Status: oppsynsvekkende.

Jeg satt og tenkte på noe sent i går kveld etter en lite hyggelig overraskelse. Vi har alle en status. Og den statusen er med på å hjelpe til å vise hvem vi egentlig er. Også tenker jeg sånn at det er i grunn litt urettferdig at statusen samfunnet og oss selv bestemmer at vi skal ha, forteller resten av befolkningen hvordan vi er, hvem vi er.
På Facebook kan du endre statusen din. Betyr det at når du endrer på den, er du en annen person?
Også er det alle de forskjellige statusene en kan ha; sivilstatus, generell status, personlig status. Det betyr så mye, visstnok.
Når du endrer sivilstatusen din, forandrer noe seg. Din generelle status er aldri den samme. Den personlige statusen din, om du er jente eller gutt, student eller i arbeid osv, kan du ikke gjøre så forferdelig mye med sånn rent bortsett fra det obligatoriske. Om du endrer status for raskt, får det reaskjoner - positivt og negativt.
Noen ønsker at folk skal kommentere det, andre kunne ikke brydd seg mindre. Om du er i et forhold eller singel gjør slik at omverdenen kan vite om du er tilgjengelig eller ikke.
Det er som en slags oppslagsbok. Du slår opp på "tilgjenglighet" og finner en rekke navn, og den lista oppdateres ettersom statusen din forandrer seg.

Det ligger mye følelser i det å skifte en status, eller å se en status bli skiftet. Om det er slutt mellom deg og kjæresten, og du ser han eller henne endre status til "I et forhold" med en annen ca en uke etter at det ble slutt, gjør noe med en. Og da tenker jeg som følger. Var det egentlig noen grunn i det hele tatt å utsette vedkomne for nettopp det - se at livet til gamlekjæresten gå videre på nøyaktig samme tidspunkt som du ønsker det ikke ville skje. Livet går videre, jeg vet det, men å vise litt barmhjertlighet skader ingen.

Det triste jeg vet om innenfor statusendringer er å se den personlige statusen skifte farge. Jeg har sett det så mange ganger før, jeg ha opplevd det selv at min personlige status har forandret seg kollossalt. Men ingenting skjærer mer å se en du virkelig bryr deg om endrer personlig status. Forandrer seg fra en person til en annen. Ingen kan kjenne han igjen, og man begynner ganske raskt å savne den gode gamle personen.

Status: ...

Den dag idag har statusen min forandret seg voldsomt. Min sivilstatus har gått fra "I et forhold" til "singel" og tilbake til "I et forhold" på under 2 måneder. Selv får jeg nesten like mye kritikk for det som jeg gir meg selv. Alt det der, du gpr for fort frem, bla bla bla. Fuck off, mitt liv, mine følelser. Det har ikke noe med å ta igjen for noenting. Dette er meg som går videre, skaper nye minner og forakter det gamle.
Den generelle statusen min er ikke forandret. Jeg er fortsatt jente, går fortsatt på skole og jobber ved siden av. Om noen måneder vil den forandre seg til "jente, i arbeid, kveldsstudent, borteboende"
Sånn generelt sett har ikke den generelle statusen gjort mye for seg. Jeg er fortsatt meg selv, muligens litt mer oppegående og våken. Lysten på oppmerksomhet, utfordrende, konsentrert. Moden og oppsynsvekkende.
Jeg liker meg selv. Jeg er ikke så redd for å stå opp for meg selv. I går kveld senest fikk jeg ut litt aggressjon. En kanke bare komme her og komme her bare fordi jeg er nyttig å ha til tider, uten å hvertfall spørre hvordan jeg har det. Generelt holde kjeft når jeg er tilstede, oppføre seg om en trassig 13-åring og få meg til å få skyldfølelse og angre på ting jeg aldri hadde trodd jeg ville angre på. Men så fort en trenger noe jeg kan være behjelpelig med er Marte Kiara kjempe god å ha. Sorry ass, sånn funker ikke verdenen min. De aller fleste vet det. DU vet det. Men her skal det tøyes grenser for alle penga!

Jeg sitter alene i klasserommet med Thomas nå og hører på deilig musikk. Alle de andre er nede til lunch, men jeg er ikke sulten og Thomas har spist allerede. Jeg har namnam-te i koppen min, posha og kjærlighet på pinne xD
Det skjer veldig lite på skolen idag. Kameraet mitt er tom for strøm så jeg får ikke tatt bilder på en stund. Klokka er liksom bare 12, og det føles ut som om jeg har vært på skolen i ett år! : O
Skriver litt meldinger med Martin også da, han er så nydelig. Skal ikke møte han før på Lørdag. Han syntes det er trist, men jeg syntes det er greit. Da får jeg litt "meg" tid. Tør ikke helt å henge meg for mye opp i han enda, sånn i tilfelle jeg skal bli altfor fortapt i han, også reiser jeg hjem også blir det slutt. Orker ikke sette meg i den situasjonen igjen. Det var vondt nok den ene gangen. Aldri igjen skal det skje.
Det kan hende Martin kommer og besøker meg hjemme i Februar. Det ser jeg veldig frem til. da får jeg vist han den andre halvdelen av livet mitt ^^,

Jeg har fått pressekort^^, Haha, verdens mest fancy bilde som Marita har laga til hele PR-gruppa. Syntes de ble dritkule. Vi får også t-skjorter etterhvert. Også kommer skolegenserne snart også. Ha! Denne uke blir ikke bedre enn nå. Magawd, jeg storkoser meg. Og hvis noen lurte, så har jeg det alldeles fantastisk. Sånn btw!