Jeg dævver!

Ok,

jeg vet ikke hva det er, men tydeligvis lever det en slags forbannelse eller noe over meg.

Ikke nok med at jeg alltid, alltid faller for de mest musikalske mannfolka der ute i verdenen,

men det viser seg også at jeg faktisk lever på Synne-Louise's left-overs...

Tilfeldig?

- jeg velger å tro det.

I sommer, under Slottsfjellfestivalen møtte jeg Emil på ordentlig for første gang.

Vi hadde begge krabbea under gjerdet til campområdet og fått i oss en hel mengde med alkohol.

Vi var begge svært negative på humørfronten, og det endte med at jeg stakk hjem.

Noen dager senere, sånn type rett før stenging for ombygging av butikken min, møtte jeg på Masson og Emil.

Jeg satte meg ned og tok meg en røyk, og det endte med at jeg ble med gutta hjem.

Emil og jeg kom i prat, og han lova meg å stikke innom en dag for å slenge over noen filmer og serier på PC'n min.

Som takk langde jeg litt middag, og senere så vi på en av filmene jeg fikk.

Og etter noen dager endte jeg opp på Husvik på innflyttningsfest

- "dagen jeg aldri glemmer, for det var da du ble min"

Emil

Mart <3 Emil

Ja, for tenk, jeg har begynt å tyve bilder fordi pappa'n min er treig og gidder ikke hente kameraet mitt på Elkjøp i Porsgrunn. Hente den selv, sa du? Når ska jeg få tid te det?! Dess, pappa jobber i Porsgrunn...

Identity

Jeg har ingen identitet! Og jeg er blakk, men egentlig ikke fordi alle pengene mine er på kontoen, men jeg har ikke ett eneste bevis på at jeg er jeg, så derfor forblir pengene på kontoen.

Jeg har også blitt skikkelig dårlig - mamma hadde svineinfluensa for noen uker siden, og jeg er redd jeg også har fått det. Hurraa... Ingenting er som å ligge isolert på sitt eget rom i flere dager sånn at brunfargen en har jobbet hardt med å få mens en var i syden falmer. Møkk.

Har også snakket med forsikringsselskapet, og de sa det at jeg får tilbake alt sammen så lenge jeg kan kvittere på det jeg har mista. Heldigvis for meg har mamma lært meg opp til å være fornuftig, så jeg mister ikke ei krone - jeg tjener faktisk på det!

Ny telefon er også bestilt, SIM-kort kom i posten i går, så nå venter jeg bare på pass og bankkort. Til uka skal jeg også bestille nytt kamera - Canon 500D, bare fordi jeg kan - og ny linse. Fikk mer til overs, så da klæsjer vi til med en vidvinkellinse. Fikk enda mer til overs så da kliner vi til med et par UV-filter til kameraet, og da blir jeg stolt eier av en Canon 500D med vidvinkel type 10-20mm, og en macrolinse som jeg hadde fra før (men som ble tyva) 70-300mm. Jeg er så happy!

Nå trenger jeg bare photoshop...

Det er Lørdag og jeg ligger og chiller med kaldsvette og øyne som renner 24/7 mens broren in har en liten get-together nede i kjellerstuen. (Syke barn som bor hjemmeifra, kommer alltid hjem til mor, selv om hun er på låvefest). På Tirsdag skal nemlig min kjære, bitte lille bror i militæret. Det er så rart, syntes ikke det er så lenge siden han ble konfirmert, eller først lærte seg å sykle - nå er han ferdig på videregående og skal i militæret på Skjold! Blir borte et helt år, og jeg syntes det er fryktelig, fryktelig rart å tenke på. Heldigvis for meg har han gratis internett i kafeterian der oppe, og jeg veit hvor biblioteket i Tønsberg ligger (gratis nett, sa du? Ja takk!)

Bare se så voksen han har blitt!

Jeg kommer til å savne han masse...

Damsel in distress

Jeg kom på at jeg hadde blogg...

Av veldig gode grunner tør jeg påstå at jeg har opplevd, så langt, det værste året i mitt liv. Det sies jo at livet er som en berg og dalbane, og at alt en kan gjøre er å følge med i svingene.
- jeg tror jeg er blind...

Året starter fabelaktig nok med kjærlighetssorg som ender i et drama uten like. Så turer det oppover når jeg møter Martin; fantastisk person - fuckings feil tidspunkt. Flere uker i sorg står for tur når skoleåret nærmer seg slutt og jeg må reise fra det stedet jeg brukte så lang tid på å bli trygg på. Hjemme står mer drama og venter på meg, og når flere uker med kvalme og grue for årets Hovefestival utviklet seg til å bli ulogisk skjønte jeg virkelig hva ordet "karma" betyr. På Hove kunne jeg ikke hatt det mer fantastisk, og det ble utrolig nok bedre da jeg møtte på Martin. Siden den tid har vi virkelig opprettholdt kontakten. Hjemme igjen og ting vugger litt og rømmningsplanen min til Tønsberg kunne ikke passet meg bedre. Ting ligger på skinner inntil jeg virkelig forstår hvem som er mine gode venner og hvem som ikke fortjener min oppmerksomhet. Med tungt hjerte må jeg kaste disse personene i søpla og danne meg nye bekjentskaper. jeg får meg en jobb som er så fantastisk bra - godt betalt, flott personell og da er det bare den 2 ukers turen til syden som står for tur. En uke på Sardinia gjør at jeg glemmer alt der hjemme - nesten - og uansett hvor mange pene Italienske gutter det fantes på denne øya og hvor mange slengkyss og gratis drinker som ble kastet mot meg, kunne jeg ikke annet enn å tenke på en annen person. Rett før avreise til Barcelona finner jeg ut at jeg har bestilt billett til feil flyplass og får dermed en ekstra dag på sardinia helt alene. Jeg ankommer Barcelona sent på kvelden, og det ender med at byen ønsker meg velkommen i form av at noen stjeler bagen min med telefon, pass, lommebok med penger og bankkort, klær, flybilletten hjem, kameraet mitt med linsene mine og diverse andre verdisaker. Ikke visste jeg hvor jeg var, hvor hostellet lå, hvordan jeg skulle komme meg dit ei heller hva jeg skulle gjøre. Det ender med at jeg tusler bort til togstasjonen og hyler ut om det ikke er noen som snakker Engelsk. En kjekk Spanjoler ved navn Alejandro ofret den siste timen av skiftet sitt for å kjøre meg til politistasjonen, oversette for meg hva som har skjedd, låne bort telefonen sin så jeg får ringt hjem og til slutt kjøre meg til hostellet som politiet hjalp til å finne ut hva het. Den natten tilbrakte jeg på benken utenfor hostellet for å titte på livet og å prate med andre beboere på hostellet. De gjorde alt de kunne for å muntre meg opp ved å spille gitar, banjo, piano, trompet, saksofon osv for meg. Neste dag brukte jeg på å finne den Norske Ambasaden og en politistasjon for turister. Ellers var det bare å misunne andre turister som, i lik stilling som oss jentene, hang på MACBA - et museum hvorav uteplassen var tilgjengelig for gateskatere - og tok masse bilder med sine flotte speilreflekser. Å drukne sine sorger i øl er som regel ikke lurt, men det hjalp mer enn en flaske vann...
Humøret mitt var stort sett på bånn, og selv om Alejandro var verdens snilleste og tok meg på cruising rundt i Barcelona og til og med la meg kjøre hans utrolig flotte Merchedes (ulovelig, ja - gøy, gjett om) klarte jeg ikke helt å kose meg sånn som jeg hadde ønsket jeg skulle. Jeg var mer eller mindre for meg selv hele tiden, for det er sånn jeg liker det når jeg er humørsyk, og på den alenetiden gikk det opp for meg at jeg faktisk er forelska. Trengselen for å komme hjem ble plutselig mye større, og da hjemreisedatoen kom og de andre jentene gråt sine birte tårer, gråt jeg mine da jeg endelig kunne legge armene mine rundt min mor og i hodet mitt, rundt Martin

Tønsberg <3

Jeg er verdens lykkeligste sjel!

