fredag 27. februar 2009

Spelling God backwards.

Ah hue!
Er det noe jeg er flink til så er det å være ubeskrivelig tett!
Når jeg har det vondt er jeg mester i å trekke oppmerksomhet fra folk som ikke kan eller vil forstå meg.
Da skjønner jeg ikke vitsen i å være sånn. Helt ærlig.

Det er ting som kan skje folk; både på godt og vondt, uten at det har noen spesiell betydning.
Jeg, for eksempel, klarer det hver gang. Havne oppi situasjoner hvor jeg helst skulle vært et annet sted.
Men det skjer. Hver gang. Og jeg begynner å tro at det er noen deg oppe som ikke liker meg...

For nå tror jeg at jeg gjennomgår det værste noen kan tenke seg. Ikke skal jeg gå inn på det, for jeg vil ikke snakke om det. Med noen. Mitt problem. Fuck off, ikke gidd!
Uansett så føler jeg at det er en smule urettferdig at nettopp jeg skal havne oppi slike situasjoner. Hva har jeg gjort for å fortjene det?

Jeg har gjort mange gale ting gjennom livet mitt à 20 år, men ikke nok til å fortjene dette.
Syntes nå jeg.
Og når den ene personen jeg kan fortro meg til midt oppi dette ikke kunne brydd seg mindre (noe som er helt greit) blir det ikke veldig lettere... Jeg må få være ærlig.

Og jeg vet det er vanskelig. Både for deg og for meg.
Men jeg forventer ikke noe av deg i det hele tatt.
Ikke din støtte.
Ikke dine tanker.
Hvertfall ikke dine ord.

Men det blikket du gir meg, kan du spare meg med. Jeg trenger hvertfall ikke din sympati. Noen gang.

Nå vet du hvertfall hvordan ståva er, hva som skjer og hva som har skjedd. Og om du vil kan jeg sikkert fortelle det hva som skjer videre. Men utenom det trenger jeg ikke noe fra deg.

Lev livet ditt du. Som alltid. Så fikser jeg resten. Jeg har stått nok i veien for deg til å lage mer trøbbel nå.

Men jeg setter pris på at du hører på meg. Det er jeg takknemlig for. Og jeg håper du kan tilgi meg en dag.

Forhåpentligvis er ikke ting like vanskelige som det ser ut til.

Men vit dette; jeg elsker deg.




How can I save you when I can't even save myself?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar