I just want you to know who I am.

"And yet, to say the truth, reason and love keep little company together nowadays"

William Shakespare
A Midsummer Night's Dream.
Act III, scene I



I de siste dagene har jeg fokusert mye på hvem jeg virkelig er; hva jeg liker og ikke liker, hvordan jeg reagerer i forskjellige situasjoner, hvoa som gjør meg til meg og så videre.

Det er vanskelig å begynne å skrive ned med egne ord hvordan jeg ser på meg selv. Jeg vet jeg er utadvent og nysgjerrig, veldig nysgjerrig. Dess er jeg også ganske moden (til tider), og ikke minst selvstendig. Jeg liker å ha ting slik jeg vil ha det, for da er det trygt. Når jeg skal pakke for å reise et sted, skriver jeg liste - en detaljert liste. For det er også trygt. Jeg er kjempe fan av trygghet, muligens i litt større grad enn andre. Jeg får ofte angstanfall om ting skjer som jeg ikke kan kontrollere, eller hvis jeg er så trist at jeg trenger å gråte, men ikke får det til. Jeg hater nemlig å gråte. Jeg nekter. De aller fleste har vel sett meg felle et par tårer en til to ganger, mens bare noen få har rett meg virkelig gråte. Når jeg gråter, mister jeg kontrollen over meg selv, og det liker jeg ikke fordi jeg er... en kontrollfreak.
Det er ikke så ille som noen skulle tro, det er ikke sånn at jeg liker å kontrollere mennesker, bare meg selv. For så lenge jeg er under kontroll, har den indre roen jeg trenger for å være min skjelvende selvsikkerhet, selvrespekt og ikke minst skygge, kan jeg være forberedt på det meste.
Det er veldig skjeldent jeg lar andre ta kontrollen over meg. Det er kun 3 personer på denne planeten som har fått lov; mamma, James og Erlend, og selv om jeg ikke likte det i det hele tatt, tror jeg det hjelper disse personene mer enn det i grunn hjelper meg.

Jeg har en sykdom, både fysisk og psykisk. Jeg lider svakt med angst og depresjoner, også har jeg den herlige muskelsykdommen som gjør at livet mitt blir kortet ned med ca 15 år. Ha, se for deg meg i rullestol om 30 år xD
Jeg kan ikke fordra tunfisk eller Valentine's Day, meningsløs krangling eller hvit fisk. Jeg elsker å lese bøker, gå barbeint, gulrøtter og Yoga. Jeg danser. Altfor mye. Jeg er svak når det gjelder kjærlighet, selv om jeg til nå har funnet ut at den betyr meget lite for meg for tiden. Jeg liker å ta bilder, for da kan jeg murre meg enda mer inn i mine tanker som jeg svært skjeldent deler med noen. Åh Gud, dere skulle bare visst hva jeg ikke forteller dere.
Jeg er flinkere til å formulere meg nå enn det jeg var før. Ovenfor noen mennesker føler jeg meg naken, mens hos andre er jeg så innpakka at hverken jeg kommer inn. Jeg liker å lage mat og å bake (tror beboerne på Breidablikk er en smule glade for det), jeg trives veldig godt på skolen, men vil aller helst være hjemme. Jeg har kanskje noen av de største angrene noen mennesker kunne makte å ha; delvis fordi jeg virkelig, virkelig angrer. Så mye at hvis jeg kunne gjort hva som helst for å rette det opp, hadde jeg gjort det. Selv om jeg døde av det. Også fordi jeg rett og slett setter av for mye tid til å faktisk la det gå inn på meg. Selv om jeg innerst inne vet at det ikke er verdt det.

Jeg liker å ta toget, men jeg liker også å klage over det å ta toget. Jeg liker å kjøre bil, jeg liker å sove, men alikevel ikke. Jeg klipper håret mitt selv (kanskje derfor det ser så jævlig ut). Jeg syr noe av mine egne klær. Jeg digger Fretex, men jeg hater øl. Jeg spiller fiolin og piano. Jeg er tvers igjennom random. Jeg har fobi mot varme. Jeg liker å sove tett inntil noen, men ikke når det er for varmt ute. Jeg er verdensmester i å forvirre meg selv, ikke minst andre. Jeg er bortskjemt på kjærlighet fra mine venner og familie. Jeg bruker uendelig lang tid på å bli ordentlig trygg på en person. Jeg er gal. Men ikke bonde, selv om jeg bor på gamle grensa til Brunlanes, og Brunlanes er bondelandet all the way.
Jeg er 163cm høy og veier 48kg (sånn hvis noen lurte på det), jeg kan gå ned i spagaten. Jeg kan også strekke beina mine helt ut til siden, bøye meg ned, og sette hodet i bakken. Sprek, vøtt.
Jeg diggerr melk og cola, men cola må være på glass og melken i kartong. Håret mitt er naturlig blondt, men jeg er rødhåret nå. Jeg har blå øyne, fødselsmerke på magen ved navelen. Jeg har rispet inn 6 tatoveringer, og trøkt 19 piercinger inn i kroppen min, nå har jeg bare 13 igjen. Jeg liker lilla og oransje. Mamma'n min var hippie, pappa'n min lekte i skogen med sin usynlige venn til han traff mamma i en alder av 23 år eller noe sånt. Broren min er militært rockstar, mens jeg er vel i grunn bare meg. Sinnsforvirret kanskje, muligens litt på apestadiet. Frk plan, orden, oversikt. Hybelkanin. Jeg vet ikke.

Eneste jeg vet er at jeg heter Marte Kiara, jeg er født og oppvokst i Tønsberg, til vi flytta til Stavern. Jeg går på folkehøyskole på Jæren. Jeg er 20 år, going on 21 in a few months, også har jeg kjærlighetssorg. Men jeg er glad. Fordi det er sånn Marte Kiara fungerer. Rett og slett.

Peace!