For nesten en uke siden flyttet jeg alt det jeg eier fra Stavern (som de aller fleste vet jeg ikke takler for tia), og inn i min vakre, nydelige leilighet i Tønsberg.
Mitt innbo består av kjøkken, to soverom, to stuer, bad og toalett. Jeg har også et husdyr ved navn Juli-Jane som jag gillar veldig mycket.
Den første uken har gått te å jobbe på den nye, uberkule jobben min, lage middag, vaske og styre og ordne.
Jeg trives så fantastisk mye. Jeg får endelig omgås de vennene jeg vil omgås, samt stifter nye bekjentskaper.
Jeg sier ikke at jeg ikke er glad i Lærva-folke, men enkelte av dere er så sinnsykt trangsynte og jeg vil ikke ha noe med dere å gjøre.
Derfor er Tønsberg best! Jeg bor der. Med Juli-Jane. Min vakre skapning. Vi har det så utrolig bra, og vi kunne ikke hatt det bedre, helt sant.
Drømmen min om å flytte ut (som jeg har hatt helt siden jeg var 15) har endelig gått i oppfyllelse. Uansett hvor eldre jeg ble, var det te Tønsberg jeg skulle flytte. Og jeg skulle flytte dit med alle jeg ble kjent med; Charlotte... Carina... Erlend...
Nettopp at flyttingen skulle skje denne sommeren ble bestemt for to år siden. Hvem jeg skulle flytte med ble ikke arrangert føre i Desember. Da var det "ut med det gamle, inn med det nye", og helt ærlig; jeg tror ikke jeg hadde hatt den leiligheten med den personen jeg bor med nå hvis jeg ikke hadde blitt singel rett føre jul. Nå kan jeg ikke tenke meg noe bedre som kunne ha skjedd - starte på nytt med ny by, nye mennesker og helt blanke ark og jeg kan tægge ned akkurat som jeg vil!

What to do, lissom

Jeg er hjemme! Og det er på tide med en oppdatering.

Magnus og jeg ankom Tromøya litt over 3 Lørdag ettermiddag, fullpakket meg bagasje og spenning xD

Vi "sjekka inn", tusla opp te der Juli-Jane hadde holdt av campplass te oss som var type rett ved der jeg campa i fjor, satte opp teltene, tente mitt altfor fantastiske stormkjøkken og hølja nedpå med pils.

Søndag nøt vi bare sola og resterende pilsrester.

Mandag: OMG, knallvær (forsåvidt hele uka var knallvær), flere kjentfolk ankom den fabelaktige "Cæmp Jæren", og til slutt var vi så meget som; Tor-Martin, Fabian, Kar, Maxi, Juli-Jane, Lennart, Sten-Erik, Jacob, Ina, Nico, Marita, Dorthea, Petter, Magnus, Andreas og Andreas, Jørgen og lille meg.

Vekselvis måtte jeg løpe mellom campen der Tønsbergfolka (og jeg) hadde teltene og "Cæmp Jæren", men mesteparten av tia brukte vi på å pilse, chille på fotballbanen og å monge føre det var konserttid.

Heldige meg fikk stå foran på El Caco som medførte et aldri så lite plekter fra gitaristen ^^

Andre band jeg så på Mandagen: Eagles of Death Metal, Franz Ferdinand, Haust, Lykke Li og Fat Joe

Hovefestivalen var i gang!

Tirsdag: The Killers, Necro og The Architects

Onsdag: All That Remains, Slipknot (sugde, men det er nå så), Enslaved, Fjorden Baby, Q-Tip og Metromony

Torsdag: (sånn som i fjor - Torsdag var DAGEN!) Faith No More, Disturbed, The Prodigy, Bring Me the Horizon, Major Parkinson og I Was A King.

Jeg har ikke ord nok til å beskrive hvor kult Disturbed og The Prodigy var. Ekstase! For å si det mildt. Og Faith No More - AHMAGAWD!

Men selv om selve festivalen utrolig nok var mye bedre i år enn i fjor (ikke at det skulle så jævli mye te), og selv om jeg ikke slapp å være "mamma" i år heller, men heldigvis slapp å kjefte på Hovefolk som kaster ut 17åringer klokka 5 om natta for å pisse på telt og i stedet for måtte være sykepleier for stakkars Juli-Jane som fikk Trektokokker og dro hjem på Torsdagsmorgen, var det camplivet som slo an mest. Jeg tror ikke jeg har ledd så mye på drit lenge. Og det kjentes godt, for det er lenge, lenge, lenge siden jeg har hatt det så fantastisk bra som jeg har hatt det den uka som har vært.

