søndag 15. februar 2009

Åja, sånn, by the way.


VALENTINE'S DAY ER OPPSKRYTT!!!!





< ' 3




"All you need is love." - Ja, jommen sa jeg smør.

When will I begin to live again? Now!

Japp! Kleina har vært på fylla. Magawd. Tror jeg har drekki nok for tre år. Jeg er ikke alkis, jeg lover, jeg bare liker alkohol. Veldig godt. Spesielt når alkohol nytes med bekjentskaper en liker...

Fredag etter jobb stakk jeg hjemom en tur for å hente litt saker før jeg bussa inn til Ella. Der satt Mona med snacks og vin. Vi satt og lalla litt som alle andre jenter gjør en fredags kveld, før Mona måtte gå. Lørdagen lagde Ella hvitløksbaguetter til frokost med te og alt som var. Så raida vi polet for det meste av alkohol da vi omsider stakk til byen. Vi stakk innom Mona på jobb, tok en kaffe på Pasasjen og dro tilbake til Ella for å dusje, osv.

Vi skulle nemlig til Juli-Jane i Tønsberg : D

Lille bertelura har flytta ut hjemmenifra, så det måtte jo feires. Rettere sagt enn gjort. Det var ikke veldig mange der, men det syntes jeg bare er koselig.
Etter at vi hadde vært der en stund, fikk Ella maur i ræva og ville bevege seg hjemover. Type, ut på byen. Isj!
Neida så, stakk vi da. Opp til togstasjonen. Klokka 11 om kvelden. Og jeg klarer ikke sette vensre fot foran høyre og så videre - kjempe dramatisk!
Jeg måtte jo overtale Ella til å giffe byen og heller munche mat hjemme og drikke resten av "vannet" hjemme hos henne. Så fikk hun jo den fantastiske ideen om å ringe Ole. Ole var i Skien med Offender, Raymond og Glenn. De skulle spille konsert som aldri ble noe av fordi det kom aldri noen folk xD
Og de hadde fått en kasse øl som de måtte gjøre noe med - dermed satt plutselig Ella, Kia, Ole, Glenn, Simen, Daniel og Raymond og shotta BLÅ for harde livet.
Jeg begynte å drikke kl 7 den kvelden, så fin i farta var jeg fra før av - og det varte helt til halv 9 dagen etterpå hvor Ella bemerker meg på at jeg så ut som en kineser der jeg satt på fanget til Raymond.
Kineseraksent "Kanke skjønne hva'ru prater om, jæ?!"

Jeg sovna i armkroken til Raymond.

Halv 12 våkner jeg av at hverken Ella eller Raymond er på rommet, og at Ole prater i telefonen på sitt soverom. Magawd, jeg trodde jeg hadde kommet til himmelen. For der, ved min side, av min "seng", sto glasset mitt med hardbættla spriten min i. Morgenstund har gull i munn. Gulp. nedi med seg.

Inn i stua, romstere etter slasken røyk, rulle mongis røyk utav mongis papir, sette seg ned i buddah-position nr. 8, og sove. Ja ja, Kia, her går det så det suser. Flott.


Så kom jeg hjem da. Til mormor av alle ting. Jeg trodde det satt en dinosaur i sofaen i stua. "Åh, hei momo. Jas, jeg er fortsatt påvirket. Rop når det er mat"

Serr, jeg hakke en dritt å si. HalloO! Hva skjer? Jeg skylder på Marthe - hu tar all oppmerksomheta mi, får meg til å kun snakke med henne om bleier og ansvarlige jobber samt kaffe. Yeah xD

Derfor, for å være kreativ (og halvveis kopiere etter Elizabeth) fant jeg ut å alfabatisere hva du trenger på fest.

A - Alkohol- Et must!

B - Blannevann

C - Cigaretter

D - Drikkeleker

E - Emergency numbers

F - Fyrstikker

G - Gitar

H - Hasj. Nei, jeg kødda.

I - Isbiter

J - Jojoba - olje

K - Kortstokk. Til drikkeleker.

L - Levende lys.

M - Musikk!

N - Nonstop

O - Ostepop

P - Papir

Q - Quekk..?

R - Rullepapir

S - Snacks

T - Te, til dagen etterpå

U - Ukulele

V - Varmtvann

.... ?

Huhei, nå er det bare å sober up og vente til Onsdagen hvor hippie-partyet faller inn. Så er det våkneopp/kleinefobi-kaffe med Marthe dagen etterpå : )

onsdag 11. februar 2009

Ever thine, ever mine, ever ours.

Det er Onsdag for faan. Og jeg, atter en gang, loker på ØP. Jeg har flere oppdrag i dag, siden jeg jobber kveldsvakt, og det gleder meg. Kl 17:00 måtte jeg bort på Spenst og fotografere håndballjentene som skal ha cup eller noe til helgen, nå kvart over seks skal jeg bort i gymsalen på langestrand og fotografere Basketball-laget som har vært gjennom 15 år, og klokka 19:00 skal jeg på Larvik Museum og fotografere OG lage bildeserie av en klassisk konsert.

Æh! Jeg gruer meg litt til den...

Det blir ingen lang dag, med andre ord. Når disse oppdragene er ferdige, skal jeg redigere bildene, slenge de over til arkivet og og dra hjem.

Jeg har begynt å strikke da! Haha, jeg skal strikke meg et satans langt skjerf! Mamma har så mye restegarn fra den gamle butikken hennes, at jeg bare måtte prøve på noe. Så langt har jeg strikket ca 30 runder med svart, og snart skal jeg over på burgunder rød.

Åh, jeg har ingenting å gjøre. Og jeg skal sitte her til halv 10. Ok, så er det bare en time til, men likevel. Tia går sykt sakte når du ikke har noe å gjøre, derfor skal jeg plage dem som leser denne med random høytlesning av tankene mine;

Jeg har en syk trang på sjokomelk og smulteringer, men jeg vil ikke tillate meg å spise det. Jeg har ikke noe sunt noe å skylle det ned med, dessuten, spiste jeg for mye godis i går. Altfor mye kakao har jeg også slukt i meg idag, kakao og te. Te uten sukker da, for jeg kutter strategisk ned på sukkerinntaket mitt. Jeg lurer på hvor mye sukker det er i snus? Jeg har heller ikke tatt noe røyk idag, og jeg har spist 3 gulrøtter og 2 brødskiver. Med salami. Jeg har klart å strekke en sene i samme fot som jeg har senebetennelse i. Er det mulig?! Åh, jeg vil ha sjokomelk. Også vil jeg hjem. Sove. Eller nei, strikke. Kanskje lese i boka mi. Det er jo like før Bella og Edward skal gifte seg, visstnok. Haha, jeg leste i et blad i sta at "New Moon" filmen står på svake ankler. Tydeligvis kan det hende den filmen går til helvette. Oh, jeg håper ikke jeg kommer dit, for med tanke på den varmefobien jeg er utsatt for, vil jeg heller fryse ihjel. Eller bli påkjørt av en bil. Smertefritt, men bare nesten. Jeg må ha ny mobil, for den jeg har nå holder på å kræsje, som faan. Den slår seg av, hele tiden, også får jeg ikke skridd den på. Men jeg har ikke penger til det enda, jeg må spare, og før den tiden kommer, kan det hende jeg lever uten mobil. Hadde vært kjekt med de 5000kr som Erlend skylder meg nå, så kunne jeg fått det unna, men det er for tidlig å prate med han om noen ting, så jeg driter i det. Gidder ikke at han skal bli sur og grinete på meg uten grunn, for da ødelegger det ferien min, og det nekter jeg på. Yay, det er så mye gøy som skjer. Jeg gleder meg sånn til dagene fremover. Oh, faen, mamma har bursdag på mandag. Kjøper en rose til henne eller noe, så blir hun glad. Hun vet jeg ikke har penger om det så skulle smelle i Canada. Dess så har jeg et par liter vin jeg må få tak i ganske kjapt. Det er dyrt å busse. Skulle ønske jeg kunne låne bilen litt oftere, så slapp jeg det. Shit, jeg må trene på fiolinen min, også må jeg gjøre yoga. Ugh, jeg savner å danse, faens satans fot. Nå vil jeg hjem. Det er varmt hjemme. Kanskje jeg skal lage meg en omelett etterpå. Mmm, nei det blir for seint. Skal opp kl 7 i morra, gidder ikke det. Lurer på hvor mange minusgrader det er ute? Å, posha-trang! Når er det siste bussen går fra larvik til Stavern egentlig...?

Ja, NÅ skal jeg hjem!

tirsdag 10. februar 2009

Diving into this.

Det er Tirsdag, og jeg sitter med beina i kors i håp om at jeg ikke mister tærne av froskskader. Jeg har nemlig vært ute på oppdrag for Østlandsposten! I 30 minutter sto jeg nede på kaia der Peter Wessel en gang i tiden la til, for å se om det kom kjørende en traktor eller to for å lesse av snø i vannet. Det gjorde jo det - etter en stund, men da var jeg så frossen på beina at jeg nesten ikke klarte å gå...

Denne uken er jeg på utplassering i ØP, og så langt har jeg hatt 7 bilder i avisa. Det er litt morsomt å se "Foto: Marte Hinsch Chramer" bak bildene som jeg har tatt, og jeg har ikke særlig lyst til å tenke på at det er snart Fredag. Av to grunner; da er jeg ferdig i ØP, jeg har en litt "krevende" jobb den dagen (skal nemlig lage bildeserie av forestillingen til THVS), også har det allerede gått en uke av ferien, og det er en uke mindre til jeg skal tilbake til Jæren.

Det skjer mye fremover da, og på en side er det jo bra, for da slipper jeg å sitte på fanget til mor og klage over smertene i foten, men når det skjer ting, går tiden så altfor fort. Lørdag skal jeg på innflyttningsfest til Juli-Jane i Tønsberg. Jeg skal sove øver hos Ella fra Fredag til Søndag sånn at jeg slipper å dra helt hjem Lørdags natt, også skal vi ha vår egen feiring av Valentine's Day (vin, snop, skrekkfilmer og sladder) ikke noe kjærlighet her nei! Jeg lover deg, ser jeg så mye som èn person kline med en annen den dagen så... ja, det er deres begravelse. Onsdag neste uke er det hippieparty hos Ella, og igjen skal jeg sove over der. DET er det jeg gleder meg mest til, akkurat den festen. Det kommer til å bli drit kult, for Ella og jeg skal dra den så langt som mulig. Dess er det ingen sperre på inntaket av alkohol. Lørdagen der igjen (tror jeg) er det Mart-Bart sin bursdagsfest. James snakket om at han skulle være vakt, så da må man jo lage litt sprell. Ikke for å terge han eller noe, hvertfall ikke for å lage bråk, men bare mobbe han... litt.

I går var jeg en tur på K1 med Anders, Steve, Su, Ella, Mona, Alice og en drøss andre folk. Simen Nesje var der med bandet, og det var koselig å se han igjen. Jeg fikk en goood klem. Jonas var der en liten tur, men han skulle hjem med moren sin eller no, så han dro ganske raskt. Det tok heller ikke lang tid før Mona stakk, så da satt Ella og jeg og prøvde å skrive sang. Bandet vårt er nå endelig complete! Tror Ella mumla noe om å øve nå til Onsdag, men det kan hun drite i, for jeg spiller ikke fiolin for noen enda. Skjer ikke om så det smalt!

I dag skal jeg også en tur på K1 for å møte Ole. Er kjempe lenge siden jeg har sett han. Ella og Mona stikker nok en tur nedom også. De skulle opp på Nordbyen, men jeg hæler ikke gå opp dit nå. Jeg har ikke med meg krykkene mine, så om de ikke har tenkt til å bære meg, rører jeg meg ikke av flekken.

Nå er jeg snart ferdig med dag to på utplassering, og jeg gleder meg masse til i morra. Da får jeg en del oppdrag, og jeg må si jeg syntes det er kjempe spennende å jobbe i avis. Mulig jeg virkelig vurderer å anskaffe meg jobb innenfor en eller annen avis. ØP er ikke så ille som en skulle trodd...



fredag 6. februar 2009

I just want you to know who I am.

"And yet, to say the truth, reason and love keep little company together nowadays"

William Shakespare
A Midsummer Night's Dream.
Act III, scene I




I de siste dagene har jeg fokusert mye på hvem jeg virkelig er; hva jeg liker og ikke liker, hvordan jeg reagerer i forskjellige situasjoner, hvoa som gjør meg til meg og så videre.

Det er vanskelig å begynne å skrive ned med egne ord hvordan jeg ser på meg selv. Jeg vet jeg er utadvent og nysgjerrig, veldig nysgjerrig. Dess er jeg også ganske moden (til tider), og ikke minst selvstendig. Jeg liker å ha ting slik jeg vil ha det, for da er det trygt. Når jeg skal pakke for å reise et sted, skriver jeg liste - en detaljert liste. For det er også trygt. Jeg er kjempe fan av trygghet, muligens i litt større grad enn andre. Jeg får ofte angstanfall om ting skjer som jeg ikke kan kontrollere, eller hvis jeg er så trist at jeg trenger å gråte, men ikke får det til. Jeg hater nemlig å gråte. Jeg nekter. De aller fleste har vel sett meg felle et par tårer en til to ganger, mens bare noen få har rett meg virkelig gråte. Når jeg gråter, mister jeg kontrollen over meg selv, og det liker jeg ikke fordi jeg er... en kontrollfreak.
Det er ikke så ille som noen skulle tro, det er ikke sånn at jeg liker å kontrollere mennesker, bare meg selv. For så lenge jeg er under kontroll, har den indre roen jeg trenger for å være min skjelvende selvsikkerhet, selvrespekt og ikke minst skygge, kan jeg være forberedt på det meste.
Det er veldig skjeldent jeg lar andre ta kontrollen over meg. Det er kun 3 personer på denne planeten som har fått lov; mamma, James og Erlend, og selv om jeg ikke likte det i det hele tatt, tror jeg det hjelper disse personene mer enn det i grunn hjelper meg.

Jeg har en sykdom, både fysisk og psykisk. Jeg lider svakt med angst og depresjoner, også har jeg den herlige muskelsykdommen som gjør at livet mitt blir kortet ned med ca 15 år. Ha, se for deg meg i rullestol om 30 år xD
Jeg kan ikke fordra tunfisk eller Valentine's Day, meningsløs krangling eller hvit fisk. Jeg elsker å lese bøker, gå barbeint, gulrøtter og Yoga. Jeg danser. Altfor mye. Jeg er svak når det gjelder kjærlighet, selv om jeg til nå har funnet ut at den betyr meget lite for meg for tiden. Jeg liker å ta bilder, for da kan jeg murre meg enda mer inn i mine tanker som jeg svært skjeldent deler med noen. Åh Gud, dere skulle bare visst hva jeg ikke forteller dere.
Jeg er flinkere til å formulere meg nå enn det jeg var før. Ovenfor noen mennesker føler jeg meg naken, mens hos andre er jeg så innpakka at hverken jeg kommer inn. Jeg liker å lage mat og å bake (tror beboerne på Breidablikk er en smule glade for det), jeg trives veldig godt på skolen, men vil aller helst være hjemme. Jeg har kanskje noen av de største angrene noen mennesker kunne makte å ha; delvis fordi jeg virkelig, virkelig angrer. Så mye at hvis jeg kunne gjort hva som helst for å rette det opp, hadde jeg gjort det. Selv om jeg døde av det. Også fordi jeg rett og slett setter av for mye tid til å faktisk la det gå inn på meg. Selv om jeg innerst inne vet at det ikke er verdt det.

Jeg liker å ta toget, men jeg liker også å klage over det å ta toget. Jeg liker å kjøre bil, jeg liker å sove, men alikevel ikke. Jeg klipper håret mitt selv (kanskje derfor det ser så jævlig ut). Jeg syr noe av mine egne klær. Jeg digger Fretex, men jeg hater øl. Jeg spiller fiolin og piano. Jeg er tvers igjennom random. Jeg har fobi mot varme. Jeg liker å sove tett inntil noen, men ikke når det er for varmt ute. Jeg er verdensmester i å forvirre meg selv, ikke minst andre. Jeg er bortskjemt på kjærlighet fra mine venner og familie. Jeg bruker uendelig lang tid på å bli ordentlig trygg på en person. Jeg er gal. Men ikke bonde, selv om jeg bor på gamle grensa til Brunlanes, og Brunlanes er bondelandet all the way.
Jeg er 163cm høy og veier 48kg (sånn hvis noen lurte på det), jeg kan gå ned i spagaten. Jeg kan også strekke beina mine helt ut til siden, bøye meg ned, og sette hodet i bakken. Sprek, vøtt.
Jeg diggerr melk og cola, men cola må være på glass og melken i kartong. Håret mitt er naturlig blondt, men jeg er rødhåret nå. Jeg har blå øyne, fødselsmerke på magen ved navelen. Jeg har rispet inn 6 tatoveringer, og trøkt 19 piercinger inn i kroppen min, nå har jeg bare 13 igjen. Jeg liker lilla og oransje. Mamma'n min var hippie, pappa'n min lekte i skogen med sin usynlige venn til han traff mamma i en alder av 23 år eller noe sånt. Broren min er militært rockstar, mens jeg er vel i grunn bare meg. Sinnsforvirret kanskje, muligens litt på apestadiet. Frk plan, orden, oversikt. Hybelkanin. Jeg vet ikke.

Eneste jeg vet er at jeg heter Marte Kiara, jeg er født og oppvokst i Tønsberg, til vi flytta til Stavern. Jeg går på folkehøyskole på Jæren. Jeg er 20 år, going on 21 in a few months, også har jeg kjærlighetssorg. Men jeg er glad. Fordi det er sånn Marte Kiara fungerer. Rett og slett.

Peace!

tirsdag 3. februar 2009

There's no point to forever without you...

3. Februar. 2009

Angst!
Det er masse, masse mennesker på skolen som jeg ikke vet hvem er!
De kommer fra en eller annen folkehøyskole, også skal de visst spille konsert for oss i kveld. Det er musikklinja pluss lyd og lyslinja, med andre ord som er kommet hit. De er på turnè rundt om på forskjellige skoler og spiller - noe alla det PC. Rock skal etterhvert...

4. Februar. 2009

Jeg rakk ikke skrive mer i går fordi tiden bare fløy fra meg. Plutselig var klokka blitt 7 og det var på tide med årets første kor-time! Vi måtte jo selvfølgelig lære oss "Et år på Jæren" utenat, fordi den skal vi viss synge siste skoledagen. Gjett om folk kommer til å begynne å grine..! Jeg gruer meg.

Konserten i går var kjempe bra! Det er ikke ofte det skjer noe på kveldstid for tiden, så det var festlig med litt variert musikk på kvelden. Tok jo fullstendig av - og jeg ble tilfeldigvis groupie xD

På skolen idag skjedde det nada. Stig er syk, så vi fikk i oppgave å ta bilder i snøen. Ja, snøen. Det er merkelig. Fordi på Mandag satt vi ute i sola med solbriller, og idag er det Onsdag...og det snør. Masse.
Syntes det er ganske rebelsk.

Jeg har begynt med Yoga, som valgfag på skolen, da, og det er kjempe chill. Siden jeg har vært så flink å trene masse, spise riktig og tøye drit mye ut, er jeg mykere enn de fleste i klassen. "Dog facing forward" var det ikke mange som klarte. Hvertfall ikke solhilsenen (i enkel form). Jeg er stolt av meg selv. Yoga hjelper meg masse med å slappe mer av. Jeg har vært så anspent i det siste, men nå, etter bare den første timen på mandag som var, er jeg drit avslappet. Hodet mitt er klarere enn noen gang, kroppen min smiler - ja, serr - og jeg er kjempe støl i magen og nakken : )

Jeg har også vært flink til å kvitte meg med flere minner denne uken. Erlend og jeg er ikke lenger venner på facebook, det ordnet jeg i går, alle klærne som egentlig er hans har jeg lagt i en pose som jeg skal ta med hjem. Alle tingene jeg har hatt med meg hit som han har gitt meg er også lagt ned - ringer, alvesmykket, T-skjorter (Metallica og Blitz), alle lappene han skrev til meg en gang i tiden, bildene som jeg hadde hengende oppe på rommet mitt og ikke minst boken han skrev til meg og Urethra CD'n er lagt langt, langt vekk. Dette skal jeg ta med hjem, legge i en boks som igjen skal legges pent opp på loftet hvor jeg ikke får tak i det. Brevet med ringen er kommet frem, det fortalte mamma meg, og den har hun gjemt. Hun sier hun er stolt av meg, og at hun gleder seg til å se den virkelige Marte Kiara igjen.
"Den som alltid har vært frisk og rask, glad og fornøyd og som hadde perspektiv på alt, og visste hva hun ville til enhver tid." Jeg er glad i mamma'n min.

Martin har jeg ikke sett eller hørt noe fra på nesten to uker, så jeg kan vel mer eller mindre si at det ser ganske dødt ut. Og i grunn gjør det meg ikke veldig mye. Nå skal jeg hjem, kose meg med venner og familie, komme tilbake til skolen og ha det slik jeg hadde det da jeg først kom hit i August, og ingenting, INGENTING får lov til å ødelegge det for meg. Da slår jeg. Og jeg mener det.

Jeg er så glad!

søndag 1. februar 2009

Oh, baby, don't you know I suffer.

Æsj, sånn fjorårstreff er oppskrytt!
Ikke bare blir vi tilsidesatt av lærerne på skolen når fjorårets elever er på besøk, men ikke faan om de skal prate med oss i det hele tatt. Tette, idiotiske, overfladiske, irriterende, patetiske mennesker.

Kor-battle var gøy, da. Vi eide dem så sinnsykt. Må'kke komme her og komme her!
Halve gymsalen var fylt med årets kull, og den andre delen med ... de andre.
De fikk begynne, også slo vi an med "Y paradesi", også tok de "Over the rainbow", og da slang vi med leppa og tok "Caravan of Love".
Allsang ble det også; "Tir na Noir", "Kringsatt av fiender" og skolesangen (nedunder). Kammerkoret sag "Gabriellas sång". DET er drit lenge siden vi har sunget den. Maan, sist gang var i November da jeg hadde guttene mine på besøk.

Etter kakespising, synging, kaffesøl og vennskapsring gikk turen ned til puben.... og, ja, da husker ikke Mart noe mer.


Det er kun en uke til jeg skal hjem, og jeg klarer nesten ikke vente mer. Jeg skal i bursdag, jobbe en uke, på UKM, slække under prøveforestilling ting, på Hippie-party, kaffe...masse! Og ikke minst, bare kose meg masse med mine altfor gode venner. Spørs hvor mye hopping og spretting det blir med krykker, men det funker vel : P

I dag har jeg tatt ett skritt til nærmere "frihet". Jeg har nemlig sendt forlovelsesringen min hjem til mamma. Ja, jeg har vært forlovet en gang i tiden, men det tok slutt i Desember, og helt frem til nå har jeg gått med ringen. Men nå, nå er den snart på vei hjem. Jeg sa til mamma at hun måtte på ingen måte åpne den, men gjemme den vekk fra meg. Det føles veldig tomt på fingeren min, det er liksom noe som mangler. Men det er til det beste for meg. Jeg vil ikke leve i fortiden lenger. Jeg vil videre.

Nå skal jeg se på Pirates of the Caribbean med Beate-min. Jeg elsker den jenta. Hun er best. <3>

Et år på Jæren.

Et år på Jæren

Kan du kjenna det blåse frå havet,
Dæ æ hausten som kviskre beskjed
Å når grågåsa glode mot syden
starter skulen der me høyre te
Me ska gå mod ein vinter på Jæren
Mod ein vinter der alting kan skje.
Jæren, ja her trives me

Å når vintaren herje med kuldå
æ der varme sjå oss så bur her
blir det ensomt i vinterens mørke
finns der alltid ein som står deg nær
Æ der kaldt æ det godt å vær inne
gode venne byr på varme te
Jæren, ja her trives me

Her kan meiningar brydast å prøvast
her kan tankane tenkast heilt fritt
me ser regnbuen spent øve skulen
som ei modvekt mot svart å mod kvitt
dæ me gjær, gjær me for at me vil det
dæ æ bra å me får det te
Jæren, ja her trives me

Å når vintaren brått sleppe tage
våren fargerikt sprenge seg fram
som ein ungdom på vei mod sin sommar
skifte Jæren nå plutselig han
Me ha sådd våre frø her på skulen
dei kan haustast når me trenge det
Jæren, ja her trives me

Bli med oss på ein tur ner te havet
hær æ strende så langt du kan se
å mæ sommaren slutte og skulen
dæ æ trist men kæ hjelpe vel det
mår me pakke å reise frå Jæren
har me Jæren å reisa te
Jæren, ja her trives me