mandag 23. mars 2009

Zeromancer, Stavanger Folken, 20.03.09


Det er Fredag 20. Mars og klokka nærmer seg 20:00. Frk. Beate står og hopper opp og ned på badet mitt der hun prøver å påføre seg sminke. Om litt under 10 minutter bærer turen innover til Stavanger på Folken hvor Zeromancer skal spille.
"Kiaaa!" lyder det fra Beate, der hun står i sine sorte klær og røde øyne, "om ikke du skal ha på deg litt mindre klær? Det kommer til å bli dritvarmt!"
Jeg skummer gjennom klærne mine i skapet mitt for å finne en passende T-skjorte, men i mine øyne er ikke "Seigmen" skjorta det beste valget. Det ender med at jeg trer på meg den.
Det banker på døra og en Knut stikker hodet inn.
"Klar te å dra nå?" Beate løper som en ilder opp trappene mot parkeringsplassen, og hopper inn i bilen. Jeg presisterer å sitte fast i hånfbrekket til Knut siden passasjerdøra er ødelagt, og jeg må krabbe inn på førersia.
En flaske med Sprite og Mickey Finns åpnes, sigaretter tennes, "Sinners International" settes på og turen starter.

Vi ankommer Stavanger en smule for tidlig, ettersom Beate ikke hadde kjøpt billett. Dørene opp til lokalet der konserten skal spilles åpnes ikke før 21:00, og da vi satte våre bein innenfor Folken 20:34 var det ikke mye folk å se.
"Æ skjønne ingenting!" piper Beate, "Det e Zeromancer, før hælvette!"
"Du er klar over at klokka bare litt over halv, og at konserten ikke begynner føre 22:00, og Zeromancer mest sansynlig ikke kommer på føre 23:00?"
Vi satte oss ute for å røyke, og Beate, nok en gang, blir mobbeoffer for Stavangerdudes for å være nordlenning.
"Har du sett ein Isbjørn før?"
"Bor du i ein Iglo?"
"Same!"
Jeg måtte le litt ettersom Beate fyrte oppunder som best hun kunne, og Knut bare lo fordi han kan.

Klokka ble tilslutt 21:00, og vi tusla opp trappene til konsertlokalet. Det var nesten ikke en kjeft der. Men det første jeg så var Dan som sto og snakka med lydmannen. Først da begynte mitt andrenalin påført av alkohol og spenning å stige. Jeg er litt treig, I know, men bedre sent enn aldri. Jeg kjøpte meg en Vikingfjord og sirkulerte rundt i lokalet. Det var et stand der som solgte CD'r, T-skjorter osv. Caching! 250 spenn for en skjorte til meg, som Beate tok vare på i lomma si. Knut fant en 10mm dings til et pipesystem som ganske raskt ble tredd på håret mitt. Ettersom jeg hadde vaska håret i grønnsåpe den dagen, og håret var mild sagt krusette, valgte jeg hestehale for konserten sin skyld.
Vikingfjorden min ble veldig for tom, så jeg gikk for å kjøpe en ny en. Ved bardisken sto Noralf og drakk øl. Vi sa hei til hverandre, skålte, nikka og smilte før jeg tusla tilbake til Beate som kun var på jakt etter en person - Kim.

