Far away.

Jeg sitter på sengekanten og spiser kveldsmat. Jeg kan ikke huske sist jeg faktsisk spiste kveldsmat. Jeg burde egentlig pakke kofferten, men har i grunn ikke særlig lyst. Telefonen min er dødsvarm etter alle meldingene jeg får akkurat nå. Jeg lurer også litt på hvor jeg datt av, for nå skjønner jeg ingenting...

Jeg tror jeg gjorde ei jente veldig lei seg.
Jeg tror jeg gjorde en gutt veldig sinna.

Jeg mente ikke noe annet enn å være hyggelig; prøve å se litt lysere på ting ved å være vennlig og velkommen. Ikke invitere folk på film for å være drittsekk.
Også liker jeg jo aller minst av alt at folk er enten sure på meg, eller lei seg på grunn av meg.
Uff. Hva skjedde?

Jeg tror jeg får ordnet opp i det meste. Jeg føler hvertfall at enda en liten port åpner seg, men samtidig lukker det seg en annen. Jeg fikk pratet litt, men jeg syntes ikke det hjalp noe. Heller ble det værre. Det er alltid så vondt å se deg dra, hvertfall når du er skuffa eller såra. Også vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg etterpå. Ringe? Sende melding? Løpe etter? ...gå videre?
Så nå sitter jeg her da, med pakket koffert og full magesekk, og migrene da selvfølgelig.
Åh, hodet mitt kan dra til helvette!
Slutt, slutt, slutt å tenkt, for faan!

Gr, nei, jeg er for sur til å blogge mer. Jeg må gå meg en tur, eller sove. Et glass hvitvin hjelper vel for det meste...
Drittfaenskaphælvetteshorepikksatan av et menneske du er, Kia!
Faan ta deg!