Tusen takk alle sammen, jeg digger dere <3

Jeg gleder meg te neste år!

IN OTHER NEWS!

I dag har jeg pakka ned nesten alle sakene mine. Det gikk plutselig opp for meg at det er 3 dager, 3 DAGER til jeg flytter til Tønsberg. Og jeg merker jeg begynner å bli nervøs. Jeg gleder meg. Gjett om, men faan, det er skummelt å vokse opp og å måtte stå på egne bein.

Uansett så veit jeg det kommer te å bli dødskult. Juli-jane og jeg, liksom, i samma hus, under samme tak, ved samme middagsbord hver jævla dag.

Også kan vi gjøre hva vi vil (nesten). Det er hvertfall ingen foreldre som bare; "rydd opp etter deg ellers blir det ikke noe ukelønn", "ta ut av oppvaskmaskina for sånn er det bare", "Jeg forlanger at du rydder rommet ditt fordi det er mitt hus"

Jeg liker denne tanken. Jeg liker faktisk å si det så høyt som mulig. Jeg er FRI(!!!!!!!!) , for faan, og jeg kunne ikke hatt bedre roomie enn Juli-Jane. Jeg elsker henne! <3

Missfornøyd?

Nei, jeg hakke egen PC! Så hold kjeft!

Men jeg har jobb. Og penger. Masse penger. Og mer blir det når restskatten kjem. Og feriepenger. Og lønninger.

Nå må jeg bare lage en handleliste over ting jeg trenger te leiligheten. Mamma og jeg ska te Ikea neste Fredag, og jeg skal kjøpe seng ^^,
Min aller første seng! (Nei, jeg sover ikke på gulvet, jeg har bare aldri kjøpt egen seng før ettersom det jeg sover i nå er en madrass snekkra inn i veggen)
Og senga mi er så fin! Det er en dobbeltseng. I jern. Hvitt jern. Smijernsseng. Bare dobbel. Og hvit.
Jeg elsker den, og den elsker meg.

Jeg skal begynne på jobb på Fredag. Tilbake bak bardisken for meg, hurra! Klarer ikke helt legge fra meg det der, visstnok. James ska være dørvakt. Høhø. "På et 20års aldersgrense-sted" Næmmen, han blir stor gutt!

Jeg gleder meg til Hove. Jeg gleder meg til å se folka mine igjen. De som er MINE folk, og ikke halve Larvik sine. De som ingen andre jeg kjenner vet så mye om. De jeg kan ha helt for meg selv. Et lite tilflyktningssted, mildt sagt. Det blir så kos!
Åh, lille Marita-mi, Dorthea, Thea (?) og Jacob. Andreas. PC-Rock generelt. Helt ærlig har jeg lite peiling på hvem som ska te Hove eller ikke. Magnus blir med da, og det blir chill. Nå må jeg bare finne stormkjøkkenet mitt....

I morra ska jeg te frisøren, også må jeg innom banken sånn at de kan fortelle meg hvor jeg plutselig fikk 8700kr fra. Det er altfor lite og for tidlig te å være restskatt, og altfor mye te å være lønning fra Proffice. Jeg skjønner IKKE no'!
Jeg gruer meg te frisøren. Tenk om de klepper meg kort-kort. De kan godt ta noe, og stusse litt. Kanskje gradere. Muligens tynne det ut, men jeg vil ikke ha 3cm lengere hår en broren min!
JEG TRENGER MIN PSYKISKE STØTTE, MARITA!!!!!

Torsdag (ja, jeg ramser opp for det kan ta år før jeg tydeligvis får PC'n min igjen) skal jeg på "opplæring". Dvs, jeg skal lære å lage ordentlig drinker som Cosmopolitan og Long Island xD
Tappe øl kan jeg, lage smådrinker kan jeg, jeg husker så vidt hva som ska oppi Long Island... men Cosmopolitan. OMG, den er dødsdigg, og den minner meg om "Sex & Singelliv" som jeg forøvrig sitter og ser på om kvelden for tiden, siden jeg endelig, etter 21år har fått TV på rommet MED DVD/VHS-spiller. Jeg nyter det, ikke døm meg.

Nå skal jeg rulle meg en røyk, grue meg te i morra, begynne på Ikea-handleliste og se "Sex & Singelliv"

NATTA!


Btw: Bildene fra Undgomsfestivalen blir en smuuuuuuuuule forsinka siden jegendaikkeharPC!!!!!!!!111

Fornuftig helg?

Jeg er følelsesmessig sliten. Eller var det slitsom?

På Fredag skulle jeg ha min vanlige rituale av enkel hårvask ettersom dreads liksom ikke skal vaskes så sinnsykt ofte. Jeg hadde farga håret Mandagen før, Pop Frisør det var helt greit at jeg farga håret, men tydeligvis ikke!
I dusjen kjenner jeg at en etter en dread løser seg opp, og i panikk løper jeg ut av dusjen for å sjekke hva faan det er som skjer (!). Neida, håret mitt er halvveis rett og halvveis flokete. De stedene hvor dreadsa faktisk hadde satt seg ordentlig, satt godt for å si det sånn, og de hadde blitt til gigantiske floker. Jeg brukte hele dagen (og det er ikke kødd) og to flasker balsam for å få ut disse flokene. Søppelbøtta på badet er fullt av rødt hår, mitt hår! Og jeg ser ut som et troll på hodet.
I all fortvilelse løper jeg til mamma for å få trøst. Hun syntes skikkelig synd på meg, og valgte å spandere en frisørtime på meg hvor jeg kan få en skikkelig hårkur, muligens en klipp og farge. Jeg gleder meg, for jeg vil ikke ha håret sånn.
Helt utrolig, 2 måneder har jeg hatt dreads, 2 måneder på dagen, og de bestemmer seg for å dø. Makan!

Senere på kvelden var jeg så furten at ingen ville være i nærheten av meg, bortsett fra Mowna. Hun inviterte meg hjem til seg for å overnatte og bare pjalle. Det var koselig, også sa hun jeg var søt på håret ^^,

Lørdag skulle jeg jo egentlig hjem (Mowna bor i Lærva), men ettersom min bror masa noe jævlig på meg om at jeg måtte på Ungdomsfestivalen for å ta bilder.
Angst!
Jeg hadde ikke noe lyst. Jeg har fortsatt ikke noe lyst, og det er Søndag!
I panikk (ja, panikk) og i et meget irritert humør ringte jeg halve verden for å høre om de ville bli med meg på festivalen, for ikke faan om jeg dro alene. Jeg fikk med meg Madelen, Magnus og Bakkis. De spiste is, surra og røra, lo og hadde det generelt morsomt, men jeg derimot bare niholdt på kamera og ønska meg langt, langt vekk.
James sier det at jeg kan få 5-7 minutter foran gjerdet, som var satt opp foran scenen, te å ta bilder.
HVA FAAN!!!!!!!!!!!!!1111
"Hvis det er noen her i verden som faktisk fortjener å stå foran det jævla gjerdet så mye ho vil, så er det meg" sier jeg te James.
Glenn er enig, snille Glenn, "Du er jo fotografen vår, det er klart du ska få være foran. Du kan klarte på scenen om du vil!"
Idyll! xD
Gutta mekka det for meg, mens jeg nirøyka den usle røyken jeg hadde og banna ganske så høyt for omverdenen. Jeg var så sinnsykt forbanna og det eneste som roa meg ned var en meget painfull bytting av piercing i et lite innfisert øre.
Isso, han Ink-tatovøren som tok over for Tom, min gamle tatovør en gang i tia, bare lo av meg og blåste gammal røykånde i øret mitt. Isso er koselig, og det var snilt av han å skifte den piercingen gratis xD

Slit gikk på, jeg tusla foran, tok masse bilder, skalv som en idiot, Slit gikk av, og jeg løp vekk og rulla meg en sigg.
Gud for et slit.
Jeg skjønner det ikke. Jeg har aldri vært nervøs for noe sånt noe noen gang. Jeg blir sinna og irritert på meg selv, og det hjelper ikke at Magnus prøver å fòre meg på E-stoffer!
"Jeg går meg en tur. I bøkeskævven. Aleine!", sa jeg te folka og gikk.
Jeg trur jeg gikk en kilometer, for jeg endte hvertfall langt, langt vekk. Og jeg kom til å tenke over de reaksjonene jeg hadde vært gjennom så langt den dagen. Jeg kom fram te hva som plaga meg, og det plaga meg enda mer, så mye at jeg kasta opp og jeg begynte å grine.
James ringte meg og lurte på hvor jeg blei av, jeg sa jeg var på Maxi og var rett borti gata.
"Ja, det var fint, for nå ska jeg snart spille med Offender, og gutta lurer veldig på om du vil ta bilder av dem også"
Ekstase! Jeg jogger tebake te festivalen og blir møtt av Glenn som omfanger meg med en stor klem.
"Jeg har sett at det er noe galt med deg i dag, Marte", sa han "Og James har fortalt meg litt, og jeg vil du skal vite at det er DU vi setter vår lit til når det kommer til konserter og vi ønsker oss bilder"
Jeg får klump i halsen, og ber om unnskyldning for at jeg ødelegger dagen. Glenn sier jeg er modig og sterk som faktisk setter mine egne følelser vekk til fordel for å støtte Slit som et band.
"Jeg er faktisk overraska over at du ikke har gitt faan i oss", smiler han og gir meg en klem til.
Jeg har så snille venner <3
Og dagen ble ikke så ille alikevel...

Note: Jeg vet at det er en del som leser denne bloggen, derfor vil jeg tilføye at det er ingen, ingen personer inni bildet som har ødelagt eller gjort noe galt. Dette er kun meg og mine følelser som tar litt overtak noen ganger, for det er fortsatt vondt å gjøre de samme tingene som jeg gjorde for ett år siden når disse tingene i år ikke er like idylliske for meg som i fjor. Unnskyld og takk.

It starts with "I love you"...

Gjett hva? Jeg gadd å slenge meg foran PC'n for å oppdatere litt. Selv om min "kjære" bærbare maskinsak som snart ska lære å fly ut av vinduet er på rep. hos Elkjøp, tenkte jeg at omverdenen ville check out hva som skjer for tia.
Jeg gjør det lett, jeg lager stikkord-ish:

- Jeg har jobbet 2 uker som vikar på Plenun i Sandefjord hvor de lager reklamer. Jeg gjorde ikke noe med reklame, men derimot lagde fargekart for Jotun, noe som passet meg ypperlig for da fikk jeg mange ideer angående malingsprosjektet på det nye soverommet mitt.
- Jeg har vært med Mowna og Synne-Lousie og sett Alexander Rybak opptre på Tønsbergmessa som var hans første konsert (visstnok) i Norge etter MGP-finalen xD
- Jeg har gått rundt og vært mega bekymra for en person sånn ca hver dag. Lite festlig.
- Jeg har vært på masse jobbintervjuer og venter i spenning på svar. Har også blitt tilbudt jobb på lagerutsalget på Jysk i Tønsberg fra og med August en gang.
- Jeg skal på Hove alikevel ettersom jeg ikke får solgt billetten min
- ... men jeg skal fortsatt te Sardinia og Barcelona!
- Jeg har hatt en av de fineste stundene med Synne-Louise etter at vi hadde en vennskaplig "knekk" for to år siden.
- Jeg har vært snill pike på hjemmefronten og passet bikkja, klept plenen og vaska huset noe som førte te 500 ekstra lapper i lommeboka mi.
- Mamma og pappa skal på visning på Mandag, så den flyttinga de snakket om som skulle skje om noen år ser ut til å skje raskere enn forventa
- Jeg har også farget håret mitt skrikende rødt!
- Jeg har sosialisert mye med Ine den fantastiske og Magnus den snodige
- Har i grunn hatt verdens koseligste forsh med Ida Elisabeth og Marthe
- Sett Whitesnake LIVE med paps og James
- Sett "Engler og Demoner" med de samme folka + Madelen, dama te broder'n
- Jeg merker at det er skremmende nærme te jeg fløtter te Tønsberg!
- Jeg kommer liksom ikke på noe mer...