Klokka blei 21:30 og Beate måtte veldig mige. Vi hadde satt oss ned på gulvet helt foran, lenket oss nærmest fast i gitteret og jeg klarte ikke røre meg. Vi bestemte oss for at Beate gikk på do først, tok en halv røyk også kom hun opp igjen, og da var det min tur. Knut sto pålitelig nok oppreist hele tiden, nesten som en bodyguard.
"Hadde faan ikke forundra meg om Kim kom gående ut av Backstage innen 30 sekunder" sa jeg til Knut og smilte.
"Får håpe frøkna har liten blære, då"
Jeg talte til 14 da en mørkhåret, nybarbert Kim Ljung kom ut døra til Backstage. Jeg satte meg opp og vurderte å stikke bort, men tenkte jeg måtte vente på Beate. Jeg fulgte nøye med på hvor han gikk og hva han gjorde. Han kjøpte seg en øl, og rett etter han hadde fått den i hånda kom Beate bort til meg.
"Beate, om du ser bort til baren så ser du Kim"
"Kødda du?!" Hun stirret bortover og får øye på han bakfra.
"Dere to går bort så står eg her og passer på plassane" sier Knut og jeg tar tak i Beate og drar henne med meg bort.
Det hadde samlet seg litt mer folk inne i lokalet, og halvparten av de sto rundt Kim.
"Vi steller oss her og venter til han går derfra" sier jeg og ser på Beate som er i ferd med å hyperventilere.
Kim snur seg og begynner å gå bortover mot oss.
"Hei Kim" smiler jeg. Han ser opp, møter blikket mitt og smiler bredt.
"Neimen, hallo" synger han og gir meg en klem. I sidesynet mitt ser jeg munnen til Beate falle.
"Hadde ikke forventa meg Tønsbergfolk her" fortsetter Kim, "hva skjer?"
"Jeg skal på konsert" sier jeg, "hva trodde du'a?"
"Ja..." fnyser han, "jeg skjønte jo det da, jeg mente mer som her, HER i Stavanger"
"Åja, haha, jeg går på skole"
"Ja, ja stemmer det, det fortalte du meg i høst en gang, husker jeg" han blunker til meg og får øye på Beate.
"Kim, dette er en Beate" sier jeg og smiler til henne, dulter borti ho for å vekke ho fra transa hennes. Kim rekker ut hånden til henne og hilser.
Beate står stilt i cirka 10 sekunder til hun får munndiarè og forteller Kim hvor store de er i hennes øyne, hvor mye tekstene hans betyr for henne og så videre. Kim rødmer, sier takk og tar meg på skuldra.
"Hvordan er det med deg? Har ikke sett deg på en stund"
"Jeg har det helt fint, jeg. Var på Haguar på den siste konserten som var der. Jeg så deg, men var litt for opptatt med å hilse på andre som ikke hadde sett meg siden juleferien"
"Ja, for jeg syntes jeg så deg, men var ikke sikker. Bra konsert da. Du tok vel bilder, regner jeg med?" han gliser ertende til meg, og jeg rekker tunga te han."Klart jeg gjorde, jeg er ikke te noe annet" svarer jeg "Har du fortsatt bildene fra Slottsfjellet i 2007?" spør jeg Kim.
"Ja, herregud, de henger på veggen i Studioet til Alex"
Kuuuuuuuuuult.
"Men du" han snur seg mot meg og ser meg rett i øynene, "jeg stikker inn til de andre. Sees etterpå?"
"Klart! Sees etterpå. Lykke til!"
Han nikker til Beate, snur seg og tusler inn til guttane. Blikket hennes møter mitt, og hun gliser som ingenting annet kunne gjort henne ulykkelig akkurat i det tidsperspektivet. Jeg tar hånden hennes og drar henne tilbake der Knut står.

22:00
Det er konserttid, og åpningbandet skal til å begynne. Beate og jeg har bindt oss fast til gitteret for ikke å miste plassene våre. Etter nesten en time med bråk og feedback (haha) gikk bandet av scenen, og teppet gikk igjen. Jeg merker allerede nå at jeg må veldig på do, og banner for meg selv. 15 minutter går og det eneste vi ser gjennom den lille stripa mellom teppene er mennesker som går/løper frem og tilbake. Fotografene begynner nå å boltre seg foran oss, og jeg kjenner hårene i nakken reise seg da lyset går av, og rommet blir fylt med røyk.
"Ska banne på at de åpner med "Sinners International" hvisker jeg til Beate, før jeg snur meg og får øye på bootsa til Alex. Det kommer et smell, og konserten er i gang...!

Sinenrs international, Doppelgänger I Love You, Neo Geisha, Cupola (dedikert til Alex' sin mor som var til stede under hele konserten), Houses of Cards, It Sounds Like Love, But It Looks Like Sex, Chrome Bitch, Filth Noir, Imaginary Friends, Fade To Black, Need You Like A Drug, Clone Your Lover, Something For The Pain, Doctor Online (den avslutta de med), My Little Tragedy, Fictional, I'm Yours To Lose og en sang som de covra eller no'.
Under konserten fikk Beate enda et ønske oppfylt, nemlig at Alex tok henne i hånda. Han tok først i min, også er par sanger senere, mens han sang "I'm in too deep with you..." fikk Beate fatt i hånden hans, og den holdt han. Leeenge. Enda et par sanger senere fikk Kim øye på oss, tusla bort med bassen, pekte, viste tommelen opp, vinkte og blunka. Det var døds kult.
Som sagt så avslutta de konserten med "Doctor Online" og det kunne ikke vært en bedre slutt på hele konserten.
Døds fett!
Jeg hadde innmarri lyst til å dra til Oslo på Lørdag, for å si det sånn...


"Dobbelgjenger æ ælska dæ
Min smærte e din smærte
Dine åra e mine åra
Dine lænka e mine lænka
å.."


Beate's egen coverlåt

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar