There's no point to forever without you...

3. Februar. 2009

Angst!
Det er masse, masse mennesker på skolen som jeg ikke vet hvem er!
De kommer fra en eller annen folkehøyskole, også skal de visst spille konsert for oss i kveld. Det er musikklinja pluss lyd og lyslinja, med andre ord som er kommet hit. De er på turnè rundt om på forskjellige skoler og spiller - noe alla det PC. Rock skal etterhvert...

4. Februar. 2009

Jeg rakk ikke skrive mer i går fordi tiden bare fløy fra meg. Plutselig var klokka blitt 7 og det var på tide med årets første kor-time! Vi måtte jo selvfølgelig lære oss "Et år på Jæren" utenat, fordi den skal vi viss synge siste skoledagen. Gjett om folk kommer til å begynne å grine..! Jeg gruer meg.

Konserten i går var kjempe bra! Det er ikke ofte det skjer noe på kveldstid for tiden, så det var festlig med litt variert musikk på kvelden. Tok jo fullstendig av - og jeg ble tilfeldigvis groupie xD

På skolen idag skjedde det nada. Stig er syk, så vi fikk i oppgave å ta bilder i snøen. Ja, snøen. Det er merkelig. Fordi på Mandag satt vi ute i sola med solbriller, og idag er det Onsdag...og det snør. Masse.
Syntes det er ganske rebelsk.

Jeg har begynt med Yoga, som valgfag på skolen, da, og det er kjempe chill. Siden jeg har vært så flink å trene masse, spise riktig og tøye drit mye ut, er jeg mykere enn de fleste i klassen. "Dog facing forward" var det ikke mange som klarte. Hvertfall ikke solhilsenen (i enkel form). Jeg er stolt av meg selv. Yoga hjelper meg masse med å slappe mer av. Jeg har vært så anspent i det siste, men nå, etter bare den første timen på mandag som var, er jeg drit avslappet. Hodet mitt er klarere enn noen gang, kroppen min smiler - ja, serr - og jeg er kjempe støl i magen og nakken : )

Jeg har også vært flink til å kvitte meg med flere minner denne uken. Erlend og jeg er ikke lenger venner på facebook, det ordnet jeg i går, alle klærne som egentlig er hans har jeg lagt i en pose som jeg skal ta med hjem. Alle tingene jeg har hatt med meg hit som han har gitt meg er også lagt ned - ringer, alvesmykket, T-skjorter (Metallica og Blitz), alle lappene han skrev til meg en gang i tiden, bildene som jeg hadde hengende oppe på rommet mitt og ikke minst boken han skrev til meg og Urethra CD'n er lagt langt, langt vekk. Dette skal jeg ta med hjem, legge i en boks som igjen skal legges pent opp på loftet hvor jeg ikke får tak i det. Brevet med ringen er kommet frem, det fortalte mamma meg, og den har hun gjemt. Hun sier hun er stolt av meg, og at hun gleder seg til å se den virkelige Marte Kiara igjen.
"Den som alltid har vært frisk og rask, glad og fornøyd og som hadde perspektiv på alt, og visste hva hun ville til enhver tid." Jeg er glad i mamma'n min.

Martin har jeg ikke sett eller hørt noe fra på nesten to uker, så jeg kan vel mer eller mindre si at det ser ganske dødt ut. Og i grunn gjør det meg ikke veldig mye. Nå skal jeg hjem, kose meg med venner og familie, komme tilbake til skolen og ha det slik jeg hadde det da jeg først kom hit i August, og ingenting, INGENTING får lov til å ødelegge det for meg. Da slår jeg. Og jeg mener det.

Jeg er så glad!