samfunnet vårt forventer av meg. Burde kanskje gjøre noe med det også...
Burde kanskje gå videre, burde kanskje la ting ligge, burde kanskje kjempe videre, burde kanskje ikke angre så mye på ting jeg har gjort feil. kanskje jeg skal la vær å tenke tilbake hele tiden, kanskje jeg burde begynne å se fremover. Hva med å yte mer av meg selv, kanskje gi litt mer av meg selv. Eller mindre? Kanskje jeg skulle sette på en klesvask, kanskje jeg burde legge meg. Hva med å spare enda litt mer penger? kanskje jeg ikke skulle gått på skole helt enda, eller kanskje jeg skulle ha dratt tidligere? kanskje fotografering ikke er for meg? Kanskje det som har skjedd den siste tiden var det beste for meg? Kanskje dette er enda en stor prøve jeg skal begi meg ut på for å teste min viljestyrke? Kanskje det er nå jeg ser hvem vennene mine virkelig er? Kanskje det er nå jeg virkelig ser hvem du er? Hvem jeg er?
For å si det sånn; om alt dette virkelig er til for noe godt, har Han der opp skuffet meg noe jævli'...
Jeg vet at ting skjer med en mening, men den meningen kan ikke skje uten egen vilje. Så det vil da si at bruddet med kjæresten jeg har vært gjennom er noe jeg ville? At Folkehøgskole er noe jeg ville? At å synke mer og mer sammen, men likevel bli dratt opp igjen av folk som er glade i meg er noe jeg vil?
Jeg vet også at livet er hardt, men noen kunne ha sagt at sånne prosedyrer som jeg gjennomgår nå i dette øyeblikk skulle rive en i stykker.
Hvorfor er jeg nede når jeg jeg likevel er oppe? Hvorfor er hjertet mitt knust av kjærlighetssorg men likevel dunkene i en lik rytme hver gang jeg ser han? Hvorfor lengter jeg etter skolen, men gruer meg til å komme tilbake? Hvorfor vil jeg ha deg tilbake, men likevel lyst til å rive av deg ballene? Hvorfor vil jeg være alene hele tiden, men likevel få oppmerksomhet? Hvorfor er jeg så kravstor?
Det er er i grunn veldig merkelig, kjenner jeg, at folk orker å være i nærheten av meg så mye som de har vært i det siste. Jeg tenker for meg selv; hvis jeg måtte tilbringe like mye tid med meg selv som de gjør, hadde jeg nok lagt meg inn på psykriatisk.
Jeg kjenner nå en indre ro jeg ikke har følt på veldig lenge. Jeg har vært frustrerende stresset, eller stressende frustrerende om du vil, i de siste 5 ukene nå. Ting har ikke vært som de skal, de er fortsatt ikke helt som de skal, men det nærmer seg. Det er fortsatt ting som mangler. Det er fortsatt ting som må gjøres og tenkes. Og det er ikke minst ting som må glemmes...
Hvertfall legges litt vekk. For en stund.
Jeg har i hvertfall hatt det drit koselig i helgen. Fredagen har jeg allerede blogget om, men i går kom Juli-Jane på besøk. Jeg skulle egentlig ha rydda rommet og redd på en madrass til henne før hun kom, men det var mye mer fristende å dra opp til Nordbyen med lillebror. Vi fikk gavekort på 400,- hver til jul som liksom brant i lomma hans. Han kjøpte seg en film, en flaske med vann, 20pk marlboro og mat på Mcr'n xD
Jeg sparer mitt til Indiska på Kvadrat, for der er det salg nå <3>
Vi spiste som sagt på McDonald's, og der ble vi sittende og mimre om gamle interne ting vi pleide å le av før og som vi fortsatt ler av. Som for eksempel; "You bent the chef, helt absørd, while you made me watskeburt. Watskeburt. What is now, Cow? Watskeburt in the shoe"
Vi møtte litt senere på Jorunn og Cathrine, og da de dro hjem til seg, stakk James og jeg på Kongegata for å henge der til vi skulle møte Juli-Jane på bussen.
Jeg satt og kødda med Chadi så og si hele tiden. Skrudde av PC'n hans, dro ut kontakten... helt til han takla meg, og jeg sloss med han... også dansa vi (bildet)
Vi kødda litt med Facebook'en hans også, godtok venneforespørsler han ikke kunne brydd seg mer om. Satte han som "i et komplisert forhold med Glenn", og mye annet drit. Så spilte vi Heroes en stund, mens James og Glenn spilte inn noen greier til Slit. Jeg husker veldig at jeg skvatt når James slo i bordet, fordi de hadde mista "Bleed Well" - sangen. Og de som var så fornøyd med den. Shit ass.
Hvor var jeg? Å, jo! Vi henta Juli-jane på bussen, dro hjem, lagde mat og jeg mista masse, masse av håret mitt og fikk en ny dread...
Jo, fordi Juli-Jane har nå nemlig 20cm av håret mitt sydd fast i sitt eget, og jeg sitter igjen med en stor, skallet overflate i håret. Den syntes jo ikke, men jeg vet jo at den er der. Jeg sa det var greit, men jeg var ikke klar over at hun skulle ha så mye oO
I dag har jeg ikke gjort en dritt.
Jeg har farga håret enda mer rødt (se Marita, her kommer oppdateringa ^^,), også så James og jeg på "Danser med Ulver".
Jeg ble plutselig i et sånn skikkelig kosehumør.
Også ble jeg lei meg fordi jeg ikke hadde noen å kose på. Kan ikke direkte sitte og kose på broder'n, så jeg måtte fylle trangen min med noe annet. Jeg gikk tom for posha også, så jeg må kjøpe ny i morgen, hvis jeg har penger til det. Btw: jeg er heit ^^
Og i morgen er siste kvelden for meg i Larvik på... ca 3 uker. Reiser tilbake til Klepp på Tirsdag ettermiddag, og jeg har ikke særlig lyst. Kabaret-jobbing, danseøkter og fele-trening er ikke veldig, veldig fristene for tiden.
Jeg vil heller være hjemme å ordne opp i ting, være i kontakt med mine skjønne små.
Føler at jeg har gjort mye, men likevel ikke nok. Var en del ting det ikke ble noe av fordi døgnet har ikke mer enn fuckings 24 timer, og man trenger visstnok søvn også.
Men, i morgen er det filmkveld med folkene, og det gleder jeg meg til. Ut på revejakt, mann xD
Så forhåpentligvis reiser jeg tilbake til skolen med litt mer engasjemang...
Jeg har jo uoppklarte ting, ting jeg muligens burde ordne opp i, ting jeg burde gjøre noe med, for ikke å snakke om hva dette fantastiske samfunnet vårt forventer av meg. Burde kanskje gjøre noe med det også...
Burde kanskje gå videre, burde kanskje la ting ligge, burde kanskje kjempe videre, burde kanskje ikke angre så mye på ting jeg har gjort feil. kanskje jeg skal la vær å tenke tilbake hele tiden, kanskje jeg burde begynne å se fremover. Hva med å yte mer av meg selv, kanskje gi litt mer av meg selv. Eller mindre? Kanskje jeg skulle sette på en klesvask, kanskje jeg burde legge meg. Hva med å spare enda litt mer penger? kanskje jeg ikke skulle gått på skole helt enda, eller kanskje jeg skulle ha dratt tidligere? kanskje fotografering ikke er for meg? Kanskje det som har skjedd den siste tiden var det beste for meg? Kanskje dette er enda en stor prøve jeg skal begi meg ut på for å teste min viljestyrke? Kanskje det er nå jeg ser hvem vennene mine virkelig er? Kanskje det er nå jeg virkelig ser hvem du er? Hvem jeg er?
For å si det sånn; om alt dette virkelig er til for noe godt, har Han der opp skuffet meg noe jævli'...
Jeg vet at ting skjer med en mening, men den meningen kan ikke skje uten egen vilje. Så det vil da si at bruddet med kjæresten jeg har vært gjennom er noe jeg ville? At Folkehøgskole er noe jeg ville? At å synke mer og mer sammen, men likevel bli dratt opp igjen av folk som er glade i meg er noe jeg vil?
Jeg vet også at livet er hardt, men noen kunne ha sagt at sånne prosedyrer som jeg gjennomgår nå i dette øyeblikk skulle rive en i stykker.
Hvorfor er jeg nede når jeg jeg likevel er oppe? Hvorfor er hjertet mitt knust av kjærlighetssorg men likevel dunkene i en lik rytme hver gang jeg ser han? Hvorfor lengter jeg etter skolen, men gruer meg til å komme tilbake? Hvorfor vil jeg ha deg tilbake, men likevel lyst til å rive av deg ballene? Hvorfor vil jeg være alene hele tiden, men likevel få oppmerksomhet? Hvorfor er jeg så kravstor?
