En ny start

Jeg har vært hjemme i to fuckings dager, og så langt har det ikke vært så ille. Kjedelig på dagtid, men.

På Søndag da jeg kom hjem etter å ha kjørt bil i fuckings 7 timer, var jeg så sliten at alt sammen var bare kaos. Jeg grein og grein, orka ikke mat, sutra te mamma som begynte å gråte hun også ettersom jeg var "smart" nok te å sette på skoleCD'n vi hadde spelt inn "Kringsatt av Fiender" som får mamma te å grine uansett hvilket humør hu er i. Alt var bare blæ! Satte meg ute på trappa med en kopp te og hørte det var liv hos naboen. Jeg stakk over for å si hei; kjempe lenge sia jeg har sett Kine og det er alltid koselig å snakke med henne. Det skjer så mye spennende i livet hennes for tia, ting jeg aldri sku tru ville skje henne, og da er det litt stas å være "storesøster" og prate om generelle "fjortiss" problemer. Så da klokka ble rundt halv 12, og vi hadde skravla pent nok i nesten 2 timer, tenkte jeg det var på tie å sove litt - men gjett hvem som hadde presistert å låse meg ute? Mamma vøtt, hadde glemt at jeg hadde kommet hjem fra skolen og startet min sommerferie, at hu bare gikk og la seg uten å se etter meg. Da måtte jeg vekke James'ern for å få han te å låse meg inn. Fønni!

Mandag våkna jeg av ingenting, jeg sku inn te Tønsberg på jobbintervju (som kunne ikke gått mer te hælvette. Sykelig opptatt av mat!? WTF!?), så da stakk jeg te Maskinisten og prøvde meg på den jobben. Jeg er så desperat etter akkurat den jobben det sku ikke vært lov. Tenk å få jobbe der! Dødsfett! Jeg kom hjem, gitt tur med bikkja, ringte Ole, gikk tur med han i Sandefjord, kjøpte vannmelon <3, satte oss på Mokollen og så på solnedgangen. Vi prata litt om hva som har skjedd mens jeg har vært borte, forandringer som har inntruffet begge to og generelt hvordan jeg faktisk har det nå.
Det gleder meg, så sinnsykt mye å si dette, men jeg har det helt fantastisk! Kunne ikke tenkt meg noen ting annerledes. Jeg har kommet over det aller værste av ting som har skjedd, jeg har tatt ett større skritt nærmere, jeg har sagt fra meg spørsmål jeg aldri vil få svar på, jeg har gitt slipp på all elendigheten og aggressjonen jeg har bært på, jeg smiler hele tia (sånn bortsett fra Søndagen, da dagen ikke kunne vært jævligere), jeg har fått avklart at vennene mine (på begge sider av landet) fortsatt er med meg, ting som en gang i tia har hindret meg i mye, har gjort meg sterkere, jeg hever meg lettere over ting, jeg lever rett og slett - 5 måneder har gått så sinnsykt fort, men fyfaan!

I dag, hurra, har jeg vært med Mowna <3
Åh, jeg blir alltid så gla' av å være med henne. "Er du trist, er du lei, er Mowna der for deg"
Jeg møtte henne uttafor ThorHeyerdahl, hvor jeg også fikk hilse på Veronica og Joakim. Møtte også på Miriam, Yngvild, Søren, Marko og Simen. Så moppa vi opp te Lærva (jeg satt bakpå Mona, og det var sinnsykt morsomt!) hvor vi kjøpe is og satte oss ned på Passasjen for å mimre litt.
Passasjent stengte 5, så da tura vi ned te K1 fordi jeg er så jævli smart og trur det er folk der på en Tirsdag når sola steiker alle som speilegg. Ikke en kjeft! Ikke en! Bortsett fra Sliterne. Det var kjedelig der, vi stakk, jeg dro hjem og surra litt med macrolinsa mi som er altfor tung å bære samt fuckings irriterende når jeg får en idè og det ikke funker så bra...

Rastamannen nedi gata mi har forresten sett dreadsa mine, og sagt de er så utrolig fine tel å være så nye. *stolt*
Han sa også han kunne hjelpe meg å stelle de, sånn at de blir enda finere - og det sier man ikke nei te!
Digger det at jeg kjenner folk som har greie på ting jeg har interesse for.

Nå ska jeg "legge" meg. Ha! Jeg smiler hver gang jeg sier'e!