Det er er i grunn veldig merkelig, kjenner jeg, at folk orker å være i nærheten av meg så mye som de har vært i det siste. Jeg tenker for meg selv; hvis jeg måtte tilbringe like mye tid med meg selv som de gjør, hadde jeg nok lagt meg inn på psykriatisk.
Jeg kjenner nå en indre ro jeg ikke har følt på veldig lenge. Jeg har vært frustrerende stresset, eller stressende frustrerende om du vil, i de siste 5 ukene nå. Ting har ikke vært som de skal, de er fortsatt ikke helt som de skal, men det nærmer seg. Det er fortsatt ting som mangler. Det er fortsatt ting som må gjøres og tenkes. Og det er ikke minst ting som må glemmes...
Hvertfall legges litt vekk. For en stund.
Jeg har i hvertfall hatt det drit koselig i helgen. Fredagen har jeg allerede blogget om, men i går kom Juli-Jane på besøk. Jeg skulle egentlig ha rydda rommet og redd på en madrass til henne før hun kom, men det var mye mer fristende å dra opp til Nordbyen med lillebror. Vi fikk gavekort på 400,- hver til jul som liksom brant i lomma hans. Han kjøpte seg en film, en flaske med vann, 20pk marlboro og mat på Mcr'n xD
Jeg sparer mitt til Indiska på Kvadrat, for der er det salg nå <3>
Vi spiste som sagt på McDonald's, og der ble vi sittende og mimre om gamle interne ting vi pleide å le av før og som vi fortsatt ler av. Som for eksempel; "You bent the chef, helt absørd, while you made me watskeburt. Watskeburt. What is now, Cow? Watskeburt in the shoe"
Vi møtte litt senere på Jorunn og Cathrine, og da de dro hjem til seg, stakk James og jeg på Kongegata for å henge der til vi skulle møte Juli-Jane på bussen.
Jeg satt og kødda med Chadi så og si hele tiden. Skrudde av PC'n hans, dro ut kontakten... helt til han takla meg, og jeg sloss med han... også dansa vi (bildet)
Vi kødda litt med Facebook'en hans også, godtok venneforespørsler han ikke kunne brydd seg mer om. Satte han som "i et komplisert forhold med Glenn", og mye annet drit. Så spilte vi Heroes en stund, mens James og Glenn spilte inn noen greier til Slit. Jeg husker veldig at jeg skvatt når James slo i bordet, fordi de hadde mista "Bleed Well" - sangen. Og de som var så fornøyd med den. Shit ass.
Hvor var jeg? Å, jo! Vi henta Juli-jane på bussen, dro hjem, lagde mat og jeg mista masse, masse av håret mitt og fikk en ny dread...
Jo, fordi Juli-Jane har nå nemlig 20cm av håret mitt sydd fast i sitt eget, og jeg sitter igjen med en stor, skallet overflate i håret. Den syntes jo ikke, men jeg vet jo at den er der. Jeg sa det var greit, men jeg var ikke klar over at hun skulle ha så mye oO
I dag har jeg ikke gjort en dritt.
Jeg har farga håret enda mer rødt (se Marita, her kommer oppdateringa ^^,), også så James og jeg på "Danser med Ulver".
Jeg ble plutselig i et sånn skikkelig kosehumør.
Også ble jeg lei meg fordi jeg ikke hadde noen å kose på. Kan ikke direkte sitte og kose på broder'n, så jeg måtte fylle trangen min med noe annet. Jeg gikk tom for posha også, så jeg må kjøpe ny i morgen, hvis jeg har penger til det. Btw: jeg er heit ^^
Og i morgen er siste kvelden for meg i Larvik på... ca 3 uker. Reiser tilbake til Klepp på Tirsdag ettermiddag, og jeg har ikke særlig lyst. Kabaret-jobbing, danseøkter og fele-trening er ikke veldig, veldig fristene for tiden.
Jeg vil heller være hjemme å ordne opp i ting, være i kontakt med mine skjønne små.
Føler at jeg har gjort mye, men likevel ikke nok. Var en del ting det ikke ble noe av fordi døgnet har ikke mer enn fuckings 24 timer, og man trenger visstnok søvn også.
Men, i morgen er det filmkveld med folkene, og det gleder jeg meg til. Ut på revejakt, mann xD
Så forhåpentligvis reiser jeg tilbake til skolen med litt mer engasjemang...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar