Firbente krek og en andunge.

Ingenting er som en Lørdagskveld...

2010-08-29T00:08:00.002+02:00

Noen ganger får jeg en tanke som jeg føler er et typisk blogg-emne, men når jeg får surra meg til PC'n og er klar til å skrive, forsvinner tanken. Og da sitter jeg her da, men bare jibberish.

Men jeg kan jo fortelle om den ikke så altfor produktive uka mi:

Mandag og Tirsdag har jeg alt glemt (no offence). Jeg mener jeg var på kino en av dagene og så Shrek 4...
På Onsdag var det kurs - et sånt Color Line kurs. Et "Begrenset Sikkerhetskurs" som det så pent heter. Det var i grunn veldig koselig og ikke minst lærerikt. Vi var vel en 20 stykker fra Color Line Crewet - fra hele landet. Koselig å se en del av folka fra SuperSpeed igjen, det er jo ikke alltid jeg jobber med de samme folka hver gang jeg er på jobb. Hver Tirsdag går det noen "av" jobb og andre "på". Men hyggelig var det.
Kurset holdt sted i leieren i Stavern. Sinnsykt beleilig siden jeg bor like ved, og det var fantastisk nok mange kjekke Politi-studenter! (For de som ikke vet det, så er den gamle militærleieren i Stavern blitt gjort om til en politihøyskole).
Første kursdag gikk ut på Innledning og Regelverk i Color Line og deretter førstehjelpsteori. Etter lunsj skulle vi deles opp i to grupper hvor den ene gruppa skulle praktisere førstehjelpsøvelser og den andre brannøvelser; så bytta vi om.
Jeg har alltid vært redd for brann. Brannfolka fyrte løs med ild og flammer og vi skulle slokke brannen med pulverapparat, skumapparat, vann og CO2-apparat inne i en liten container. Flammene sto opp etter veggen, og det var temmelig varmt og disse apparatene er ikke lette å bære på. Jeg ble redd. Men jeg klarte å slokke brannene med alle apparatene.

Torsdagen begynte vi dagen med brannteori. Senere hadde vi redningsteori. Teori, teori, teori!
Før lunsj skulle vi ut igjen og ta på oss disse vakre og slitte grilldressene (it was awesome!), og vi delte oss igjen. Gruppa mi gikk først igjennom rømmningsplaner på Color Line skipene, kart over skipa; hvordan de leses og hva de forskjellige alarminstruksene betyr. Jeg som er kode 79 er på reservelaget når alarmen går, og skal møte opp i resepsjonen og være klar til disponering. Jeg skal også hente vann, diverse utsyr som trengs utifra hva slags alarm som har gått og vente på en eventuell evakueringsalarm. Etter det skulle vi opp i andre etasje av skuret vi var i. Tre og tre på gruppa; en med walkie-talkie, og vi skulle teste sansene våre i mørket. Hadde jeg visst på forhånd at vi skulle inn å krype i en liten korridor hadde jeg sagt ifra om klaustrofobien min.
Jeg gikk foran og han bak meg hold de andre underettet med hva som skjedde med oss, om vi eventuelt fant noen personer, for det kunne jo skje, og hvordan det sto til med oss. Han siste som gikk skulle holde rekka vår gående. Da vi kom til åpningen inn til gangen kjente jeg at jeg begynte å bli temmelig redd. Vi kunne først krabbe, men etterhvert ble det trangere der inne og vi måtte legge oss på magen. Når vi hadde kommet så langt kunne jeg kjenne taket over meg, og veggene på siden. DA fikk jeg panikk, vanskligheter med å puste og ville ut derfra. Jeg sleit hardt med å ikke rope eller hyle og holdt hodet forhåpentligvis kaldt nok. Så gikk det plutselig nedover, og det ble enda trangere. Man kunne ikke lenger ha albuene ut til siden, og vi måtte åle oss fremover. Jeg tenkte "herregud, nå dør jeg, det er jo nesten ikke luft her inne!" SÅ kom lyset. Tror aldri jeg har vært så glad for å se lyset i enden av tunnellen...

Da jeg fikk roa meg ned og resten av gruppene hadde vært gjennom det samme som oss, bar ned ned til sjøen. Der fikk vi fyre av nødraketter, nødblusser og se hvor for og hvor høyt det smeller når en parafinlampe tar fyr.
Etter lunsj skulle vi bade! Vi tok på oss flytedresser med fløyte og kameratlinje og greier. Smoooth, men kaldt i vannet. Disse draktene var heller ikke nye, og de lakk noe voldsomt. Vi prøvde å komme oss inn i en livbåt når vi alt var i vannet, snu den på hodet, svømme ut av den under vann, svømme generelt i vannet, svømme i kameratlinje. Vi testa også hvordan det er å stupe uti vannet med disse dressene på. For å si det sånn; det er umulig! Du blir spretta opp igjen med en gang du treffer vannet. Vi fikk også gjøre klar en motorisert livbåt og kjøre rundt med den. Det var gøy. Den var gul og så ut som en ubåt. "Yellow Submarine".

Fredagen hadde vi teori hele dagen. Det ble veldig langtekkelig og kjedelig, men kursholderen var flink til å gi oss pauser nesten hele tiden. Kurset på fredagen het "Crowd and Crisis Management" og vi skulle lære hva vi skal gjøre og hva vi ikke skal gjøre under en evakusjon. Vi lærte også hvordan en menneskegjeng kan reagere i slike situasjoner og hvordan vi skal håndtere dem. For eksempel, ca 1-3 prosent får panikk. Da skal ikke vi som er crew ta oss av vedkomne, men heller få andre passasjerer til å gjøre det. Vi har mer enn nok med å hjelpe til med redningsvester og lignende.
Vi så også en film om "Sleipner", og etter den skulle vi teste hvor mye vi fikk med oss ved å svare på noen spørsmål i grupper og senere evaluerte vi hva som ble gjort feil.
Ikke for å gå ut med Jesus-syndromet og si at jeg har løst gåten på "Sleipner" ulykken, vi må jo ta i betraktning at dette var 12 år siden og ting er blitt forbedret siden det, men uansett - denne ulykken hadde ikke skjedd hadde de fulgt protokollen;
1: Han som var kaptein var utplassert på en annen båt så overstyrmannen hadde ansvaret med en annen man han ikke hadde jobbet med før, og de hadde ikke rutiner.
2: de to var begge opptatte med å se på radaren i stedet for ut av vinduet (menneskelig feil. Med en fart på 30 knop går 15 sekunder som 1 om du ikke følger med)
3: da de traff grunn, sa ikke overstyrmann "Mayday" i radioen, og de på land fikk dermed ikke med seg meldingen som en nødmelding, og dermed gikk ting tregere. En nødmelding som dette hadde gått ut til alle radioer i nærområdet og båtene som var ute på den tiden, hadde snudd.
4: passasjerene fikk ikke annen beskjed enn "det har skjedd noe fryktelig (feil), ta på dere redningsvester". Man skal ALDRI fortelle passasjerene hva som har skjedd med verb som denne - da sprer panikken seg videre fortere enn ild i tørt gress i vindstorm
5: De fikk ikke ut livbåtene - hva med å kutte linene?
6: Passasjerene fikk ikke videre beskjed om hva som skjedde eller hva de skulle gjøre og hvordan.
7: Rederiet (de på land) gikk ut med pressemelding om at de hadde full kontroll der ute på vannet og at alle var i livbåter, noe de ikke var og samtlige mennesker (80 pax og 5 crew) lå i sjøen
8: media blusset opp historien til et stadie som ikke er etisk riktig i forhold til hva som nettopp skjedde. De kalte for eksempel de som ikke overlevde for "ofre", noe som er helt, helt på jordet.

Som sagt, 12 år siden og vi som har gått igjennom dette kurset og evaluert nettopp disse tingene kan ikke si at vi har løst "gåten". Eneste er at det er fryktelig trist og feil av myndighetene. At det er nødt til å skje en slik ulykke før ting blir skjerpet opp og strammet inn er en skam. Heldigvis så er ting betraktelig bedre nå, men fortsatt; ting kan selvfølgelig skje. Jeg for en er glad jeg tok dette kurset.

Senere den dagen da kurset var ferdig dro jeg til Sandefjord og så broren min spille trommer (bildene ligger på facebook for dere som er venner med meg der), og i dag har jeg ikke vært på utsia huset og det er nå offisielt blitt Søndag. Go' Helg ass!

Possibility

2010-08-20T21:44:00.002+02:00

Jeg har ikke tenkt til å ramse opp hva som har skjedd siden sist jeg blogga; det er ikke vesentlig viktig nok. Men ettersom flere folk har etterspurt mer blogging på meg, fant jeg tiden til å sette meg ned denne regnfulle Fredagskvelden.

Sommeren er over for i år, og nok en gang har jeg ikke planer om å ta skrittet nærmere en utdannelse. Det er ikke det at jeg ikke vil, men heller det at jeg ikke har initiativ til det. Jeg ser ikke på meg selv som en taper. Jeg ser heller på meg selv som overforsiktig og ærlig med meg selv.
Jeg innså ganske kjapt da jeg fikk jobb i København på et krisesenter for kvinner og barn at det i første omgang ikke var for fremtiden min jeg ville ned dit; det var heller det at jeg generelt ville vekk. Rømme, rett og slett. Og det gjør meg til et svakt individ. Jeg er lei av å være svak. Jeg vet jeg ikke har noe å være redd for. I alle dise årene som har gått siden jeg klarte å snakke og tenke klart nok til å begripe hva som foregikk rundt meg har jeg klart å stå i all slags motgang, så hvorfor skal jeg da plutselig rømme?
Det er klart jeg er lei, det er en selvfølge at de som er lei av den samme gamle regla vil finne noe nytt. Men jeg skjønte såppass at jeg trenger ikke krysse landegrenser for å komme meg videre.
Jeg har alltid visst at det er hva jeg gjør ut av ting selv som er viktig for hverdagen min og ikke hvordan jeg gjør det eller hvor overdrevent viktig det er. For meg så trenger jeg ikke imponere alle rundt meg meg store ting som en sjefsstilling, pengesparing, språkkunskaper eller lignende. Jeg vet jeg jobber godt i de jobbene jeg har, jeg vet jeg sparer gode summer med penger hver måned og jeg vet at jeg er flink til å snakke fremmedspråk.
Hvorfor skal jeg da imponere alle rundt meg med disse kunskapene? Så lenge jeg er klar over at det jeg gjør daglig er viktig for meg og utgjør meg til en person jeg selv kan være tilfreds med, kan det være det samme med resten.

Jeg har alltid gått min egen vei. Jeg tok ikke lappen da jeg fylte 18. Jeg dro ikke rett på Høyskole eller Universitet etter Videregående. Jeg er ikke som alle andre 23-åringer. Jeg har ikke fast følge med en person. Jeg bor ikke hjemmefra. Jeg lever ikke livet etter samfunnets "regler", jeg lever det etter mine. Det er til stor frustrasjon for mine foreldre; de vil jo veldig gjerne at jeg sitter på skolebenken og utdanner meg, eller jobber med noe som har med en videre utdannelse. De prøver å sammenligne meg med broren min som bor på Jessheim og jobber som vekter for G4S på Gardermoen (han skal bli politi). Det er jo supert for han, og jeg er ikke missunnelig på han selv om han gjør det som er "rett". Det er hans valg. Og jeg har mine. Det er ikke dermed sagt at jeg prøver å gjøre ting vanskelig for meg, som det tydeligvis virker som jeg gjør for de som står på utsiden og ser på, det er bare det at jeg er tregere enn de fleste og mer oppmerksom på hvordan det er der ute i verden. Du får nemlig bare den ene sjangsen til å lykkes, og hvis jeg skal ta den sjangsen skal jeg være klar for det - fysisk og psykisk. Jeg har ikke lyst til å sitte år etter år med skolegang og bytting av linjer og studievalg fordi jeg ikke finner det som er rett for meg. Da vil jeg heller bo ett år til i kjellerstuen hos mamma og pappa og lese sosiologi til jeg endelig finner ut at nå er jeg klar. Jeg er der snart, til neste høst er planen å komme seg på skolen og da skal jeg være strukturert, tilpasset og ikke minst; voksen!

Love can move you...

2010-05-07T12:59:00.003+02:00

Familie.

(Til de som leser dette; prøv å ikke misforstå...)

Bestemor: Hun er en 85 år gammel dame som alltid er glad og fornøyd, har slitt litt gjennom årene med benskjørhet, men har alltid satt pris på den familien hun har rundt seg. Bestemor vil alltid alle så vel og hver gang vi er på besøk blir hun fryktelig lei seg om hun ikke har noe godt til kaffen. Bestemor er den personen i familien min som har lært meg å sette pris på de jeg har rundt meg, som alltid har stilt opp for meg og som skjønner når ting er kjipt. Hun er som mamma, bare eldre.

Bestefar: En gammel mann som fortsatt lever i 19-pilogbue hvor kvinnfolka skal lage maten og gjøre husarbeid og oppdra barna, mens mannfolka skal gjøre mannfolkarbeid som gressklipping og lignende. Da mamma gikk gravid med meg og hun og pappa fortalte at de skulle ha en jente syntes bestefar dette var veldig skuffende ettersom jeg da var førstefødt og skulle vel aller helst ha vært gutt. Ut i skogen skulle de sette meg for å dø, mente han... Og da broren min kom til verden ble han forgudet.

For noen uker siden ble bestemor lagt inn på sykehus. Hun hadde et brudd i ryggen og hadde ikke vært på do på over en uke. Hun ble ikke der i mange dager, men nok i følge henne. Hun har alltid gitt etter til bestefars ønske om hans 19-pilogbue opplegg, og på utsiden har det alltid virket greit for henne.
Nå som ting har blitt litt værre for henne, kan man tydelig se at de smerterynkene hun har i ansiktet ikke er på grunn av bruddet i ryggen men simpelthen bare fordi hun trolig ikke har lyst til å bli frisk igjen.
Bestemor har vært så langt nede de siste ukene at hun ikke har orket noe besøk av noen andre en mamma og pappa og hjelpepleieren.

Mamma og pappa har vært ganske så fortvila på bestefar oppi alt dette. Han vil ikke hjelpe til, og skal alltid prøve å overføre oppmerksomheten fra bestemor og over til han.
På Søndag var pappa og jeg innom for å gi bestemor noen hjemmelagde kjeks som hun kan spise til medisinene sine. Da vi ringte på så vi henne gjennom vinduet sitte i sofaen og skulle til å reise seg for å lukke opp. Vi vinket til henne og ba henne sitte og vente til bestefar åpnet... noe han ikke gjorde.
Da vi kom inn fikk jeg hjertet i halsen - bestemor så skikkelig sliten ut. Ikke sånn "jeg har sovet for lite" sliten, men rett og slett sliten og det gikk opp for meg at hvis ikke bestefar, som faktisk har vært gift til henne i mange år, har to barn med henne og faktisk bor der hjelper til snart kommer han til å ta livet av henne!

Jeg løper opp og ned trappene for å hjelpe bestemor med småting som å riste dyna, sette opp et vindu og så videre. Ja, hun sover i andre etasje fordi bestefar har sagt at stuen ikke er noe soverom...
Pappa sitter og prater med bestefar og det eneste bestefar kommer med er tullete ting som at han sover dårlig, vet ikke hvordan oppvaskmaskinen funker, har lyst til å sykle seg en tur... Bestemor tusler forsiktig rundt med sin gåstol og man kan tydelig se at hun så vidt klarer det. Jeg spør om jeg skal sette opp et vindu til henne for å få inn litt luft i stua siden det er der hun er hele dagen, og hun svarer at det er greit så lenge jeg husker å lukke det før jeg går for det er det ingen andre som gjør.
Hun vet at bestefar ikke hjelper henne, og det er bare sykt!
Så kommer det plutselig muntert fra han fra sofaen; "Nå bestemor, hvordan føles det å være avhengig av noen?"
Jeg hadde så lyst til å slå han, og jeg kunne se at øynene til pappa ble svarte. Bestemor sukker og går ut av rommet og inn på kjøkkenet. Hun er lei seg. Ikke på grunn av det bestefar nettopp hadde sagt, men fordi hun ikke har noen kjeks på lager som jeg kan få. Jeg blir så sint og lei meg av reaksjonen hennes og spør henne hvordan hun holder det ut. Hun ser på meg med stakkarslige øyne og svarer, på engelsk faktisk, love can move you.

Hun tar meg i hånden og sier at jeg også vil forstå det en dag når jeg finner den rette. Jeg begynner å grine. Jeg orker ikke se henne i de tomme øynene hennes og fortelle henne at hun lever på en løgn. Aldri i verden om hun skal kunne godta sånn oppførsel bare fordi man er glade i noen eller elsker noen.
"Det er feil", sier jeg, "det er ikke sånn det skal være, bestemor. Man skal ikke leve sånn. Man skal kunne forvente hjelp fra dine kjære"
"Men jeg gjør jo det" sier hun, og noe forteller meg at hun har gitt opp bestefar og kun lever for oss andre i familien.

***

Jeg ringte mamma i går for å høre hvordan ting går, og hun forteller meg at nå er bestemor så svak at hun går ikke i det hele tatt. Hun bare sitter eller ligger i sofaen, spiser ikke, drikker ikke. Hun orker ikke en gang å gå på do så hun har fått bleier. Hjelpepleieren kommer oftere for å hjelpe til fordi bestefar ikke gjør det. Hun sier også at de vurderer å finne en trygdebolig til dem, og at pappa ble skikkelig forbanna på bestefar.
Tingen er at besteor prøver jo å fortelle hva som virkelig skjer. Hun fortror seg til mamma spesielt, og mamma forteller videre til pappa noe som er normalt. Men, når de konfronterer bestefar med dette blir han sint og går, og etter at de har dratt hjem igjen kjefter bestefar på bestemor. Så det er ingen vei ut.

Jeg sa til mamma at pappa burde ringe onkel og få han hit så han og pappa kan snakke med bestefar om oppførselen hans. Det vil ikke hjelpe for bestefar vil vite at det kommer fra bestemor og la sinnet gå utover henne. Jeg foreslo å sende han på et gamlehjem, men mamma sier han er for frisk... skyt han i leggen! Sa jeg...

Håpløs situasjon, og jeg er stygt redd for at sist Søndag var siste gang jeg faktisk så bestemor.

Jeg vet hva jeg gjør.

2010-05-06T12:41:00.005+02:00

Jeg sitter her og tenker litt på hva jeg har opplevd det året som har gått, og alt i alt har jeg kun kommet opp med at den siste tiden har vært fryktelig slitsom.

Jeg har ikke tenkt til å syte og klage på at ting er så jævelig, for det er det ikke. Jeg er heller mer misunnelig på de som får alt servert på et sølvfat. På en side er jeg lykkelig for at jeg ikke får ting alltid slik jeg ønsker det, at jeg faktisk må jobbe for det. Ikke det at jeg mener folk får drømmene sine slengt i trynet og lever lykkelig fordi de ikke har jobbet hardt med det, for det vet jeg folk har, men samtidig skulle jeg også ønske at de tingene jeg drømmer for ikke var så vanskelige å oppnå.

Er det fordi jeg setter for høye krav og fordi jeg drømmer om ting som er helt på jordet?

Ta broren min for eksempel. Han ville veldig gjerne i militæret, men gjorde ikke så mye for det selv for å få det til. Mamma, pappa og jeg gjorde det vi kunne med de resusjene vi har og han er nå på Skjold og gjør det sinnsykt bra. Lappen i boks, blitt korporal og skal søke på Befalskolen. Jeg vet han jobber hardt for det, fordi han virkelig ønsker det, men veien dit han er nå gjorde han ingenting for.

Jeg skjønner ikke hvordan folk får det til å virke så enkelt. Jeg er ikke dum, jeg skjønner jo at folk helt sikker sitter og sliter litt med de samme tingene som meg, men det er ingen som sier noe om det. På utsiden virker det bare som om de hopper fra A til B uten hindringer. Jeg klarer ikke det, jeg. Jeg må vise med hele meg at jeg sliter med valgene mine. Jeg klarer ikke å bare holde det inni meg. Og samtidig klarer jeg ikke å legge vekt på selve drømmen min, men heller vekt på veien dit. Hvor kjip den er. Hvor usikker jeg blir til tider om det er riktig valg. Hvor irriterende det er at ting ikke bare ordner seg hipp som happ på den enkleste måten. Hvor mye jeg jobber for det. På alle timene jeg bruker på det.

Når skal jeg kunne klare å bare si; "Hei, dette er min drøm og jeg klarte det. Så enkelt var det"?

Jeg vet hva jeg vil. Jeg vil til København etter sommeren, jobbe et år innenfor sosiologi og studere på Universitetet i København neste høst. Men veien dit er så lang, og jeg ordner og styrer så godt jeg kan. Jeg skal ned dit nå om en uke for å se på leilighet og stille opp på tre jobbinterjuver. Men da jeg forteller mamma om planene mine kommer hun med så mange spørsmål. Mange av de kjempe nyttige mens noen ikke fullt så nyttige. Spørsmål som; hva hvis du er alene en helg og ikke har noe å finne på? Hva hvis de på jobben er skikkelig stygge mot deg? Hva hvis hun eller han du leier av er drittsekker? Hva hvis du ikke får deg noen venner? Eller jobb? Eller mister jobben?

Jeg tenker, og svarer. Om jeg kjeder meg en helg er det opp til meg å finne på noe. Det er jeg som må fysisk gå ut døra og oppsøke folk, og hvis ikke det funker får jeg nye tiden alene og tenke at neste helg kan jo bli full av happenings. Om de er stygge med meg på jobben er det en utfordring jeg må ta fordi jeg vet at i enden av den tiden er det jeg alene som får masse erfaring. Om hun eller han jeg leier hos er idioter, får jeg tenke at dette kun er midlertidig for så å finne meg et annet sted å bo. Om jeg ikke finner meg noen venner må jeg revurdere hvordan jeg er ovenfor disse menneskene jeg blir kjent med. Om jeg ikke får meg jobb har jeg 60.000 stående på en sikkerhetskonto sånn at jeg kan overleve en liten tid uten jobb. Samme hvis jeg mister jobben.

Mamma kommer da med flere spørsmål; men hva hvis det blir mange av disse helgene du ikke har noe å gjøre? Jeg stopper henne og svarer det at hvis jeg skal gå rundt og tenke med et så lukket sinn kommer jeg meg ingensteder her i verden...

Jeg har aldri opplevd å finne en drøm jeg virkelig vil jage. En drøm jeg brenner skikkelig for. En drøm jeg vet med meg selv kan bli utfordrende men velger å ta sjangsen.

Så hvorfor skal jeg gi opp dette på grunn av masse irrasjonelle spørsmål som setter en stopper for meg?

Ærlig talt, hvis jeg skal gå rundt og tenke sånn som hun gjør ødelegger jeg undgomstiden min fullstendig. Jeg blir et nervevrak og tør ikke gjøre noe som helst til slutt fordi usikkerheten disse spørsmålene gir meg dreper meg fra innsiden.

Jeg vet jeg er ganske uvitende på en del sosiale områder. Det er ting jeg aldri kommer til å forstå fordi jeg aldri har lært det. Det er konflikter jeg ikke kommer til å kunne forstå fordi jeg er konfliktsky. Jeg vet jeg har en tendens til å gi for mye av meg selv til nye mennesker jeg blir kjent med. Og jeg vet at det alltid er meg som jobber hardt for å bli godtatt fordi jeg ikke klarer å se at jeg allerede er det, så det fort blir til at folk blir lei.

Jeg har brukt opp disse sjangsene her i Norge føler jeg. På en side kan du si jeg rømmer men samtidig gjør jeg ikke det. Jeg trenger noe nytt. Jeg tror helt sant jeg har lært litt. Bare det med Emil for eksempel. Vi var kjærester og samboere i en periode. Bare av han har jeg lært mye, men også for aller første gang har jeg klart å gå ut av et forhold uten en masse tårer og sinte ord, og den dag i dag er vi gode venner. Jeg velger å tro at dette betyr noe. At jeg faktisk klarer å holde på noe på den ene eller den andre måten.

Jeg fikk også en ny venn forrige helg; og igjen for første gang er det ikke jeg som løper etter den personen, men heller omvendt.

Så når skal jeg innse at det faktisk ikke er noe galt med meg egentlig? Siden når begynte jeg å bry meg så mye om alt dette oppstyret? Hvorfor kan ikke jeg bare senke skuldrene og nye det faktum at jeg vet hva jeg gjør?

Hva er det egentlig som stopper meg?

Jeg er ikke verdensmester i å holde kontakt med folk. Men det er igjen fordi det alltid, tydeligvis er opp til meg.

Når mennesker jeg er glade i har det kjipt, hopper jeg psykisk over ild og vann for dem. Jeg stiller opp uansett hva det måtte være. Alle skal ha en del av Marte Kiara!

For noen uker siden fikk jeg et nervøst sammenbrudd. Jeg husker ikke mye av det, men det jeg husker aller mest var at når jeg ringte alle mine 68 kontakter på telefonlista mi var det kun EN som svarte. Dette skjedde ikke klokka 4 på natta, og jeg vet at noen av de jeg ringte var hjemme og hadde tid. Alikevel var det Ella som bor lengst unna meg som svarte og hjalp meg. Det er noe galt med verdenen jeg lever i. Og sånne hendelser gir meg panikk. Hva har jeg gjort for ikke å fortjene en stemme på den andre siden av telefonen når jeg sliter?

Er jeg virkelig så patetisk? Ok, usikkerheten min som snakker, folk har et liv og jeg kan ikke bare forvente dette, kan jeg?

Jeg trenger å vite at folk stiller opp for meg like mye som jeg stiller opp for de. Uansett hva det måtte være.

Men det skal visst være så vannskelig. Så nå, etter langt om lenge, har jeg bestemt meg for at jeg trenger ikke være tilgjengelig hele tiden. Jeg trenger ikke svare på alle meldingene jeg får. Trenger ikke svare telefonen hver gang den ringer. Men kun på pur faen - fordi jeg vil folk skal skjønne hvor slitsomt og frustrende det virkelig er å ikke få tak i noen du trenger der og da. Kjipt gjort av meg, men hvorfor skal jeg alltid hoppe?

My boys were back in town

2010-04-27T11:54:00.010+02:00

Zeromancer @ Haugarock 23. April 2010.

Fremmed identitet

2010-04-21T14:12:00.016+02:00

Jeg har blitt gammel!

Hele 22 år har jeg blitt, og jeg føler meg ikke noe større eller eldre i det hele tatt. jeg ser ut som om jeg er 18, oppfører meg som om jeg va 16, men hodet mitt er vel kanskje 22. Lurer på når jeg skal bli "voksen"?

Jeg har aldri vært fjortiss har jeg funnet ut, men jeg var vel "emo" i en periode, selv om hjertet mitt slår for det bohemske folket; frihet, kjærlighet, skjønnhet og sannhet.

Det å skaffe seg en identitet er ikke så lett som folk skal ha det til. Er man svart i håret er man emo, går man i baggy jeans er du narkis, er du rødhåra er du automatisk Irsk, er man blond er man Norsk. Liker man rosa og elefanter, er man barnslig, grønn er en farge som gjenkjenner selvtillitt...

Jeg skjønner ikke noen ting; kan man virkelig gjenspeile sin identitet utifra hva du går kledd i og hvilken farge du liker best?

Personlig kan jeg godt gå i svart og baggy jeans. Jeg har grønne gardiner, er naturlig blond men vil helst være rødhåra. Rosa er en farge jeg ikke kler, derfor er det meste av undertøyet mitt røsa fordi jeg syntes fargen er søt og elefanter er pene dyr. Betyr dette at jeg er en Norsk/Irsk emo-narkis med høy selvtillitt og utrolig barnslig?

Når jeg ser en person som for eksempel går kledd i svart og sykler på en 80-talls sykkel tenker ikke jeg at den personen er emo eller barnslig. Jeg tenker mer; den personen har et kjedelig klesskap men en utrolig kul sykkel!

Jeg lurer på hva folk tenker når de ser meg. Kanskje de tenker at jeg er en av de som er meget religiøs og venter på Mohammed, eller at jeg er en skitten hippie.

Da jeg selv var det de kaller emo sa mamma at hvis hun hadde sett meg på bussen hadde hun trodd jeg var en av de stakkars små som ikke har foreldre som bryr seg, og pappa mente jeg kunne vært dattera til "Greven".

Men det stemmer jo ikke. Jeg er dattera til pappan min, og han er ikke "Greven", og jeg HAR foreldre som bryr seg (ofte litt for mye, men det er en annen historie). Alt er så feil. Jeg står ikke opp om morran og tenker; "I dag vil jeg folk skal se meg slik" også trer jeg på meg noe som samsvarer med det. Det er sikkert noen so gjør det, men jeg er ikke en av de. Jeg handler klærne mine i alternative butikker og på Fretex fordi det er billig og jeg er fattig, ikke fordi jeg vil sende ut et budskap. Selv om noen kanskje tror det...

Vi er mennesker av samme jord og vi har alle sammen rett til å forandre meninger og utseende. Men hvorfor alt skal stille så store spørsmål til disse forandringene skjønner jeg ikke. Man blir ikke født for så å leve resten av livet slik du var da du var baby. Man lærer, forandrer seg, prøver å finne seg selv og det burde være uten masse rynkende neser og rare blikk.

Det er litt morsomt; jeg føler meg ikke forandret, selv om jeg er 22 år gammel, men på bilder ser jeg forandringen ganske tydelig. Bare de siste 2 åra har det skjedd mye; utseendemessig selvsagt.

20 år:

Dette var sommeren før jeg dro på Folkehøyskole.

Herregud, jeg ser ut som en drittunge!

På folkehøyskolen, faktisk.

Mamma ønsket seg en blond datter igjen ...

Hadde veldig god tid en morgen før skolen og bestemte meg for å sette hanekam

- etter lunsjen hadde flere satt hanekam på seg selv.

Trendsetter ftw!

Til jul var jeg plutselig redhead <3

21 år:

Blond igjen...

Redhead.

Bursdagsgave til meg selv - DREADS!

... gikk lei, ble mørk, mørk, mørk.

Er man naturlig blond, så er man naturlig blond.

Julen 2009

- man gikk for rødt, ble orange

22 år:

Når går grensen for å slutte å forandre seg? Når finner man sin egen identitet man kan leve med i harmoni resten av livet? Hvor mange sjangser har du egentlig? Og når er samfunnet fornøy med den du er?

Livet er komplisert nok som det er, og jeg mener at folk må få lov til å finne seg selv i stillhet....

Stress-Less

2010-03-28T20:13:00.002+02:00

Jeg har værdens kuleste nyhet!

- jeg stresser for mye sånn at ryggen min streiker!

På Onsdag fikk jeg endelig nok; ryggen min streika fullstendig. Jeg kunne ikke en gang rydde på plass handlekurvene på jobben uten at noe smalt.
Så da fant jeg ut at jeg burde få meg en lege time. Men hei, gulesider.no finner ikke nummeret til Stavern Legekontor! Åh, for en ironi!
Så da bestemmer jeg meg for å dra på legevakta, og heldig som jeg er får jeg med meg Marthe.
Legekontoret er merkelig. Du skal først trekke en kølapp for så å vente en time til nummeret på lappen din kommer opp på skjermen. Man tenker automatisk da at du skal få møte en lege, men neida! Da skal du "skrives inn", forklare til ei dame bak et glass hva problemet er. Så skal du vente noen timer til før du skal fylle ut et skjema, og først da blir du henvist til en lege.
Han legen jeg fikk var korka.
"Ja, jeg ser du har vært hos legen før på grunn av ryggen?"
"Eh, ja, jeg brakk halebeinet for noen år siden, og klarer stadig å brekke det opp igjen"
"Akkurat. Kle av deg"
Jeg gjør som legen sier og da han snur seg rundt for å se meg får han et blikk som tydelig sier "Herregud, du er feit!"
Han kjenner litt på ryggen, og jeg klynker og kaldsvetter av smerte sier han at jeg ikke har ryggmuskler, og at det er et under at jeg faktisk klarer å gå i det hele tatt. Jeg blir drit redd og klarer ikke helt skjønne hvordan det er mulig for en person å ikke ha ryggmuskler, spesielt når mitt arbeid dreier seg om mye heavy løfting.
Han henviser meg til en kiropraktor og sier jeg må begynne å trene. Noe sa meg da at han mente ikke jeg skulle trene for ryggen sin skyld...

Dagen etterpå, etter å ha ringt jobben og sagt jeg ikke kommer på jobb, stikker jeg bort til Vestfold Kiropraktorsenter. Jeg hadde så vondt det var nesten umulig for meg å gå opp trappene. De hadde ingen ledige kiropraktorer, men de hadde en osteopat som kunne gi meg en 5 minutters krisetime.
Det første han gjør er å stikke to fingre dypt inn i magen min, type rett over eggstokkene mine og pulsen stiger opp til 140 og jeg skjelver og griner av smerte. Den type smerten jeg fikk da han gjorde det, har jeg vært plaga med lenge, og jeg trodde det kun var mensensmerter :/
Så knekker han meg opp over hele kroppen, type hofter, lår, rygg, nakke, skuldre, og jeg er gelè i hele kroppen når han er ferdig.
"Du er stressa" sier han bare, "og du har rygg sterk som en hest".
Jaha ja, tenker jeg, litt av noen leger vi har på Tønsberg legevakt.
"Du har mest sannsynlig overbelasta ryggen bittelitt, men er mest stressa. Har du en stressende jobb?"
Å jobbe på Rimi er ikke mye stress, tenker jeg, så dette går nok dypere enn som så.
Jeg får en time hos han til en ordentlig behandling på Mandag, og da skal han bedømme om jeg trenger å sykemeldes eller ikke. Foreløpelig skulle jeg levere en egenmelding til jobben for helgen, og bare ta det med ro.
Converse og skuldervesker er et stort fy-fy.

Så her sitter jeg da, og prøver å finne ut hva det er som stresser meg, og foreløpelig har jeg funnet ut følgene:

Jeg stresser fordi jeg;

er misfornøyd med tilværelsen min
er urolig for Emil og hans tilværelse
er ensom
vet ikke hvordan jeg skal imponere moren min med valgene mine
trives i grunn ikke veldig på jobben
tenker konstant penger og hvordan jeg skal klare meg ut måneden
innbiller meg at broren min ikke er like glad i meg mer som han var før
savner den tiden da "Hakuna Matata" var tingen
føler at jeg konstant ligger etter i alt som er forventet av meg
føler at jeg ikke får til noen ting
aldri setter meg selv foran andre og alltid tenker at så lenge vennene mine og familien min har det bra er jeg lykkelig
innser at dette er feil
angrer på halvparten av de tingene jeg har gjort og sagt de siste tre årene
skulle ønske dømmekraften min var bedre
kjenner meg ikke igjen når jeg ser meg i speilet
alltid tenker på hva som kunne vært i stedet for det som kan bli
har en milion ting som burde gjøres men som aldri blir gjort fordi jeg bruker opp energien min til alt annet
irriterer meg over at forholdet mellom meg og Emil i bunn og grunn var veldig bra, bare på et sinnsykt dårlig tidspunkt for begge
roter meg oppi ting jeg absolutt ikke burde rote meg opp i
rett og slett ikke har kapasitet eller styrke til enda mer motgang...

Sometimes I wish for more, when more is all I have

2010-03-23T16:32:00.003+01:00

Den tiden som har gått har det skjedd ganske så mye; jeg flyttet inn med kjæresten min etter at Juli-Jane måtte flytte hjem. Det livet gikk greit nok på skinner, men så en dag fikk jeg nok av å være heltidsmor i fulltidsjobb. En altfor lang historie som ikke er verdt å fortelle en gang. Så nå sitter jeg alene med en 80m2 leilighet midt i Tønsberg city og lever livet slik jeg selv ønsker det. Det hender ganske ofte at jeg tenker på ting som har skjedd i fortiden; hvor mye jeg har lært av meg selv og hvor mye jeg skulle ønske jeg visste om meg selv. Selv om jeg vet ganske så greit nok hvem jeg er og hva jeg vil bli når jeg blir stor, er jeg enda ikke helt fornøyd med hvem jeg er. Det er ting jeg skulle ønske jeg kunne forandre på, mennesker jeg skulle sagt masse til, ord jeg aldri skulle ha sagt, valg jeg aldri skulle ha gjort og samtidig valg jeg burde ha tatt.
Jeg tror på karma. Kanskje litt for enkelt for noen å bare tenke "Hvis jeg gjør noe godt i dag, vil resten av verden smile til meg"
- det er ikke slik jeg ser for meg karma. Karma er for meg, enkelt sagt, en tilfeldighet. Om jeg smiler pent til en kunde på jobben kan jeg aldri vite om den personen hadde en skikkelig dritt dag, og at fordi jeg smilte til han eller henne ble dagen bittelitt lysere.
Jeg tror jo også at hvis jeg er god mot andre, vil andre være gode mot meg - jeg må bare vente bittelitt lenger...

Emil er et godt eksempel på det. Uansett hva jeg gjorde; fra å la han spille WOW hele natta til å la han slippe å bli med å handle, klarte jeg ikke rista av meg tanken på at noe var fryktelig galt. Noe det var.
Stakkars gutten var så ødelagt av dårlig selvtillitt at uansett om jeg roste han opp i skyene, dalte han like hardt ned igjen. Og tok meg med.
Før i tiden var jeg utrolig dårlig til å værne meg selv; jeg lot alt det negative som skjedde med mine kjære ødelegge meg like mye som det ødela dem. Bare at med Emil virket det ikke som at det betydde så mye for han at jeg slet like mye som han med hans dårlige selvtillit. Ei heller så han hva det gjorde med meg.
Nå, som det er slutt, skal han på en måte straffe meg for at jeg ga opp. Jeg klarte ikke bære han mer, hvertfall ikke når han hele tiden, psykisk, satte bremser i fremtiden min. Så nå sender han meg teite meldinger som minner meg på at han fortsatt er der - noe jeg ikke vil han skal være - jeg vil at han skal vekk fra livet mitt; skaffe seg hjelp, komme seg opp, leve - hva som helst. Og jeg føler meg skikkelig råtten som bare går videre uten å snu meg for å se tilbake. Noengang. Men samtidig er jeg glad.

Glad fordi Emil lærte meg det jeg ikke kunne fra før av - bare gå. La være. Gi opp. Tenke på meg selv før alt og alle andre. Leve livet mitt slik jeg vil leve det. Og helt ærlig; jeg har aldri vært så fornøyd med tilværelsen min : )
Med andre ord; jeg gjorde mye godt for han - han ignorerte - han straffet meg da jeg gikk - han åpnet øynene mine - jeg fant meg selv. Alene.

Det er litt rart ettersom jeg var ganske redd i begynnelsen for å være alene, bo alene - bare tanken på å komme hjem etter jobb til et tomt hus var i og for seg ganske ille. Å legge seg i en seng som er kald og altfor stor var heller ikke noe bedre, men overraskende nok taklet jeg det ganske så bra.
Eneste jeg må vende meg til er å lage mat til kun meg, og det blir bra stusselig!
Men overraskende nok er jeg sterkere enn jeg gir meg selv kreditt for. Jeg liker jo å være alene.
Tror i grunn ikke jeg er en spesielt sosial person; muligens fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal oppføre meg i tilfeldige situasjoner. Burde egentlig kaste meg ut i det, men akkurat nå så trenger jeg å være litt alene.
Det hjelper godt å vite at jeg har folk rundt meg som jeg alltid kan ringe til, som alltid kommer på besøk, som alltid har tid. Det er bare litt kjipt av meg å ønske alenetiden litt vel for mye velkommen...

Regner med at når denne perioden er over, kommer jeg frem igjen som en enda sterkere og klokere person.
Måtte tiden bare ta litt lengere tid :)

Frysepinne

2010-01-10T18:41:00.002+01:00

Ha! Nå har Marthe Isabelle klaga på meg fordi jeg ikke har blogga på en stund. Jeg sier bare; når du er i mer eller mindre full jobb og attpåtil skal stelle hjemme og ikke får sett kjæresten din så mye som du ønsker selv om dere sover i samme seng, er det ikke akkurat bloggen som roper på meg når jeg får tid.

Men uansett da; denne helgen har jeg var produktiv. Jeg hadde gjennomgang av leiligheten på Fredag med huseieren for å sjekke at alt var som det sku være, så jeg var oppe kl 10. Før det lagde jeg matpakke og sendte min kjære av gårde til skolen. Så vaska jeg hele leiligheten, lagde middag og tok bussen til Stavern for å vaske litt klær. Der blei jeg til Lørdagen for mor og far skulle kjøre noen ting til leiligheten og overraske meg med en splitter ny vaskemaskin!
Vi spiste en lang lunsj hjemme i Tønsberg , mamma og jeg stelte i stand maten mens gutta var på expert og henta vaskemakina. Mamma hadde klaga over og vært bekymra for at vi sku fryse ihjel i kulda så de kjøpte like greit en varmeovn til å ha på kjøkkenet, for det har vi ikke. Også la de til det at neste strømregning betaler de (!)
Sånn i grunn syntes jeg det litt ubehagelig at de skal trøkke på oss så masse goder som det der; ikke at jeg klager eller sier "nei takk", men jeg vil liksom ikke melke de for penger heller. Jeg føler meg bortskjemt!
Da de hadde dratt sovna Emil på sofaen så jeg begynte å henge opp litt bilder, printe ut nye og pusle litt. Da han våkna kom Marthe på besøk. Vi knerta en flaske vin og noen øl for jentene sku egentlig ut på en fest. Det endte med at vi satt oppe hele natta og pjalla xD

På Søndagen (i dag, altså) lagde vi koselig frokost og Emil dro til larvik for å hente noen greier. Marthe svippa meg bort til togstasjonen for jeg sku hente billetter til Oslo-turen i morra. Da jeg kom hjem satte jeg på en film og bare chilla'n i sofaen. Jeg følte meg lat så jeg fant ut at jeg like godt kunne gjøre ferdig "klage" brevet til Lånekassa og KREVE borteboendestipend for Emil. Så langt, så godt - nå er jeg lei av å skrive, har ikke gjort annet den siste timen og jeg VIL dune'n på sofa'n...

2010 = fine året : )

2010-01-03T22:06:00.008+01:00

Jeg sitter i min nyinnredet stue rett ovenfor min nye samboer aka kjæreste og tenker for meg selv hvor heldig jeg er.

Starten på et nytt år kunne ikke vært bedre; jeg har en jobb, jeg har de beste vennene i mitt liv, den fineste kjæresten som ble min samboer 1. Januar og jeg har endelig fått innrede leiligheten slik jeg vil ha det!

Jeg bor fortsatt i den samme leiligheten i Tønsberg. Det er de samme rommene, noen av de samme møblene men atmosfæren og vennligheten er totalt forandret. Leiligheten har fått en ny stil, en ren stil. Litt bohemsk stil som oser av røkelse, kaffe og te, og ikke minst kjærlighet. For første gang siden jeg flyttet inn i leiligheten føler jeg meg hjemme. Ting er ryddigere, mer organisert, mer balansert og nøytral.

Også har jeg den snilleste kjæresten som lar meg gjøre hva jeg vil og attpåtil liker måten jeg gjør ting på. Til gjengjeld lager jeg middag og gir han oppmerksomhet.

Det er så koselig. I kveld har vi laget hjemmelaget pizza til middag og sett film på sofaen under et teppe med en kopp te hver. En godisskål til disposisjon og ullsokker på beina. I mellomtiden snør det og er kaldt ute, mens jeg bare krøller meg sammen som en katt og hadde jeg kunnet male hadde jeg gjort det.

I hele dag har vi, eller jeg, susa rundt i leiligheten og puslet med små ting som bildeopphenging og innredning. Mens Emil har søkt på jobber og av og til vært handyman og skrudd sammen noen små ting, har jeg klart å få oversikt over de tingene vi har og de tingene vi trenger.
I slutten av måneden skal min mamma og jeg på Ikea og jeg har 3000 Norske kroner og svi av, så forhåpentligvis strekker det seg til.

Det eneste vi mangler er en vaskemaskin... Sånn rent praktisk.

Mens jeg sitter på ikea.no kan jeg ikke dy meg og bare MÅ smugtitte innom indiska.no også. Emil skal på sesjon Mandag 11. Januar og jeg må være støttekontakt og bli med inn til Oslo. Og i Oslo fins Indiska, og på Indiska er det salg. Og når det er salg blir Kia glad, og er Kia glad er alle glade : P

Jeg vet det nettopp har vært jul, men jeg bare MÅ ha:

Ny uke, nye muligheter.

2009-12-27T20:11:00.002+01:00

Det har vært julaften og jeg fikk så mye fint:

Øredobber i hvitt gull av Emil
En pose te av Madelen
En bok, en topp, en hjemmestrikka genser, penger til nye Converse, pengepung og et koselig servise av mor og far.
Et veldig fint armbånd av Sunniva, niesen til Emil
DVD-spiller av mormor
Telysholdere og en pose te av lillebror
Elefantlysholder av Knut
Smykkeskrin med armbånd av Onkel og Tante i Nord
400,- av onkel og tante i Oslo
2500,- av besteor og bestefar
Hårspray av mine fettere
200,- av mine andre fettere
Tekopp med sjokolade, te og en kortholder av svigermor
Sokker og vanter av hunden og katten min
Gavekort på 250,- av jobben
En engel som spiller fiolin av en kunde på jobben
En Popcorn T-skjorte av Juli-Jane
Stearinlys med holdere av ei kollega på jobben
Pink Floyd DVD av Magnus
En engel av mamma'n te Chadi

Nå er det heller ikke lenge til jeg endelig tar over leiligheten sammen med Emil. 1.Januar tar vi over den, og jeg har så mange fine idèer til innredning! Vi har jo stort sett alt bortsett fra salongbord, vaskemaskin og komfyr. Men det ordner seg. Ulempen med å flytte midt i romjula, er at det er vanskelig å få tak i ting en trenger! Men uansett så blir dette bra : D Det blir jævli bra!

Denne uka som kommer ska jeg nesten ikke gjøre annet enn å jobbe, og det er stress for det er ting som ska ordnes i stand. På Nyttårsaften ska broren min og jeg ha noen folk hjemme hos mamma og det blir en del som må gjøres i stand til det. Og om det ikke var nok så må jeg jobbe den dagen også! Yes, der har jeg takka for å være et ja-menneske.

Jeg syntes det er urettferdig at ikke jeg også får juleferie. Bare fordi jeg ikke går på skole, betyr ikke det at jeg ikke trenger det like mye.

Next year - oh yes, next year...

Bare en sånn greie

2009-12-20T23:14:00.001+01:00

GUTTENE MINE <3

Emil, Simen og Jonas;
jeg elsker dere!

O jul med din....glede?

2009-12-20T21:01:00.002+01:00

Halla, jeg hadde glemt hvordan man skal skrive sånn generelt.

Jeg chiller'n på sofan hjemme i min litt for frosne leilighet alene en søndags kveld etter en hardbanka fyll og 3 timers søvn og 6 timer på jobb. Alltid like festlig. Hill Søndager!

Jeg gomler på hjemmebakte julesaker og stresser innvendig. Ukene som har vært har gått altfor fort og jeg veit ikke hvor jeg ska gjøre av meg. I sammenheng med utvask, jobb og jul generelt er jeg så stressa at jeg ikke finner tid til noe som helst. Inntil nå. Jeg fikk streng beskjed av mamma om å bare slappe av og ta morgendagen som den kommer.
Jeg ska liksom vaske. Så kommer Emil. Og vi ska liksom diskurete nyttårsaften. Også ska jeg spise. Og rydde. Og alt MÅ skje etter 16:00. Så ska jeg opp kl. 06:00 og jobbe i 8 timer før det er på'n igjen med vask og hælvette.
Åh, jeg har har ikke tiiiiiiiid!

Jeg mener, når du stresser for å finne tia til en fest er noe gærnt!

Jeg må jobbe lille julaften. Til 23. På natta! Så ska jeg te Stavern. Og sove (?) så er'e grøtspising. Og selve julaften. Så er'e litt "fri" med evt flytting av hvitevarer, klær og div. Så er'e jobb mandag te torsdag. Yes, jeg ska jobbe nyttårsaften. Fra klokka 7. Jeg kommer te å bli utbrent før Januar er over.

Alt jeg vil er å slappe av, nye jula med familie, venner og kjæreste. Innrede leiligheten sånn jeg vil ha det. Få litt orden på ting.

Apekatt i analen?

2009-11-10T21:49:00.010+01:00

Ok, så dette blir et litt bildevennlig innlegg, men det gjør jo ikke noe. Jeg har jo den "fordelen" av at jeg glemmer det jeg egentlig ska blogge om når jeg først blogger, so here goes;

Jeg har et lite prosjekt. Jeg fikk en puff sist Emil og jeg var på loppis - lille snille vesen. Det jeg skal med den er å pusse den opp, noe jeg begynte med forrige uke. Siden jeg ikke har slipemaskin, gjør vi det på gamle måten - pussepapir xD
Den så slik ut da jeg fikk den:

Så får vi se hvordan den blir. Planen er å male den hvit og trekke den om i fløyel - type 80-talls fløyel!
Jeg koser meg sånn med dette!

Så, over til noe annet. Til helgen skal jeg til Stavanger for å hilse på Knutsen og Kjetil. I lang, lang tid har vi prata om å treffes, men det har alltid blitt lagt på is. Mest på grunn av meg : (
Men nå, NÅ skal det drekkas! Puben på Fredag, Stavanger på Lørdag. Jeg skal bære på 2 brett med øl, så det blir bra.

En annen ting. Jeg har ny tatovering! E N D E L I G !
Herregud, jeg har nesten spara. Og den blei kjempe fin!

Snille Henry, min (fra nå av) faste tatovør fiksa litt på stjernene mine. Og når jeg ska tilbake for å fylle på salamanderen, ska han fikse den andre også. Alt for 700 spenn : D

Til slutt et lite bilde av min emo-kjæreste som smugrøyker i vinduskarmen min når jeg ikke "ser" på <3>

Jeg elsker han, jeg.

Go find your faith with fear and trembling

2009-11-08T21:22:00.003+01:00

Soundtrack: Røyksopp - Eple

Er helgen over allerede?!

Fredagen er den slækkeste dagen jeg har hatt på lenge. Emil og jeg skulka både jobb og skole, eller, han skulka skolen, jeg var ikke helt i form. Feber ftw!
Han hadde overnatta hos meg, og ingenting er bedre enn å våkne opp i samme seng som kjæresten din <3
Vi bare kosa oss i senga med film og prating inntil vi fant ut at det var på tide å stikke hodene våre uttafor døra. Emil skulle til Lærvik for å game med en kamerat, og jeg egla meg innpå for et par timers tid før jeg stakk hjem til mamma og de.

På Lørdagen var det denne populære familiemiddagen som jeg dro med meg Emil på. Egentlig skulle bestemor og bestefar være der, men bestemor har visstnok hatt en liten hjerneblødning uten at hun visste det og måtte holde sengen, og bestefar har isolert seg på rommet sitt i frykt for å få svineinfluensa xD
Emil var så fantastisk der han satt ved min side og støttet meg med en forsiktig klem på hånden under bordet hver gang mormor kom med en spydig komentar.
Vi tok bussen tilbake til Tønsberg så for som anledningen ba seg. Vel hjemme var jeg så utslitt fra trasig middag, og det var herlig og bare ligge på fanget til Emil mens han strøyk meg i håret. Jeg sovna, og våkna opp til McDonald's mat på senga.

Senere på dagen lagde vi muffins, også drepte jeg 8 av de med altfor mye melis fordi Mason liker melis veldig godt aparently, og jeg hadde lova og gi han et par. Senere dro Emil hjem fordi jeg skulle ut å jogge som jeg gjør hver Søndag. Det blei for kaldt så jeg dro hjem for å gjøre litt yoga i stedet, og annet diverse husarbeid.

Nå chiller'n jeg her da, med snus i kjæften, Røyksopp i bakgrunnen, loker på nettet og har "That 70's Show" i vente. I morra blir jeg vekt tidlig for jeg skal til Tjølling og tatovere meg, og muligens ta piercing om lommeboka mi gir meg lov...

2009-11-04T14:54:00.002+01:00

In a way I can hear myself say
What is it worth
I say we meet on the last place on earth
It's insane
As always

2009-11-03T19:49:00.004+01:00

NY MAKE-OVER!

- Inspirasjon: Mamma og "Alice" fra Twilight

Jeg gjorde det helt selv; klippen og stripene : )
I am so happy !

Halloween

2009-11-03T19:21:00.005+01:00

Halloween.

Skumle dagen.
Jeg hadde vors hjemme hos meg med Ella fordi festen vi skulle på var i Tønsberg på Husvik.
I grunn var jeg ikke veldig hypp på akkurat den festen, men så ordentlig av meg som jeg er drar jeg på den festen jeg først takka ja til.
Sorry Miriam!
Jeg angrer!
Grufult var det.
Jeg fikk låne korsett av Ella fordi jeg sku være pirat.
Tok den på meg flere timer før vi skulle dra gjorde jeg.
Og vi tok buss i noe som virket i altfor mange timer.
Og jeg hadde drekki altfor mye.
Også var festen like kjip som jeg trudde.
Jævla Nazi-party med Hitler og hele greia.
Hver gang han kom inn døre, gjorde alle (unntatt meg) Nazisaluten.
Tett.
Så.
Jeg tenkte;
"Hei, jeg er jo på Husvik. Og sikkert ikke langt unna der Emil bor"
Så jeg baila, og begynte å gå.
Til det ikke fantes noe annet enn jorder.
Jeg ble redd.
Blei nesten påkjørt
(Gikk ikke midt i veien, nei!)
Fant plutselig ut at jeg eide en telefon og ringte Emil.
"Hei, jeg vet ikke hvor jeg er. Kom og hent meg"
"Jeg kan ikke hente deg om jeg ikke veit hvor du er"
"Ja men JEG vet ikke HVOR jeg er"
"Hva ser du da?"
"...ingenting"
"Ingenting?"
"Nei! For det er mørkt og Gud har ikke kommet så langt i prosessen med å finne opp gatelys her ute i ødemarka"
"Haha..."
"IKKE LE! Det er kaldt"
"Dust. Ok, erm, ser du noe skilt?"
"Nei"
"Ser du noen hus?"
"Ne.."
"Hva ser du da?"
"Et busstopp"
"Hva står det der da?"
"Hedgetoppen"
"....'Masson, veit du hvor Hedgetoppen er?'..."
- bla bla bla -
"Hehh, du har gått langt du"
"Neeeei, sier du det?! Hvor ska jeg?"
"Gå tilbake der du kom fra, og ned bakken"
"Ja, og så?"
"Så ser du båthavna-"
"-hvilken jævvla båthavn?!"
"Var det ingen båthavn der du var"
"Nei. Nå begynner jeg snart å grine"
"Dette går bra, kjæresten min, gå tilbake der du gikk av bussen også ser du på det skiltet"
Og jeg tusler. Sånn type 1 MIL!
"Klopp. Det står Klopp på skiltet. HEI, Nesten Klepp jo, wehey..."
"Klopp? Seriøst? Stå der. Ikke gå noen steder"
Så legger ungen på og det går 2 minutter og Emil kommer traskende fra motsatt vei jeg gikk mot.
Nøtteskall!
Jeg gikk 1 mil, og det var tydeligvis 1 mil som sku te for at jeg blei edru
Jævla Halloween
....

Før Ella stramma korsettet.

Etter, men jeg løsnet bittelitt så jeg fikk puste mens jeg drakk

Shadow of the day

2009-11-03T19:03:00.008+01:00

Så, haha, tilbake til den der pils-kvelden jeg sku ha!

For å si det sånn; jeg husker ikke mye, men bildene sier jo litt da - håper jeg. Og forsåvidt så hadde jeg det helt knall! Tror ikke jeg har hatt det så kult siden "Russ for en dag" festen på Borestranda, eller på Nyttårsaften.

(Ja, jeg må publisere maaaaaange innlegg tydeligvis, fordi bloggspot har AIDS)

Ja, jeg aner ikke hva som skjedde her

Simen og Emil... koser?
xD

Når man drekker øl, må man røyke rullings.
Det gjør Tyskerne.

<3

I KJØLESKAPET HJEMME ER DET ØL!! (8)

Fant ikke på noe bedre enn dette til tittel på innlegget

2009-11-03T18:45:00.010+01:00

Jeg har prøvd noe nytt - sånn på ordentlig! Som oftest er det jeg som er bak kamera og skriker etter modeller, men her om dagen sto jeg faktisk foran (!) Marthe-Barthe går på Idèfagskolen på Nøtterøy, også har de sånn sinnsykt mange prosjekter. Husker ikke akkurat hva prosjektet het, men hu sku hvertfall ha en som kunne være "den lekne", og du kan trygt si at jeg lekte meg ihjæl!

Wish I could fake it just like you

2009-10-28T23:03:00.001+01:00

Hvorfor ska det være så sinnsykt jævelig å være så innvikla i følelser når det egentlig er lekende lett?

Den siste som synger

2009-10-24T19:18:00.002+02:00

Det er Lørdag og jeg skal ha pils-kveld hjemme hos meg med Emil, Simen, Masson og noen til.
Jeg gleder meg kjenner jeg, for jeg har ikke hatt "fest" siden innflyttningsfesten min i Juli (!)
Dessuten er det ALLTID kos å drikke med Simen.
Også er jeg kjempe glad vi har fått opp kontakten igjen etter at vi misten den helt etter at det ble slutt mellom Erlend og meg. Men siden Simen er pals med Emil, har jeg fått sjangsen til å få ordnet opp i litt ting.
Jeg skjønner jo det at Simen sto på Erlend sin side i og med at de var kompiser først, men nå har ting forandret seg både her og der, så da har jeg fått Simen tilbake : )

Jeg har også bestemt meg for å dra på Roskilde til sommeren i stedet for Hove.
Sorry Jæren-peeps, men jeg begynner å bli gammel og før jeg får hengepupper og rynker vil jeg veldig gjerne få med meg Roskilde.
Dessuten er det visstnok flere som ska dit enn på Hove, og da er ikke valget så vanskelig?

Dette er forresten mitt kjempe fine TV-bord/DVDhylle som jeg fikk av mamma sist vi var på loppis sammen.

(et bilde til kommer)
Jeg har pyntet det så fint jeg kunne, og jeg må si jeg har gjort en finfin jobb ^^,
Og ja, den grønne trekant greia er et juletre... -av stearin!
Yes, det er et lys.
Jeg fikk det i pakkekalenderen i 2001.
Hvorfor jeg husker året jeg fikk den trengs vel ikke å forklares.
- den er grusom!
Men jeg har en ting for grusomt stæsj, så derfor har den fått hedersplassen.

Insomnia.

2009-10-21T21:21:00.002+02:00

Jævla drittdag!

Jeg fikk ikke sove i natt. Jeg vet ikke hvorfor. Tror kanskje det har noe med at siden Emil så og si bor hos meg så blir forandringen så stor når han sover hjemme og jeg må sove alene. Jeg blir urolig. Uansett om jeg legger dyna hans sånn at jeg kan sove på den sånn som jeg sover på Emil, funker det ikke. Så i natt sov jeg 2,5 timer!
Det hjalp pent lite at hu jeg bor med hadde "houseparty" av et slag med Ole Ivar's type musikk og fnising...

På jobb. Slitsom dag. Null trang på fòr. Kun èn tanke får meg gjennom dagen. Ferdig atlast! Planer i fleng blir avlyst og jeg føler ikke for noenting. Hjem fra jobb, inn i leilighet. 3 isdronninger har syklubb med vaffel og kryssord. Jeg stikker ut, venter på Emil for vi sku te Horten... eller ikke! Lage middag? Eller ikke! Se film? Eller ikke! Overnatting? Eller ikke?!
Hva faan!?

Ender med at jeg vurderer så kollossalt å dra hjem til mamma for å sove der, men da må hun ha en forklaring på hvorfor jeg bare dukker opp på døra og jeg fant ut at det ikke var noen verdi i det.
Ender igjen med at Emil og jeg lager taco (selv om jeg hater (!) å lage middag hjemme når kjøkkenet er okkupert og jeg aldri får sitte ved et bord for å spise mat. Ikke er jeg så jævlig super happy for å spise på senga heller...) Vi dekker på stuebordet, spiser, og jeg setter i gang med å komme med forslag til hva vi skal gjøre kvelden utover.
For å si det sånn; klokka er halv ti, jeg er lys våken og nednikotinisert mens Emil, joda, han sover og jeg har foten hans i ansiktet mitt...

Oktoberfaen!

Me tar dag for dag

2009-10-20T14:22:00.002+02:00

Blogg.
Det er lenge siden det. Ja, jeg vet.

Det er ikke det at jeg ikke gidder, men heller det at jeg ikke har hatt internett i leiligheten min før nå.

Så da er det fresh start:
(Me tar dag for dag)

Jeg bor fortsatt i Tønsberg og jobber fortsatt på Rimi så ting har ikke forandret seg mye.

Har også vært en del i Larvik i det siste, og det er vel mest på grunn av Emil. Selv om han bor i Tønsberg og går på skole der, blir jeg stadig med han til Larvik. En god ting med tanke på at da får jeg sett litt mer til Lærva-folka. Også en god sjangse til å få gratis middag hos mamma. Jeg har litt vondt av de, selv om det er helt normalt, så må det være litt trist innimellom å være helt alene uten barn i huset.
Selv om det blir veldig masete de gangene jeg er hjemme hos mamma og pappa, klarer jeg ikke helt å irritere meg hundre prosent. Alt dette; "Hva skal du bli når du blir stor?" - pratet er jeg blitt imun mot. Det er koselig å være hjemme for mamma lager god mat og det er veldig koselig å se dektektimen på fredagskvelden som vi alltid gjorde før. Det har i grunn ikke forandret seg mye når jeg tenker meg om. Får liksom ikke helt den følelsen av at jeg er borteboende og selvstendig. Når jeg kommer hjem er alt som før; samme samtalene, samme humoren, samme stemningen. Det eneste som er veldig rart er at Joakim ikke er der. Lillebroren min er i militæret og siste nytt derfra er at han har blitt korporal. Jeg er veldig imponert! Han kommer snart hjem på en lengre perm enn det han hadde sist, og da håper jeg hvertfall at jeg får sett trynet hans siden jeg ikke fikk sett det sist gang. Jeg jobbet døgnet rundt og han satte av tiden til kamerater og kjæresten - noe som er helt normalt.

Mona ga meg en fin liten rundt tur av storskolen, og jeg må ærlig innrømme at jeg er ikke helt begeistra. Det er liksom ikke alt som stemmer helt med arkitekturen, men hei, hvorfor skal jeg bry meg - jeg skal ikke gå der xD

Jeg har fått mer ansvar på jobben. Egne nøkler. Egne koder. Låseansvarlig vøtt. Føler meg litt viktig til tider.
Men hei, ekstrem ekstase: JEG HAR FÅTT NYTT KAMERA!!!!!1 Så nå kan den stygge Spanjolen som rana meg i Barca brenne for det kamera han tok sux i forhold til det jeg har nå.

Sånn ellers har jeg det veldig bra. Det lille knuffet jeg trengte for å komme meg videre etter mitt lille melt-down i vinter kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt. Det er vel riktig som folk sier; når det først går ned, går det omsider opp. Selv om jeg fortsatt er veldig plaga av mine typiske mørkedepresjoner som jeg får hver jævla høst når det begynner å bli kaldt og grått, har jeg en ved min side som alltid stiller opp for meg. Jeg vet det ikke har vart lenge, og jeg er fulstendig klar over at det er skikkelig fjortiss å mene sånn, men uansett hvor mange rare blikk jeg får eller hvor mange øyenbryn som reiser seg så står jeg fast ved dette - Jeg elsker Emil.

Det tok i grunn ikke lang tid før jeg skjønte det. Ikke det at jeg er noen ekspert, fordi jeg har bare sagt disse tre ordene til kun èn person før Emil, men jeg har aldri vært mer sikker. Alle ser på kjærlighet fra forskjellige perspektiver. Jeg trodde faktisk det var fordi man ville stå mellom ild og vann for en person uansett hva, at man hadde denne forferdelige følelsen av at man ikke klarer seg uten denne ene personen. At man faktisk ofret alt man eide og hadde for denne personen, at man stolte så blindt på en. At man i det hele tatt nesten ikke klarte seg uten en dag.
Jeg har funnet ut nå at det ikke er kjærlighet, men rett og slett dumskap. At man lar seg selv være så sårbar ovenfor en person er etter min mening unødvendig. Jeg har gjort den samme feilen, og da fikk jeg slengt i trynet at jeg var manipulerende. I mitt forrige forhold gjorde jeg alt jeg kunne for å få personen til å bli med hvor hen jeg dro. Nå, om jeg skal til Oslo så må Emil gjerne være med, men om han ikke har penger er det hans problem og ikke mitt. Jeg MÅ ikke være med han hele tiden. Før fikk jeg noia hvis jeg bare fikk se kjæresten min type to-tre timer på èn dag. Nå gjør det meg ingenting. Et enkelt "hei - hade" kyss er helt greit. Om vi er på samme konsert må vi ikke stå oppå hverandre. Vi må ikke dra på samme fest. Vi må ikke være sammen hver helg. Og siden det er sånn, så setter jeg større pris på den tiden jeg har med Emil, og ikke den tiden jeg er alene - sånn som det var for ett år siden...

Jeg dævver!

2009-09-28T12:36:00.004+02:00

Ok,

jeg vet ikke hva det er, men tydeligvis lever det en slags forbannelse eller noe over meg.

Ikke nok med at jeg alltid, alltid faller for de mest musikalske mannfolka der ute i verdenen,

men det viser seg også at jeg faktisk lever på Synne-Louise's left-overs...

Tilfeldig?

- jeg velger å tro det.

I sommer, under Slottsfjellfestivalen møtte jeg Emil på ordentlig for første gang.

Vi hadde begge krabbea under gjerdet til campområdet og fått i oss en hel mengde med alkohol.

Vi var begge svært negative på humørfronten, og det endte med at jeg stakk hjem.

Noen dager senere, sånn type rett før stenging for ombygging av butikken min, møtte jeg på Masson og Emil.

Jeg satte meg ned og tok meg en røyk, og det endte med at jeg ble med gutta hjem.

Emil og jeg kom i prat, og han lova meg å stikke innom en dag for å slenge over noen filmer og serier på PC'n min.

Som takk langde jeg litt middag, og senere så vi på en av filmene jeg fikk.

Og etter noen dager endte jeg opp på Husvik på innflyttningsfest

- "dagen jeg aldri glemmer, for det var da du ble min"

Emil

Mart <3 Emil

Ja, for tenk, jeg har begynt å tyve bilder fordi pappa'n min er treig og gidder ikke hente kameraet mitt på Elkjøp i Porsgrunn. Hente den selv, sa du? Når ska jeg få tid te det?! Dess, pappa jobber i Porsgrunn...

Identity

2009-08-14T15:44:00.004+02:00

Jeg har ingen identitet! Og jeg er blakk, men egentlig ikke fordi alle pengene mine er på kontoen, men jeg har ikke ett eneste bevis på at jeg er jeg, så derfor forblir pengene på kontoen.

Jeg har også blitt skikkelig dårlig - mamma hadde svineinfluensa for noen uker siden, og jeg er redd jeg også har fått det. Hurraa... Ingenting er som å ligge isolert på sitt eget rom i flere dager sånn at brunfargen en har jobbet hardt med å få mens en var i syden falmer. Møkk.

Har også snakket med forsikringsselskapet, og de sa det at jeg får tilbake alt sammen så lenge jeg kan kvittere på det jeg har mista. Heldigvis for meg har mamma lært meg opp til å være fornuftig, så jeg mister ikke ei krone - jeg tjener faktisk på det!

Ny telefon er også bestilt, SIM-kort kom i posten i går, så nå venter jeg bare på pass og bankkort. Til uka skal jeg også bestille nytt kamera - Canon 500D, bare fordi jeg kan - og ny linse. Fikk mer til overs, så da klæsjer vi til med en vidvinkellinse. Fikk enda mer til overs så da kliner vi til med et par UV-filter til kameraet, og da blir jeg stolt eier av en Canon 500D med vidvinkel type 10-20mm, og en macrolinse som jeg hadde fra før (men som ble tyva) 70-300mm. Jeg er så happy!

Nå trenger jeg bare photoshop...

Det er Lørdag og jeg ligger og chiller med kaldsvette og øyne som renner 24/7 mens broren in har en liten get-together nede i kjellerstuen. (Syke barn som bor hjemmeifra, kommer alltid hjem til mor, selv om hun er på låvefest). På Tirsdag skal nemlig min kjære, bitte lille bror i militæret. Det er så rart, syntes ikke det er så lenge siden han ble konfirmert, eller først lærte seg å sykle - nå er han ferdig på videregående og skal i militæret på Skjold! Blir borte et helt år, og jeg syntes det er fryktelig, fryktelig rart å tenke på. Heldigvis for meg har han gratis internett i kafeterian der oppe, og jeg veit hvor biblioteket i Tønsberg ligger (gratis nett, sa du? Ja takk!)

Bare se så voksen han har blitt!

Jeg kommer til å savne han masse...

Damsel in distress

2009-08-12T20:05:00.002+02:00

Jeg kom på at jeg hadde blogg...

Av veldig gode grunner tør jeg påstå at jeg har opplevd, så langt, det værste året i mitt liv. Det sies jo at livet er som en berg og dalbane, og at alt en kan gjøre er å følge med i svingene.
- jeg tror jeg er blind...

Året starter fabelaktig nok med kjærlighetssorg som ender i et drama uten like. Så turer det oppover når jeg møter Martin; fantastisk person - fuckings feil tidspunkt. Flere uker i sorg står for tur når skoleåret nærmer seg slutt og jeg må reise fra det stedet jeg brukte så lang tid på å bli trygg på. Hjemme står mer drama og venter på meg, og når flere uker med kvalme og grue for årets Hovefestival utviklet seg til å bli ulogisk skjønte jeg virkelig hva ordet "karma" betyr. På Hove kunne jeg ikke hatt det mer fantastisk, og det ble utrolig nok bedre da jeg møtte på Martin. Siden den tid har vi virkelig opprettholdt kontakten. Hjemme igjen og ting vugger litt og rømmningsplanen min til Tønsberg kunne ikke passet meg bedre. Ting ligger på skinner inntil jeg virkelig forstår hvem som er mine gode venner og hvem som ikke fortjener min oppmerksomhet. Med tungt hjerte må jeg kaste disse personene i søpla og danne meg nye bekjentskaper. jeg får meg en jobb som er så fantastisk bra - godt betalt, flott personell og da er det bare den 2 ukers turen til syden som står for tur. En uke på Sardinia gjør at jeg glemmer alt der hjemme - nesten - og uansett hvor mange pene Italienske gutter det fantes på denne øya og hvor mange slengkyss og gratis drinker som ble kastet mot meg, kunne jeg ikke annet enn å tenke på en annen person. Rett før avreise til Barcelona finner jeg ut at jeg har bestilt billett til feil flyplass og får dermed en ekstra dag på sardinia helt alene. Jeg ankommer Barcelona sent på kvelden, og det ender med at byen ønsker meg velkommen i form av at noen stjeler bagen min med telefon, pass, lommebok med penger og bankkort, klær, flybilletten hjem, kameraet mitt med linsene mine og diverse andre verdisaker. Ikke visste jeg hvor jeg var, hvor hostellet lå, hvordan jeg skulle komme meg dit ei heller hva jeg skulle gjøre. Det ender med at jeg tusler bort til togstasjonen og hyler ut om det ikke er noen som snakker Engelsk. En kjekk Spanjoler ved navn Alejandro ofret den siste timen av skiftet sitt for å kjøre meg til politistasjonen, oversette for meg hva som har skjedd, låne bort telefonen sin så jeg får ringt hjem og til slutt kjøre meg til hostellet som politiet hjalp til å finne ut hva het. Den natten tilbrakte jeg på benken utenfor hostellet for å titte på livet og å prate med andre beboere på hostellet. De gjorde alt de kunne for å muntre meg opp ved å spille gitar, banjo, piano, trompet, saksofon osv for meg. Neste dag brukte jeg på å finne den Norske Ambasaden og en politistasjon for turister. Ellers var det bare å misunne andre turister som, i lik stilling som oss jentene, hang på MACBA - et museum hvorav uteplassen var tilgjengelig for gateskatere - og tok masse bilder med sine flotte speilreflekser. Å drukne sine sorger i øl er som regel ikke lurt, men det hjalp mer enn en flaske vann...
Humøret mitt var stort sett på bånn, og selv om Alejandro var verdens snilleste og tok meg på cruising rundt i Barcelona og til og med la meg kjøre hans utrolig flotte Merchedes (ulovelig, ja - gøy, gjett om) klarte jeg ikke helt å kose meg sånn som jeg hadde ønsket jeg skulle. Jeg var mer eller mindre for meg selv hele tiden, for det er sånn jeg liker det når jeg er humørsyk, og på den alenetiden gikk det opp for meg at jeg faktisk er forelska. Trengselen for å komme hjem ble plutselig mye større, og da hjemreisedatoen kom og de andre jentene gråt sine birte tårer, gråt jeg mine da jeg endelig kunne legge armene mine rundt min mor og i hodet mitt, rundt Martin

Tønsberg <3

2009-07-11T13:07:00.002+02:00

Jeg er verdens lykkeligste sjel!

For nesten en uke siden flyttet jeg alt det jeg eier fra Stavern (som de aller fleste vet jeg ikke takler for tia), og inn i min vakre, nydelige leilighet i Tønsberg.
Mitt innbo består av kjøkken, to soverom, to stuer, bad og toalett. Jeg har også et husdyr ved navn Juli-Jane som jag gillar veldig mycket.
Den første uken har gått te å jobbe på den nye, uberkule jobben min, lage middag, vaske og styre og ordne.
Jeg trives så fantastisk mye. Jeg får endelig omgås de vennene jeg vil omgås, samt stifter nye bekjentskaper.
Jeg sier ikke at jeg ikke er glad i Lærva-folke, men enkelte av dere er så sinnsykt trangsynte og jeg vil ikke ha noe med dere å gjøre.
Derfor er Tønsberg best! Jeg bor der. Med Juli-Jane. Min vakre skapning. Vi har det så utrolig bra, og vi kunne ikke hatt det bedre, helt sant.
Drømmen min om å flytte ut (som jeg har hatt helt siden jeg var 15) har endelig gått i oppfyllelse. Uansett hvor eldre jeg ble, var det te Tønsberg jeg skulle flytte. Og jeg skulle flytte dit med alle jeg ble kjent med; Charlotte... Carina... Erlend...
Nettopp at flyttingen skulle skje denne sommeren ble bestemt for to år siden. Hvem jeg skulle flytte med ble ikke arrangert føre i Desember. Da var det "ut med det gamle, inn med det nye", og helt ærlig; jeg tror ikke jeg hadde hatt den leiligheten med den personen jeg bor med nå hvis jeg ikke hadde blitt singel rett føre jul. Nå kan jeg ikke tenke meg noe bedre som kunne ha skjedd - starte på nytt med ny by, nye mennesker og helt blanke ark og jeg kan tægge ned akkurat som jeg vil!

What to do, lissom

2009-06-28T18:16:00.003+02:00

Jeg er hjemme! Og det er på tide med en oppdatering.

Magnus og jeg ankom Tromøya litt over 3 Lørdag ettermiddag, fullpakket meg bagasje og spenning xD

Vi "sjekka inn", tusla opp te der Juli-Jane hadde holdt av campplass te oss som var type rett ved der jeg campa i fjor, satte opp teltene, tente mitt altfor fantastiske stormkjøkken og hølja nedpå med pils.

Søndag nøt vi bare sola og resterende pilsrester.

Mandag: OMG, knallvær (forsåvidt hele uka var knallvær), flere kjentfolk ankom den fabelaktige "Cæmp Jæren", og til slutt var vi så meget som; Tor-Martin, Fabian, Kar, Maxi, Juli-Jane, Lennart, Sten-Erik, Jacob, Ina, Nico, Marita, Dorthea, Petter, Magnus, Andreas og Andreas, Jørgen og lille meg.

Vekselvis måtte jeg løpe mellom campen der Tønsbergfolka (og jeg) hadde teltene og "Cæmp Jæren", men mesteparten av tia brukte vi på å pilse, chille på fotballbanen og å monge føre det var konserttid.

Heldige meg fikk stå foran på El Caco som medførte et aldri så lite plekter fra gitaristen ^^

Andre band jeg så på Mandagen: Eagles of Death Metal, Franz Ferdinand, Haust, Lykke Li og Fat Joe

Hovefestivalen var i gang!

Tirsdag: The Killers, Necro og The Architects

Onsdag: All That Remains, Slipknot (sugde, men det er nå så), Enslaved, Fjorden Baby, Q-Tip og Metromony

Torsdag: (sånn som i fjor - Torsdag var DAGEN!) Faith No More, Disturbed, The Prodigy, Bring Me the Horizon, Major Parkinson og I Was A King.

Jeg har ikke ord nok til å beskrive hvor kult Disturbed og The Prodigy var. Ekstase! For å si det mildt. Og Faith No More - AHMAGAWD!

Men selv om selve festivalen utrolig nok var mye bedre i år enn i fjor (ikke at det skulle så jævli mye te), og selv om jeg ikke slapp å være "mamma" i år heller, men heldigvis slapp å kjefte på Hovefolk som kaster ut 17åringer klokka 5 om natta for å pisse på telt og i stedet for måtte være sykepleier for stakkars Juli-Jane som fikk Trektokokker og dro hjem på Torsdagsmorgen, var det camplivet som slo an mest. Jeg tror ikke jeg har ledd så mye på drit lenge. Og det kjentes godt, for det er lenge, lenge, lenge siden jeg har hatt det så fantastisk bra som jeg har hatt det den uka som har vært.

Tusen takk alle sammen, jeg digger dere <3

Jeg gleder meg te neste år!

IN OTHER NEWS!

I dag har jeg pakka ned nesten alle sakene mine. Det gikk plutselig opp for meg at det er 3 dager, 3 DAGER til jeg flytter til Tønsberg. Og jeg merker jeg begynner å bli nervøs. Jeg gleder meg. Gjett om, men faan, det er skummelt å vokse opp og å måtte stå på egne bein.

Uansett så veit jeg det kommer te å bli dødskult. Juli-jane og jeg, liksom, i samma hus, under samme tak, ved samme middagsbord hver jævla dag.

Også kan vi gjøre hva vi vil (nesten). Det er hvertfall ingen foreldre som bare; "rydd opp etter deg ellers blir det ikke noe ukelønn", "ta ut av oppvaskmaskina for sånn er det bare", "Jeg forlanger at du rydder rommet ditt fordi det er mitt hus"

Jeg liker denne tanken. Jeg liker faktisk å si det så høyt som mulig. Jeg er FRI(!!!!!!!!) , for faan, og jeg kunne ikke hatt bedre roomie enn Juli-Jane. Jeg elsker henne! <3

Missfornøyd?

2009-06-09T21:41:00.002+02:00

Nei, jeg hakke egen PC! Så hold kjeft!

Men jeg har jobb. Og penger. Masse penger. Og mer blir det når restskatten kjem. Og feriepenger. Og lønninger.

Nå må jeg bare lage en handleliste over ting jeg trenger te leiligheten. Mamma og jeg ska te Ikea neste Fredag, og jeg skal kjøpe seng ^^,
Min aller første seng! (Nei, jeg sover ikke på gulvet, jeg har bare aldri kjøpt egen seng før ettersom det jeg sover i nå er en madrass snekkra inn i veggen)
Og senga mi er så fin! Det er en dobbeltseng. I jern. Hvitt jern. Smijernsseng. Bare dobbel. Og hvit.
Jeg elsker den, og den elsker meg.

Jeg skal begynne på jobb på Fredag. Tilbake bak bardisken for meg, hurra! Klarer ikke helt legge fra meg det der, visstnok. James ska være dørvakt. Høhø. "På et 20års aldersgrense-sted" Næmmen, han blir stor gutt!

Jeg gleder meg til Hove. Jeg gleder meg til å se folka mine igjen. De som er MINE folk, og ikke halve Larvik sine. De som ingen andre jeg kjenner vet så mye om. De jeg kan ha helt for meg selv. Et lite tilflyktningssted, mildt sagt. Det blir så kos!
Åh, lille Marita-mi, Dorthea, Thea (?) og Jacob. Andreas. PC-Rock generelt. Helt ærlig har jeg lite peiling på hvem som ska te Hove eller ikke. Magnus blir med da, og det blir chill. Nå må jeg bare finne stormkjøkkenet mitt....

I morra ska jeg te frisøren, også må jeg innom banken sånn at de kan fortelle meg hvor jeg plutselig fikk 8700kr fra. Det er altfor lite og for tidlig te å være restskatt, og altfor mye te å være lønning fra Proffice. Jeg skjønner IKKE no'!
Jeg gruer meg te frisøren. Tenk om de klepper meg kort-kort. De kan godt ta noe, og stusse litt. Kanskje gradere. Muligens tynne det ut, men jeg vil ikke ha 3cm lengere hår en broren min!
JEG TRENGER MIN PSYKISKE STØTTE, MARITA!!!!!

Torsdag (ja, jeg ramser opp for det kan ta år før jeg tydeligvis får PC'n min igjen) skal jeg på "opplæring". Dvs, jeg skal lære å lage ordentlig drinker som Cosmopolitan og Long Island xD
Tappe øl kan jeg, lage smådrinker kan jeg, jeg husker så vidt hva som ska oppi Long Island... men Cosmopolitan. OMG, den er dødsdigg, og den minner meg om "Sex & Singelliv" som jeg forøvrig sitter og ser på om kvelden for tiden, siden jeg endelig, etter 21år har fått TV på rommet MED DVD/VHS-spiller. Jeg nyter det, ikke døm meg.

Nå skal jeg rulle meg en røyk, grue meg te i morra, begynne på Ikea-handleliste og se "Sex & Singelliv"

NATTA!

Btw: Bildene fra Undgomsfestivalen blir en smuuuuuuuuule forsinka siden jegendaikkeharPC!!!!!!!!111

Fornuftig helg?

2009-06-07T13:03:00.003+02:00

Jeg er følelsesmessig sliten. Eller var det slitsom?

På Fredag skulle jeg ha min vanlige rituale av enkel hårvask ettersom dreads liksom ikke skal vaskes så sinnsykt ofte. Jeg hadde farga håret Mandagen før, Pop Frisør det var helt greit at jeg farga håret, men tydeligvis ikke!
I dusjen kjenner jeg at en etter en dread løser seg opp, og i panikk løper jeg ut av dusjen for å sjekke hva faan det er som skjer (!). Neida, håret mitt er halvveis rett og halvveis flokete. De stedene hvor dreadsa faktisk hadde satt seg ordentlig, satt godt for å si det sånn, og de hadde blitt til gigantiske floker. Jeg brukte hele dagen (og det er ikke kødd) og to flasker balsam for å få ut disse flokene. Søppelbøtta på badet er fullt av rødt hår, mitt hår! Og jeg ser ut som et troll på hodet.
I all fortvilelse løper jeg til mamma for å få trøst. Hun syntes skikkelig synd på meg, og valgte å spandere en frisørtime på meg hvor jeg kan få en skikkelig hårkur, muligens en klipp og farge. Jeg gleder meg, for jeg vil ikke ha håret sånn.
Helt utrolig, 2 måneder har jeg hatt dreads, 2 måneder på dagen, og de bestemmer seg for å dø. Makan!

Senere på kvelden var jeg så furten at ingen ville være i nærheten av meg, bortsett fra Mowna. Hun inviterte meg hjem til seg for å overnatte og bare pjalle. Det var koselig, også sa hun jeg var søt på håret ^^,

Lørdag skulle jeg jo egentlig hjem (Mowna bor i Lærva), men ettersom min bror masa noe jævlig på meg om at jeg måtte på Ungdomsfestivalen for å ta bilder.
Angst!
Jeg hadde ikke noe lyst. Jeg har fortsatt ikke noe lyst, og det er Søndag!
I panikk (ja, panikk) og i et meget irritert humør ringte jeg halve verden for å høre om de ville bli med meg på festivalen, for ikke faan om jeg dro alene. Jeg fikk med meg Madelen, Magnus og Bakkis. De spiste is, surra og røra, lo og hadde det generelt morsomt, men jeg derimot bare niholdt på kamera og ønska meg langt, langt vekk.
James sier det at jeg kan få 5-7 minutter foran gjerdet, som var satt opp foran scenen, te å ta bilder.
HVA FAAN!!!!!!!!!!!!!1111
"Hvis det er noen her i verden som faktisk fortjener å stå foran det jævla gjerdet så mye ho vil, så er det meg" sier jeg te James.
Glenn er enig, snille Glenn, "Du er jo fotografen vår, det er klart du ska få være foran. Du kan klarte på scenen om du vil!"
Idyll! xD
Gutta mekka det for meg, mens jeg nirøyka den usle røyken jeg hadde og banna ganske så høyt for omverdenen. Jeg var så sinnsykt forbanna og det eneste som roa meg ned var en meget painfull bytting av piercing i et lite innfisert øre.
Isso, han Ink-tatovøren som tok over for Tom, min gamle tatovør en gang i tia, bare lo av meg og blåste gammal røykånde i øret mitt. Isso er koselig, og det var snilt av han å skifte den piercingen gratis xD

Slit gikk på, jeg tusla foran, tok masse bilder, skalv som en idiot, Slit gikk av, og jeg løp vekk og rulla meg en sigg.
Gud for et slit.
Jeg skjønner det ikke. Jeg har aldri vært nervøs for noe sånt noe noen gang. Jeg blir sinna og irritert på meg selv, og det hjelper ikke at Magnus prøver å fòre meg på E-stoffer!
"Jeg går meg en tur. I bøkeskævven. Aleine!", sa jeg te folka og gikk.
Jeg trur jeg gikk en kilometer, for jeg endte hvertfall langt, langt vekk. Og jeg kom til å tenke over de reaksjonene jeg hadde vært gjennom så langt den dagen. Jeg kom fram te hva som plaga meg, og det plaga meg enda mer, så mye at jeg kasta opp og jeg begynte å grine.
James ringte meg og lurte på hvor jeg blei av, jeg sa jeg var på Maxi og var rett borti gata.
"Ja, det var fint, for nå ska jeg snart spille med Offender, og gutta lurer veldig på om du vil ta bilder av dem også"
Ekstase! Jeg jogger tebake te festivalen og blir møtt av Glenn som omfanger meg med en stor klem.
"Jeg har sett at det er noe galt med deg i dag, Marte", sa han "Og James har fortalt meg litt, og jeg vil du skal vite at det er DU vi setter vår lit til når det kommer til konserter og vi ønsker oss bilder"
Jeg får klump i halsen, og ber om unnskyldning for at jeg ødelegger dagen. Glenn sier jeg er modig og sterk som faktisk setter mine egne følelser vekk til fordel for å støtte Slit som et band.
"Jeg er faktisk overraska over at du ikke har gitt faan i oss", smiler han og gir meg en klem til.
Jeg har så snille venner <3
Og dagen ble ikke så ille alikevel...

Note: Jeg vet at det er en del som leser denne bloggen, derfor vil jeg tilføye at det er ingen, ingen personer inni bildet som har ødelagt eller gjort noe galt. Dette er kun meg og mine følelser som tar litt overtak noen ganger, for det er fortsatt vondt å gjøre de samme tingene som jeg gjorde for ett år siden når disse tingene i år ikke er like idylliske for meg som i fjor. Unnskyld og takk.

It starts with "I love you"...

2009-06-04T22:06:00.002+02:00

Gjett hva? Jeg gadd å slenge meg foran PC'n for å oppdatere litt. Selv om min "kjære" bærbare maskinsak som snart ska lære å fly ut av vinduet er på rep. hos Elkjøp, tenkte jeg at omverdenen ville check out hva som skjer for tia.
Jeg gjør det lett, jeg lager stikkord-ish:

- Jeg har jobbet 2 uker som vikar på Plenun i Sandefjord hvor de lager reklamer. Jeg gjorde ikke noe med reklame, men derimot lagde fargekart for Jotun, noe som passet meg ypperlig for da fikk jeg mange ideer angående malingsprosjektet på det nye soverommet mitt.
- Jeg har vært med Mowna og Synne-Lousie og sett Alexander Rybak opptre på Tønsbergmessa som var hans første konsert (visstnok) i Norge etter MGP-finalen xD
- Jeg har gått rundt og vært mega bekymra for en person sånn ca hver dag. Lite festlig.
- Jeg har vært på masse jobbintervjuer og venter i spenning på svar. Har også blitt tilbudt jobb på lagerutsalget på Jysk i Tønsberg fra og med August en gang.
- Jeg skal på Hove alikevel ettersom jeg ikke får solgt billetten min
- ... men jeg skal fortsatt te Sardinia og Barcelona!
- Jeg har hatt en av de fineste stundene med Synne-Louise etter at vi hadde en vennskaplig "knekk" for to år siden.
- Jeg har vært snill pike på hjemmefronten og passet bikkja, klept plenen og vaska huset noe som førte te 500 ekstra lapper i lommeboka mi.
- Mamma og pappa skal på visning på Mandag, så den flyttinga de snakket om som skulle skje om noen år ser ut til å skje raskere enn forventa
- Jeg har også farget håret mitt skrikende rødt!
- Jeg har sosialisert mye med Ine den fantastiske og Magnus den snodige
- Har i grunn hatt verdens koseligste forsh med Ida Elisabeth og Marthe
- Sett Whitesnake LIVE med paps og James
- Sett "Engler og Demoner" med de samme folka + Madelen, dama te broder'n
- Jeg merker at det er skremmende nærme te jeg fløtter te Tønsberg!
- Jeg kommer liksom ikke på noe mer...

Tiss!

2009-05-30T12:19:00.002+02:00

Nå, akkurat nå har det gått èn time fra jeg starta PC'n te den faktisk skrudde seg på og jeg kunne blogge...

Siden jeg måtte vente så sinnsykt lenge, gidder jeg ikke blogge.

Jeg venter heller på at den bærbare PC'n min skal pelle seg hjem fra rep på Elkjøp, og DA kan jeg fortelle om alle de rare tingene jeg har gjort i det siste. Hurra!

Jeg blei bedt i ett hippieparty, av en go' bekjent (8)

2009-05-24T17:50:00.008+02:00

En søt liten pusekatt ^^,

Child of the Revolution <3

Barbeint hører med på et hippieparty
- uansett hvordan tærne ser ut xD

Rødvin og øl <3

Vannpipe!

Chadi med sin altfor kule (?) mobil

On how to stop the bleeding.

2009-05-21T12:46:00.002+02:00

Jeg er sliten!
Også har jeg presistert i å klare altfor mange ting på under en uke. Derfor jeg ikke har blogga sia 13. Mai!

Vi tar det fra begynnelsen:

14. Mai
Jeg var i Sandefjord med Adele etter hu var ferdig på skolen. Det var så sinnsykt koselig å se henne igjen, og jeg traff attpåtil masse kjentfolk; Magnus, Erlend Kjær, Jen-Jen, Mathilde og Hansa. Adele og jeg spiste på Perfect Pizza etter at vi hadde vært på "Slappen" - en sånn bruktbutikk, også loka vi litt rundt på Hvaltorget og læxa'n i sola.

15. Mai
Da var det Slåssfjellfinale på Støperiet i Tønsberg, og siden jeg er verdens beste søster kom jeg dit kun for å støtte min bror. Ingen minus at Kim Ljung var der som jeg fikk slå av en prat med, ei heller at jeg eide Juli-Jane (som var russ i år) i vannkrig! Ine hadde jeg også klart å dra med meg, fordi jeg er så utrolig glad i Ine og ønsker å hvertfall holde kontakten med henne så lenge tiden lar meg gjøre det. Jeg møtte Ine etter at hu var ferdig på skolen, så satte vi oss på Maskinisten med Mowna, og etter en øl eller to stakk vi alle tre bort te Støperiet. Bildene jeg tok, som er så altfor mange, har jeg enda ikke hatt tid eller ork te å se på. Jeg skammer meg!

16. Mai
Tro det eller ei, men jeg har sett "Hannah Montana, the Movie". Med Mowna! For hun er number one fan! Det var drøøøyt! Vi dro opp te Balkan for å ta en pils, stakk hjem etter det for jeg ville se MGP. Rybak Eier! På veien hjem traff jeg to russefaenskaper som sku te Kilen for å feire natt te 17. Mai (James og Simen)
Tok også noen russebilder av James under det lille epletreet han tydeligvis "eier" i hagen.

17. Mai.
Ja! Jeg sto opp te korpset som hvert eneste år kommer opp i gata vår og speller for oss klokka 8 om morran, og te ære for Rybak hadde de lært seg "Fairytale". Dødskult! Så vekte jeg bror, spiste frokost, og gikk meg en tur. Stakk te Lærva for å se russetoget (som jeg òg har bilder av, men ikke har sett på enda), hjem, spiste middag, stakk te Tønsbergmessa med James og Ine. Vi kjeda oss der, stakk te brygga, tok noen pils (eller hva, Ine?), så fyrverkeriet, og James og jeg stakk hjem. Hurra for 17. Mai!

18. Mai
Jeg var syk...

19. mai
Jeg hadde en koselig bytur med mamma. Vi dro på Kafè sammen, jeg skaffa meg jobb (!) og overførte penger te mamma. Hele 6000 forsvant fra kontoen min!
Så møtte jeg Mowna, vi stakk te henne og lagde middag mens vi så på Hannah Montana, også dro jeg hjem, for jeg sku på jobb dagen etter.
Jeg begynte faktisk å tenke masse den dagen, etter at jeg så det sto skrevet noe på en random husvegg midt i Larvik.
"Er det virkelig kun èn av meg?!"
Jeg kom te å tenke på; det hadde vært så kult om jeg hadde en kopi, en 100% lik kopi av meg selv så jeg kunne sett om jeg hadde takla å vært i mitt eget nærvær - for noen ganger får jeg den følelsen av at folk ikke orker det, selv om jeg holder helt kjeft. Ja, Jærenfolk - jeg klarer helt fint å holde helt kjeft. Hvertfall nå som jeg er hjemme...

20. Mai
Jobb!
Så Tønsbergmessa med Synne-Louise og Mowna, for vi sku se A L E X A N D E R R Y B A K!
Hurra!
Jeg syntes han er flink, jeg. Har ikke noe i mot han i det hele tatt. Han har talent, han får med seg publikum, han eier på fiolin (noe jeg å vil), også er han kjempe energisk og jordnær. Dess syntes jeg det er morsomt å se alle folka på Nettby som melder seg inn i gruppa "Vi som er lei av Alexander Rybak" - de er bare missunnelige.
Og en ting ska dere vite - han har holdt på i denne musikkbransjen drit lenge! Jeg hukser for to år sia, da jeg var i Oslo i konfirmasjonen te en av fetterne mine - da spilte Rybak i rådhuset under selve sermonien. Så MGP har gitt han en dytt ut i verden, ja, men han er ikke direkte normal musikkbransjefolk som Lene Malin som hadde en produsent som nabo og bare "hei, jeg vil bli popstjerne over natta, men det må ikke vare lenger enn 3 år"

Se meg fra en annen vinkel

2009-05-13T22:17:00.003+02:00

Nå er jeg nesten ferdig med å pakke ut.
Ikke ser jeg mye vits siden jeg fløtter snart, men men.

I dag har jeg vært mye med mamma! Åh, det er så koselig <3 Vi spiste frokost på trappa uttafor inngangen med kaffe/te og røyk. Så luka vi i litt bedd, og jeg gikk tur med Tara. Vi kjøtre ut te Tvetene Gartneri for der var det visst salg. Jeg kjøpte meg en Kiwiplante som jeg planta ved trappa, også fikk jeg en orkidè av mamma. Den er kjempe fin, og den heter Hedvig etter henne.

Ellers har jeg gått meg en lang tur og tatt masse bilder med macrolinsa mi, sett "Twilight" med lillebror. Sku egentlig kjøpe'n sjæl, men pappa spanderte. Pappa'n min <3

Satt å tenkte på i sta at jeg er utrolig heldig som har en mor og en far og en lillebror som jeg har så godt forhold te. Det er ikke mange her i verden som har det sånn, derfor er jeg super egoist og vurderer meg selv som heldigst!

En ny start

2009-05-12T20:22:00.004+02:00

Jeg har vært hjemme i to fuckings dager, og så langt har det ikke vært så ille. Kjedelig på dagtid, men.

På Søndag da jeg kom hjem etter å ha kjørt bil i fuckings 7 timer, var jeg så sliten at alt sammen var bare kaos. Jeg grein og grein, orka ikke mat, sutra te mamma som begynte å gråte hun også ettersom jeg var "smart" nok te å sette på skoleCD'n vi hadde spelt inn "Kringsatt av Fiender" som får mamma te å grine uansett hvilket humør hu er i. Alt var bare blæ! Satte meg ute på trappa med en kopp te og hørte det var liv hos naboen. Jeg stakk over for å si hei; kjempe lenge sia jeg har sett Kine og det er alltid koselig å snakke med henne. Det skjer så mye spennende i livet hennes for tia, ting jeg aldri sku tru ville skje henne, og da er det litt stas å være "storesøster" og prate om generelle "fjortiss" problemer. Så da klokka ble rundt halv 12, og vi hadde skravla pent nok i nesten 2 timer, tenkte jeg det var på tie å sove litt - men gjett hvem som hadde presistert å låse meg ute? Mamma vøtt, hadde glemt at jeg hadde kommet hjem fra skolen og startet min sommerferie, at hu bare gikk og la seg uten å se etter meg. Da måtte jeg vekke James'ern for å få han te å låse meg inn. Fønni!

Mandag våkna jeg av ingenting, jeg sku inn te Tønsberg på jobbintervju (som kunne ikke gått mer te hælvette. Sykelig opptatt av mat!? WTF!?), så da stakk jeg te Maskinisten og prøvde meg på den jobben. Jeg er så desperat etter akkurat den jobben det sku ikke vært lov. Tenk å få jobbe der! Dødsfett! Jeg kom hjem, gitt tur med bikkja, ringte Ole, gikk tur med han i Sandefjord, kjøpte vannmelon <3, satte oss på Mokollen og så på solnedgangen. Vi prata litt om hva som har skjedd mens jeg har vært borte, forandringer som har inntruffet begge to og generelt hvordan jeg faktisk har det nå.
Det gleder meg, så sinnsykt mye å si dette, men jeg har det helt fantastisk! Kunne ikke tenkt meg noen ting annerledes. Jeg har kommet over det aller værste av ting som har skjedd, jeg har tatt ett større skritt nærmere, jeg har sagt fra meg spørsmål jeg aldri vil få svar på, jeg har gitt slipp på all elendigheten og aggressjonen jeg har bært på, jeg smiler hele tia (sånn bortsett fra Søndagen, da dagen ikke kunne vært jævligere), jeg har fått avklart at vennene mine (på begge sider av landet) fortsatt er med meg, ting som en gang i tia har hindret meg i mye, har gjort meg sterkere, jeg hever meg lettere over ting, jeg lever rett og slett - 5 måneder har gått så sinnsykt fort, men fyfaan!

I dag, hurra, har jeg vært med Mowna <3
Åh, jeg blir alltid så gla' av å være med henne. "Er du trist, er du lei, er Mowna der for deg"
Jeg møtte henne uttafor ThorHeyerdahl, hvor jeg også fikk hilse på Veronica og Joakim. Møtte også på Miriam, Yngvild, Søren, Marko og Simen. Så moppa vi opp te Lærva (jeg satt bakpå Mona, og det var sinnsykt morsomt!) hvor vi kjøpe is og satte oss ned på Passasjen for å mimre litt.
Passasjent stengte 5, så da tura vi ned te K1 fordi jeg er så jævli smart og trur det er folk der på en Tirsdag når sola steiker alle som speilegg. Ikke en kjeft! Ikke en! Bortsett fra Sliterne. Det var kjedelig der, vi stakk, jeg dro hjem og surra litt med macrolinsa mi som er altfor tung å bære samt fuckings irriterende når jeg får en idè og det ikke funker så bra...

Rastamannen nedi gata mi har forresten sett dreadsa mine, og sagt de er så utrolig fine tel å være så nye. *stolt*
Han sa også han kunne hjelpe meg å stelle de, sånn at de blir enda finere - og det sier man ikke nei te!
Digger det at jeg kjenner folk som har greie på ting jeg har interesse for.

Nå ska jeg "legge" meg. Ha! Jeg smiler hver gang jeg sier'e!

We're not that different at all

2009-05-08T15:19:00.002+02:00

Jeg er helt ferdig med å pakke! (Bortsett fra dyna og puta da) Og det er så trist. Hege har også snart ferdig, så rommet er altfor tomt etter min smak. Men sånn er det vel..

Dagen idag har gått te å skrive i hverandres årbøker, rydde klasserom, rydde og pakke ferdig soverommene klar te utvask i morra og is-spising med klassen.

Jeg har ikke noe lyst til å skrive om hvor trist alt er, derfor velger jeg å fortelle hvor fantastisk morsomt det var på puben, og alt sammen som skjedde etterpå...

Onsdag holdt puben åpent for oss, som sagt, og si ca 60 av 80 elever var der nede. Det var så gøy!!!
Alle hadde det skikkelig koselig, vi klarte å kortslutte musikkanlegget fordi vi spilte for høy musikk, vi stilte oss opp alle mann alle foran bardisken og sang korsangene "Tir Na Noir" og "Ett år på Jæren" for Bjørn og Therese som var på jobb, vi ødela et bord, spilte biljard, dansa på bordene og stolene, knuste altfor mange glass og rett og slett koste oss...

Jeg gikk hjem ganske tidlig (!) klokka var jo 01:12 da jeg sovna. Jeg var dødstrøtt på grunn av altfor lite søvn de siste dagene. Det var ganske stille og rolig på internatene da jeg krøyp te køys og jeg sovna fort...

Klokka er 05:01 og brannalarmen går! Hege og jeg detter ut av sengene våre av skrekk, for den brannalarmen skjærer noe sinnsykt i ørene! Vi fikk på oss noenlunde varme klær, det regna og ulte ute og vi fomla oss te døre ut te gangen.
Der kunne ikke vi se en dritt! Hele gangen var fylt med røyk, og da vi prøvde forsiktig å finne veien ut, la Hege merke te at det kom fra kjøkkenet rett ovenfor oss. Der sto flammene ut av komfyren, og vi fikk panikk og løp ut.
Brannvesenet kom, og vi (vi som i vi som bodde nærmest kjøkkenet) fikk ikke gå inn før en time senere, og da holdt de på å vifte ut all røyken, noe de gjorde i 45 minutter. Jeg sovna klokka 7, og en time senere sto jeg opp med resten av skolen, og vi ble møtt i Nornesalen med et brett fra stekeovnen med to køllsvarte klumper oppi. Noen ble sultne natt te Torsdag og ville lage ostesmørbrød, ble trøtte, gikk og la seg U T E N å spise maten. G R E A T!
Også oppå kaffefilter av alle ting. Nå etterlyser skolen hvem som har gjort det, ellers må hele skolen cæshe inn med penger for uttrykkningen både av brannvesenet og vaktmester/brannmann Sigve + ny komfyr.

Senere på dagen, si etter lunch, skulle vi egentlig ha aktivitetsdag, men den ble avlyst siden det var funnet litt for mye tomgods på de diverse internatene fra N A S H E T de hadde den natta. 50 av 80 elever var innblandet i en alkoholsak, og i stedet for å utvise så mange over 3 dager som er minstestraffen, har vi fått totalforbud mot å drikke... resten av skoleåret!
Sånn er nå det...

Også er jeg litt trist fordi mamma ikke gidder å komme å hente meg alikevel - det blir bare pappa og James (eller, James ska vi hente i Kongeparken på Søndag xD) dustekjerring!
Jeg skjønner godt, men alikevel er det trist. Dess er det ikke min feil at hu ikke kan si nei te å lage en kake. Hu har takket ja te å lage kake for 3 fuckings konfirmanter! Så da sa jeg at hvis hun heller vil slave og bake kake enn å komme å se meg synge, så gjør du det... da ble hun sur.

Apropos synging! Jeg må slutte å være så jævlig hjelpsom og snill i fylla. Aparently hadde jeg lovet Jacob å hjelpe han å synge "Muse - Supermassive Blackhole" under konserten te PC-Rock Torsdag kveld. Han klagde over at den var muligens litt for høy for stemmen hans, og at det kom te å bli jævlig, så da sa jeg at jeg godt kunne hjelpe te...
Jeg hadde nettopp våkna og snakket med mamma da jeg tusla bort te garasjen der konserten sku være. Jeg stelte meg sånn at jeg så litt, mn ikke sto i veien for dem som tok bilder. Jeg gadd ikke ta med kamera, for jeg var trøtt og sliten.
Så sier Jacob; "Ja, erm, dette her kommer til å høres kjempe fælt ut men... nei forresten, Knut? Hvor er Kia?"
Jeg ser opp og lurer v e e e ldig på hva han vil med meg. SÅ kom jeg på det!
"Nei, neeeei, nei nei nei neeeeei!"
"Hallo, du lovte!"
Jeg blir nærmest dytta opp mot Jacob og får en mikrofon i hånda,
"Fylleløfte eller ikke, dette SKAL du"
Gaddam! Jeg har aldri vært så nervøs før i hele mitt liv, og det hjelper hvertfall ikke når jeg ikke hører meg selv i monitor. Gøy? Ja. Skjer det igjen? N E I!

Bilder kommer... nå skal jeg sove

When destiny calls you,

You've got to be strong
I may not be with you,
But you've got to hold on

Just look over your shoulder
I'll be there, always.

Raising Hell

2009-05-06T18:21:00.002+02:00

It's my life
Yeah, I know it's not a perfect one
But it's a life I can live with.
<3

Hurra! Vi fikk årboka idag! Og den ble dødsfin, sånn by the way Elisabeth, du har vært kjempe flink til å sette den sammen.
Også syntes jeg dette havlårets elevråd var søte som ga meg en liten hilsen.

"Marte, HAHA; Silje vant til slutt, din Larvikskuse!! Takk for at du har lagt godt grunnlag for siste halvårs elevråd!"

d ø d s k o s e l i g !

Vi har også hatt hele to kor konserter for Klepp Barneskole, det var i grunn mye gøyalt enn jeg trudde det sku være. Alle de søte små ungene som sang "Giraffen Laffen" i lag med oss. For ikke å glemme "Haren Med Gitaren".
Etter konsertene skulle vi ha dugnad på skolen. Type rydde/sope/vaske/luke/plukke - ting. Litt kjedelig, men sånne ting regner jeg med må gjøres.
Har også fått skolebildene våre, og jeg ligner I K K E på meg selv! Herregud, det ser skikkerlig sært ut. Planen er å scanne de inn på PC'n, men printeren er pakket ned, så jååå.

V i g r i l l a f i s k i d a g !
Eller, vi grilla den egentlig ikke, men den var pakken inn i folie med masse nam nam i, og vi fikk den ved matbordet som alle andre dager, men uanz - Grilla laks FTW!
Jeg er altfor mett. Og jeg har en 6pk med Tuborg ventende på meg... ugh, vet ikke om jeg orker.
Vi skal nemlig på puben idag. Ja, på en onsdag! Puben holder åpent for oss skoleelever only, sånn av vi kan ha en real fest! Hurra! Og Stig har tilsyn, så fristelsen med å finne på noe bøll er v e e e e l d i g stor. Men jeg skal være snill. jeg lover!

I morra får vi besøk av en eller annen dude, også er det aktivitetsdag nede i Kleppelunden samt konsert med PC.Rock.
Tror det kan bli skøy!

Nå ryker og reiser jeg, for det er forshetime! Ja, det er T I M E ! ! !

Please don't leave me alone.

Waiting in vain

2009-05-04T22:02:00.002+02:00

Jeg er så inmarri rastløs!
Og Mandagen er ikke over enda!
Det er så mye som skjer fremover (sånn type fra neste uke av) og det er haugesvis av ting jeg vil gjøre klart, men ikke får gjort siden alt som skal gjøres er på hjemmefronten.
Piss!
Jeg er ferdig med å pakke, sånn cirka. Jeg skal på jobbintervju på Mandag, Oslo på Tirsdag og reste av uka går te mer jobbintervju, "pakking", flytting og bla bla.

Jeg vil begynne nå!

Det er ikke det at jeg vil hjem, jeg bare føler at jeg må unnagjort så mye at jeg kreperer.
"Plan, orden, oversikt"

Jeg er heller ikke av den typen som liker å vente.
Det sies at en bruker 7-8 år av livet sitt på å vente, og jeg er 1000 prosent sikker på at jeg har brukt opp kvota mi.
Skal også ha en del photoshoots fremover.
Med "Slit" deriblandt.

Dreadsa mine har begynt å bli skikkelig fine og harde nå.
Og det gjør meg glad.
Jeg pleier de pent hver dag, og jeg er veldig stolt av de.

Det regner.
Det er meldt regn resten av uka.
Det sa Ipoden te Elisabeth, og hun mener det er fordi Jæren gråter for den vil ikke vi skal dra.
Jeg følger den
(Ja Elisabeth, jeg gjør det, tenk!)
Og siden det kommer te å regne mye mer enn planlagt, blir det nok ikke noe klassetur for FOTTO.
Vi har spist Taco sammen idag, da, hele klassen, og det var veldig koselig.
Stig har også kommet tebake, så han spiste med oss.
Koselig å se han igjen, men for min del var det litt rart...
Jeg vet ikke hvorfor, og det er hvertfall vanskelig å forklare, jeg bare syntes det er litt strange.

Jeg har alenerom i natt!
Klassen te Hege er på tur i regnet. Haha xD
Jeg ska sove inne under dyna mi hvor det er tørt og godt, mens hu stakkars må fryse ihjel i regnet.
Lavvo ftw, ja?

Nå vil jeg hjem!
Det er sikkerlig idiotisk å si det, jeg vet.
Men jeg vil hjem.
Jeg kommer te å grine en foss te Søndag.
Men jeg vil hjem og komme meg videre. Nå har jeg "sløva" nok for ett år.

Soul rebel

2009-05-03T18:05:00.003+02:00

Gjett hva! Det er bare en uke igjen av skolen!
Jeg vil ikke! Vil ikke! Vil ikke! Vil ikke! Vil ikke! Vil ikke! Vil ikke! Vil ikke!

Sjekk den gjengen'a!

Det blir så rart. Og nå som vi alle har det så koselig. Merkelig å tenke på at vi har vært på samme skole i snart 10 måneder, men ikke blitt ordentlig kjent med hverandre før nå! Jeg er veldig spent på hva som skjer videre. Det er en del jeg vet jeg kommer til å holde kontakten med, mens resten ser jeg nok ikke før gjensynstreffet i Januar. Og etter det er det 5 år til neste gang vi sees. Det er så trist! Vi har liksom kastet bort tiden frem te jul med de gjengene og klikkene vi fant med en gang vi kom, og nå er det liksom så irriterende forsent å forflytte seg fra det. Selv om alle gjør det, blir det liksom ikke nok tid til å bli ordentlig kjent med restene.
Uansett, det har vært et jævligt år - både positivt og negativt - og jeg vet jeg kommer til å savne alt og alle selv om det skal bli deilig å komme hjem for å klarte seg videre oppover på livets stige.

Jeg har til og med begynt å pakke. Det vil si at jeg kun har minimalt med skift, null pjus i hyllene mine. Og det er veldig tomt på rommet mitt...
6 esker, 2 bager og 2 kofferten samt de 3 eksene jeg allerede har sendt hjem med shit som jeg har brukt laaaang tid på å pakke, men som jeg ikke trenger å pakke opp siden jeg flytter te Tønsberg 1. Juli-ish.
Jeg er ikke den eneste som har pakket ned ting. Flere har hatt foreldre på besøk for å hente saker og ting, så det er en fin trøst å vite at jeg ikke er den eneste. Selv om jeg har tatt av litt, ved å til og med vaske rommet - mange ganger.

Vi får kun èn dag til utvask, og det er litt lite, så jeg tenkte det var lurt å ha rommet mest mulig skinnende rent til utvaskdagen kommer. Det er på Lørdag, og da kommer mamma og pappa også med bunaden min også ska de ha med seg sakene mine, føre de stikker te Stavanger og jeg har avsluttning på 19:00.
Vi er også så jævlig heldige at vi må hente James i Kongeparken på Søndagen, og det vil si vi får med oss Søndagsrushet med russebiler og annen faanskap xD
Gjett hvem som ska bli poka gul og blå? - lille fyllesjuke jævel ^^,

På Tirsdag eller Onsdag kommer årboka. Og samtidig kommer portrettbildene vi tok i vinter (noe jeg hadde helt glemt), samt kor CD'n og PC-Rock albumet og CD'ne med alle elevkveldene og Kabareten.

Åh herregud, denne uka kommer te å gå altfor fort!

Hva har jeg gjort for å fortjene deg <3

Russ for en dag.

2009-05-01T19:13:00.002+02:00

Jeg er klein... skulle med andre ord ikke drekki alt det jeg ble gitt, for å si det mildt.

Torsdag morgen var så og si hele skolen kledd i blå eller røde russebukser - vi var russ for en dag. Det virker nesten litt sånn at om du ikke er russ, så har du ikke noe du sku ha gjort natt te første Mai. Derfor tok vi annledningen ved å kle oss i busker vi en gang har dynka sand, oppkast, øl, gress, sæd, tusj og annen generell shit. Min bukse har liggi på loftet i to år uten å bli vaska, hverken i eller etter russetia, så den lukta alt mulig rart, samt loftslukt. Lekkert!

Elevrådet hadde arrangert russeknuter for oss, som selvfølgelig måtte bli godkjent av lærerne, og utifra over 50 forslag, fikk de til hele 21 knuter:

Russeknuter Jæren Folkehøgskule 2009
Knutene kan bare gjennomføres den 30. April 2009

Man må ha to medruss som vitner, eller en fra elevrådet.

1. Kysse en medruss (kongle)
2. Lek lærer og delta aktivt på lærerrommet (kritt)
3. Kyss en lærer, valgfritt sted (fargekritt)
4. Løpe bort til John Inge, ta han på hodet og rope "førstemann til månen" (teipbit)
5. Bade i vaskestampen til Surf (ispinne)
6. Lek frisør med håret til Jan Bjarte (hårstrikk)
7. Bære en medruss til ett måltid (offerets russekort)
8. Leke Jehovas vitne og gå rundt på dørene til folk for å selge ditt budskap (bit av bibelen)
9. Sitte på en av fellesdoene og rope; "Jeg er ferdig, kom å tørk!" i to minutter (dopapir)
10. 4 russ drikker tom vannautomaten i spisesalen (kork)
11. Under middagen - syng en annen sang (fjær)
12. Syng og underhold på Jærhagen helt til du har opptjent 5 kr (5-krone)
13. Gå gjennom skolens område og bjeff på tilfeldige (hundepose)
14. 10-manns kø bak en lærer i minst 5 minutter (kølapp)
15. Kysse en i elevrådet (hotlips)
16. Leke James Bond (solbriller)
17. Henge opp klesvasken i lærernes tørkesnor (bit av vaskepulverpakke)
18. Være Svensk guide og duice en local rundt på skolen (bit av kart)
19. Leke vaktmester (pinne)
20. Frels eller utdriv en ond ånd på en av lærerne eller elevrådet (ett kors)
21. Delta på "førstemann til mølla" (malekost)

Senere på kvelden var det turing ned te Borestranda. Èn ting ska vi ha, vi er dødsflinke til å finne på ting te fellesskapet! Dette er andre gangen nesten hele skolen er nede på stranda sammen, og begge gangene har vært kjempe koselige. Eneste jeg kommer på som er så syndt er at det er først nå det ser ut til at alle blir ordentlig kjent med alle. Hele skoleåret har vi som regel vært klikker eller grupper, mens først nå er vi alle sammen sammen, og vi har det superkoselig sammen.

Vi hadde ordnet med grill og etter forshing på stranda, gikk turen te puben. Vanligvis holder puben åpen te 23:00 på Torsdager, men vi hadde spurt pent om Bjørn ikke ville holde litt lenger oppe for oss. På veien tebake mot Klepp, skjedde det mest idiotiske men superfestlige. Da vi sto i taxikø hadde noen klart å kaste en engangsgrill oppi containeren som sto der nede. Grillen var selvsagt ikke slukket, så det begynte å brenne! Brannvesenet kom, og det festligste av alt var at Sigve, som er vaktmester på skolen OG brannmann var på vakt.
"Er dette dine elever eller, Sigve?" spurte den ene brannmannen.
"Ja..." sa han bare og smilte jævlig lurt. Haha xD

Dårlig dag, med andre ord.

2009-04-29T11:54:00.005+02:00

Jeg har funnet ut at det er ikke så lett å redigere bilder når en ikke har photoshop...

Møkk!

Forskjell?
Næsj!

Siste prosjekt er i gang, og jeg fåkke gjort noe. Det ska leveres i morra, og jeg fåkke gjort noe.
Bildene er tatt, de er lagt inn på PC'n - jeg får fremdeles ikke gjort noe.
*
Jeg hater PC'n min. Jeg hater det resterende av den eksterne harddisken min. Jeg hater kameraet mitt.
Jeg hater været ute. Jeg hater dette prosjektet.
*
In Other News:
Jeg gleder meg til er Osloturen med Ine om litt over en uke.
Vi ska på en utstilling med Pushwagner, og han liker vi.
Dess ska det bli koselig å se Ine-mor igjen, selv om enkelte muligens vil tenke annerledes.
De kan brenne!
*
Også gleder jeg meg litt mer til Hove og Sardinia/Barcelona i slutten av Juli.
Samt det å flytte ut.
Noe som mest sannsynlig skjer i og med at jeg får tebake 10.000kr på skatten, og at noen fortsatt skylder meg 4500 cash.
Ja, jeg skal ha de. Du slepper ikke unna!
For tenk!
*
Vi ska ha enda en korkonsert. To, faktisk.
En for Klepp Barneskole
En for foreldrene på avsluttningen.
Jeg har bestemt meg for å ha på meg bunad, fordi den er så fin.
Mamma kommer te å grine. Ikke av glede, men at jeg er så disrespect mot vår nasjon som vil gå med bunad når jeg har dreads.
Haha?
*
I morra ska vi ha russefeiring, med knuter og det hele.
"Russ for en dag"
Også ska vi ned på stranda med bål og det hele.
Læxn't
Jeg ska bade, har jeg bestemt meg for.
*
Sånn bortsett fra det, så kan resten brenne!

One thing changes, two things die.

2009-04-25T13:06:00.001+02:00

"Nei, jeg ordna det ikke alikvel. Eller, jo, nesten. Men jeg er ikke helt ferdig...." - Marte Kiara

Hiv og hoi. Snart skal jeg hjem. Og det skjer ting. Hele tiden. Alltid. Uansett.

Denne uka har gått kjempe fort! Nesten litt for fort. Så fort at jeg ikke har rekki halvparten av det jeg ska gjøre.
Selv om jeg har vært voldsomt umotivert til noe som helst, har jeg i grunn klart å ordne det meste - tror jeg.

Fotoutstillingen gikk hvertfall te hælvette. Nesten ikke en kjeft som møtte opp, men jeg kan ikke si jeg bryr meg så veldig. Tross alt, den ska jo være åpen hele fuckings helgen.

Neste uke er det årets aller siste prosjekt som står for tur. Vi ska fotografere Klepp Ungdomsskole, bare at vi ska finne noe på hele bygningen som vi syntes er fresht og ta bilde av det. Type arkitekturprosjekt. Sånn cirka.

Jeg har satt masse strikk i håret mitt denne uka som har vært, for å holde dreadsa på plass og for at de ikke skal tove seg inn i hverandre. Også har jeg fått i meg altfor mye popcorn og urge. Ikke bra! Btw, den nye urge energidrikken er dødsgo'.
Har også sett en smule for mye Harry Potter. Knut og jeg begynte med nummer 4, så nummer 5, deretter nummer 3 også 2, og i kveld ska vi se den første. Litt random rekkefølge, men jeg hadde ikke lyst til å begynne på den normale måten.
TIDSFORDRIV!
Det trengs når kveldene blir kalde og smålig

I går hadde jeg min aller siste jobbdag på puben. Det var trist. Jeg har lyst til å jobbe der mer! Men i den annledning satt Bjørn, Johnny og jeg og drakk pils og var stygge i kjeften mot hverandre xD
Satan, vi hadde det gøy!
Da jeg kom hjem var det fortsatt liv på internatene, selv om klokka var rundt halv 4 på natta. Jeg fantes ikke trøtt, men siden jeg var lettere edru i forhold til resterende mennesker, begynte jeg kjapt å kjede meg. Jeg fant ut at jeg ville kose med håret te Esben, fordi han har så fint hår også er han så koselig. Så jeg vekte han (halvveis med vilje) og koste med håret helt te klokka ble halv 6. DA ble jeg trøtt, og ville legge meg...

Jeg ble endelig ferdig med å skrive om puben te årboka. Det tok litt tid for det var i grunn litt vanskelig, men funka fett etterhvert. Fikk også en koselig hilsen fra Bjørn som jeg klæsja innimellom skribleriene mine.

I morra, for tenk, ska jeg te Stavanger og ta ny piercing samt skaffe den nye Kaizers CD'n for Marita. Kaizers ska også signere på Platekompaniet klokka 18:00 ish, så da må jeg nok kjøpe den der og få den signert for ho. Synd ho ikke får vært med selv, jeg tror hun hadde digga det maks.

Alt i alt har det vært en slitsom, krevende uke, men i dag er den slækkeste dagen jeg har opplevd på lenge. Jeg har nesten ikke gjort annet enn å være sofagris xD

2009-04-23T10:53:00.000+02:00

Slapp av!

Jeg ordner det.

Vanskelige valg gjør alt vanskelig

2009-04-21T16:13:00.002+02:00

Jeg er sånn smålig forvirra. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!

Fikk et tilbud idag jeg nesten ikke kan motstå. Det er bare en ting som står i veien, og det kommer jeg meg ikke vekk ifra.
Jeg har veldig lyst til å takke ja til tilbudet, men likevel ikke. Jeg er redd det kan bli farlig. Jeg er dødsredd for at jeg skal angre. Og ikke minst er jeg redd for hva som vil skje om jeg sier "ja".

Uten tvil så er det mitt valg og det gjelder mitt liv og min fremtid. Men likevel kan jeg ikke se bort ifra at jeg skal få sånne "hun gjorde det bare fordi jeg er her" - kommentarer.

Jeg vil ikke det.

Men likevel tør jeg ikke lede megselv videre på det jeg hadde planlagt ettersom det å få seg en heltidsjobb er vanskelig, ett sted å bo kan jeg bare drømme om, og ikke faen om jeg vil gjenoppleve 2008 da jeg hadde friår.

Om jeg velger å si nei til dette tilbudet, som jeg fikk kun èn time etter jeg søkte fordi jeg ble fortalt det kunne være noe for meg, kan det hende jeg faller på en smell. Si jeg flytter hjemenifra, bor på hybel, jobber fast og har spart opp en del penger fra sommerjobb som gjør at jeg klarer meg frem til jul. Hva skjer om jeg mister jobben, eller går tom for penger? Jeg vil ikke komme krypende tilbake til mamma fordi jeg ikke klarte å bo hjemenifra i en alder av 21.

Mamma og pappa er redde for at dette skal skje. JEG er redd for at dette skal skje. Jeg trenger råd. Jeg trenger hjelp til å velge. Jeg trenger å ikke tenke på den ene lille hindringen som står i veien for meg (for den er nemlig ikke verdt det, og det er i grunn ikke jeg som skal lage store problemer om så var jeg takker ja). Jeg trenger mamma!

Skal jeg gjøre det, eller skal jeg surre bort enda ett år av livet mitt?

HVORFOR SKAL DET VÆRE SÅ JÆVLA VANSKELIG?!

Bow for me, for helvette!

2009-04-20T22:27:00.003+02:00

Jeg la plutselig merke til at det forrige innlegget ble publisert den 14. April, uten at det virkelig gjorde det xD
Kom på at jeg begynte på innlegget den dagen, men rakk aldri å bli ferdig ettersom jeg har et liv og prøver å være sosial. Og ettersom nettet gikk og la seg en plass, og jeg ikke fikk kommet meg på nett igjen før idag, ble det til den 14. April.

Også har det litt med det at jeg ikke gidder fikse på det.

Jeg har søkt på jobb. Eller, jobbER. Det er kjedelig, utrygt og irriterende. Det er altfor lite jobber der ute for tia, og hvertfall for lite heltidsjobber. Jeg trenger en heltidsjobb. Ellers kan jeg ikke flytte ut. Og da må jeg bo i kjelleren. I samme hus som mamma. I ett år te. Skrekk og gru! (Jeg er gla' i mamma, altså, jeg bare orker ikke tilbringe for mye tid med hu.) Tro meg. Det er altfor slitsomt.

Det er under tre uker igjen av dette skoleåret, og jeg merker jeg har lyst på ett år te på folkehøgskole. Bare denne gang med dans. Den ideen ble ganske kjapt sløyfa da Johny påsto at den beste folkehøyskolen som underviser dans er Hedmarktoppen, og dit vil vi IKKE. Nei, nei!
Derfor vurderte jeg å revurdere nettopp det med ett nytt år på folkehøyskole, selv om det hadde vært chill med ett år te, fordi sånne skoler er veldig lærerike og morsomme. Jeg har fått min dose av folkehøyskole-liv og det er på tide å gradere seg videre innenfor utdanning.

Jeg har bestemt meg for hva jeg skal skoleåret 2010/2011. Jeg skal te Trondheim. I to år. For å studere fotografering. Sånn at jeg blir slik en frilansfotograf og kan åpne eget galleri allerede dagen etter eksaminasjonene. Hvor genialt er ikke det!? Om det er ett galleri jeg ska ha, er jeg enda ikke sikker på, men det kommer nok te meg en dag. Jeg har go' tid, jeg slapper helt av og stresser ikke med noen ting. Da ender det bare med at jeg setter ting i veien for meg, og det gidder jeg ikke enda en gang. Det er for slitsomt å måtte revurdere alt sammen i hodet sitt, og hvertfall når det kommer så langt at en trenger mamma og pappa med på banen. Da er det liksom ikke dine valg lenger.

Jeg merker nå at jeg kjener hvor mye jeg nyter det å være meg selv, litt "alene" om du vil kalle det det. Å slippe det å være bundet til noe eller noen. Bare leve livet ditt etter dine egne behov, egne valg og egne meninger. Å slippe å måtte være i den "meg, deg, oss" - prosessen. Du har liksom helt frie tøyler. Du slipper helt og holdent det å nesten måtte spørre om ting er greit. "Er det greit jeg gjør dette?" "Hvis jeg reiser sånn, hva sier du da?"
Disse spørsmålene er jeg veldig heldig som slipper. Jeg mener ikke det at alle som er bundet til noen har det sånn, men mer eller mindre så må du noen gang stille et slikt spørsmål, ikke fordi du må, men fordi du vil vise respekt. Vise at du tar med deg vedkomne med i tankegangen for å slippe å få heslige kommentarer som ender i krangling og alt går te hælvette. Jeg har hatt det sånn, jeg har ikke hatt det sånn. Og det er deilig å slippe begge delene. Nå kan jeg virkelig gjøre hva jeg vil, uten at det skal påvirke andre enn familie, noe som er normalt.

Jeg har også lagt merke til at når folk sier de trenger kroppskontakt fra det motsatte kjønn, så vet de ikke hva de snakker om. Er det et bevisst behov eller et biologisk behov? Jeg tror det er et bevisst biologis behov - fordi det er klart vi trenger det, men ikke like mye som vi ønsker det.
Ta meg, for eksempel. Jeg er singel. Jeg har ingen kjæreste som jeg går til sengs med. Men det er ikke dermed sagt at jeg trenger å gå te sengs med noen andre, sånn rett og slett. Type One-Night stand. Biologisk sett så er vi pattedyr skapt for å reprodusere - men da må vi ha en partner. Og slik menneskeverdenen er så gifter man seg og får barn med en du har delt mer enn 4 måneder av livet sitt med. Man lager ikke bevisst barn med en du møtte på by'n! Det finnes en skille. Og den skilla er ganske så bevisst, mener jeg. Du velger selv hvem du går til sengs med, og du velger selv hvem du lager barn med. Og det er snakk om to typer forskjellige behov. Sånn som ei sa te meg en gang; "man prøvekjører vennene sine først, før du har sex med noen for å få barn"

Jeg savner harddisken min. Alle bildene mine og musikken min. Jeg var jo mildt sagt halvveis i sessong 5 av House da hele driten fant ut at det var like greit å dø nå som garantien har gått ut. Forhåpentligvis kan jeg kanskje klare å få ut noe, men alikevel. Prosjektene mine! De jeg jobba så sinnsykt hardt med. Og jeg er altfor deppa og lite motivert te å begynne på nytt. Jeg har ikke tid te det på under ei uke!
Te helgen ska vi ha utstilling. Det er mulig jeg får ordnet med hvertfall ett bilde sånn at jeg også får vært med, men helt ærlig så vil jeg ingenting. Eneste jeg har lyst til er å spille "Chuzzle Deluxe" for det er gøy, og jeg blir glad av å se små hårdotter sprenge i filler xD

Bilen te Knut takket for seg (mest sannsynlig) i går. Det værste med det var at jeg sa jeg ikke sku være i nærheten av den bilen ettersom alt teknisk og mekanisk går te hælvette for meg, og jeg var redd for å smitte bilen og ødelegge den.
Jeg mener; PC'n min har klikka hele to ganger allerede, mobilen min fucker seg opp ved å skru seg av når det passer den. MP3-spilleren min har begynt å monge, harddisken min døde og jeg er livredd for at kameraet mitt bare skal sette i gang å lage en skjærende pipelyd for så å smelte sammen som ost.
... nå fungerer ikke bilen te Knut, DAGEN etter at jeg satt i den. Er det mulig!?

Jeg velger å tro at det ikke er meg det er noe galt med, men alle de andre : )

A new begining

2009-04-14T17:21:00.004+02:00

Jeg flasser!
Eller, ikke jeg da, men bivoksen flasser. Så sinnsykt.
Jeg liker det ikke.
Det ser skittent ut også ser det ut som sperm. Flott...

Også har jeg i grunn vært på skolen i over en uke, men vi hakke hatt nett og det har vært dødskjipt.

Påskeferien er ferdig, og jeg har nytt den til det fulleste. Kosa meg skikkelig, har jeg.
Bursdagen min endte med en rølpetur på by'n med Jonas etter at Mona, Grethe og jeg hadde sett "Skjult". Jeg sku også bort te Jani, for der var det fest og greier og greier.
Fra Torsdag til Søndag var jeg på hytta med mamma, pappa, mormor og James. Det var veldig deilig. Gjøre akkurat hva jeg vil når jeg vil det, også passer det bra med øl og Jäger i solveggen etter skitur. Afterski er også populært, hvertfall hos min bror xD

På Søndag da vi kom sku jeg egentlig være med Carina, men hu er som hu er, og det endte med at jeg stakk te Jonas og vi hadde det mega kult bare oss to. Først forsh hos han, så puben, nattmat på Egins (vi fikk gratis pizza, og de aller fleste vi møtte på trodde Jonas og jeg var kjærester fordi vi begge har dreads og er nesten like høye), så noen pils te pluss at vi smugla med oss noen flasker som vi sku ha te nash med "Futurama" og "Family Guy". Dødsdigg.

På Mandag fikk jeg pappa te å romstere rundt på loftet etter russebuksa mi. Vi ska nemlig ha vår egen lille russefeiring her på skolen. Idiotisk, men kult xD
Det sto mye rart på den buksa. Herregud, jeg husker så godt når de aller fleste hilsnene ble srevet.

"Elsk din elsk om din elsk er Kia"

Hurra!
Også fant jeg ett russekort i lomma ^^,

Da jeg kom te skolen på Mandag forrige uke var rommet skinnende rent og det lå ett stykk melkesjokolade og firkløversjokolade, pluss 100 spenn i femtilapper og to notisbøker.
Jeg hadde glemt at første helgen av ferien vår var det utleie av rommene til "Norske Folkehøgskolelaget" eller no sånt.
På rommet te Hege og meg hadde vi hatt besøk av selveste Knut, daglig leder av dette forbundet, og han hadde vaska hele rommet, lagt igjen sjokolade og penger og et koselig brev. Litt creepy at han visste hvilken sjokolade som var våres favoritt (min er firkløver og Hege's er melkesjokolade), men veldig deilig å komme til utlufta, rent rom.

På Tirsdag var jeg på kino med Knut. Vi så den derre nye Clint Eastwood filmen. Hurra, den er drit fet! Og i den anledning hadde jeg kjøpt inn en 6pk med Tropo, for Tropo er digg!

På Onsdag så gikk den eksterne harddisken min te helvette, så nå har jeg nada musikk, nada filmer og nada bilder. ALT er borte. Til og med prosjektene mine som ikke er levert enda. Jeg er sinnsykt forbanna. Jævla dritt.
Derfor dro vi ned te puben på Torsdag. Veldig morsomt. Bjørn savna oss så mye at'n ga oss en øl hver mot en klem. Haha, jeg må le! Digg å være student.

På Fredag var jeg hos Jone og spiste middag og så Ringenes Herre; Atter En Konge. Han hadde laget kyllingfilet med bernais og ris med hvitvin og øl te. Nam nam, smakte godt hvertfall. Og det var veldig koselig.

Lørdag var det BeachParty med hele skolen. Ok, nesten hele skolen. Var noen få som stakk te Stavanger, men resten chilla på stranda. Det har jeg gleda meg te helt siden vi begynte på skolen. Det var så koselig. Er ikke så ofte hele skolen er samlet på denne måten hvor alle prater med alle og har det kjempe hyggelig. Hege, Karin, Linn, Jack, Helen, Kristine, Jonas, Tommy og Jeanett skulle på teltur, så da Kristine ringte te meg og forlangte at jeg og Knut sku karre oss bort fra standfesten og bort te dem mot at jeg fikk en drink i en sølv converse, tusla vi bort te dem. Vi gikk jo feil, selvfølgelig, for jeg trudde de bodde på Bore Camping. De gjorde jo de, med det er egne plasser for de som telter. Kristine sku gå for å møte oss, og da vi sto og venta på ho, fikk jeg øye på et par surfere som var på vei hjem. De sku bare skifte og så videre. Jeg mente det hadde vært best for oss alle om de ble med oss (for de var ikke direkte stygge, at det gjør noe), så da ble det til det. Jeg måtte bare hjelpe de med å ta av våtdrakten. Ikke ante jeg hva de het da dette skjedde, og heller ikke at han ene var nakenmodell og at han hadde stått modell for læreren min Ingeborg. Jøss...

William var Amerikansk og syntes det var dødsmorsomt å kødde med meg angående navnet sitt. Det tok nemlig en veldig god stund før jeg fikk vite hva de egentlig het, disse to gutta. Truse Lars, Andreas, Jack, Trygve, William...
Kjært barn har mange navn, for å si det sånn.
William koste seg med Hege, mens Trygve og jeg ble litt bedre kjent. Vi gikk ned på stranda med tepper og så på den fantastiske solnedgangen og den etterkommende vakre stjernehimmelen. Vi slo hjul i sanden, kasta stein i vannet, jagde bølgene og gikk oss vill i mørket xD
Heldigvis for oss var det 4 stykker som hadde bål rett ved stranda som viste oss veien tebake. Da grilla vi pølser med de andre, sang sanger og jeg sovna i grasset med Trygve ved siden av meg...

I går, altså Søndag, den 19 April satte jeg voks i håret og justerte dreadsa slik at de ser fine ut. Deretter chilla vi overreduserte studenter på grasset inntil vinden kom og Happy Potter sto for tur. Jeg slokna i går kveld halv 10 på kvelden, for jeg var dødssliten og kuldeøm.

Jeg har tova meg selv en skikkelig kul rastalue xD
Den er sennepsgul med rød virvel i, og den er bare min fordi jeg er fantastisk flink te å tove ^^,

Et lite stykke Kia.

2009-04-07T23:42:00.002+02:00

Jeg har bursdag nå, visstnok...

Jeg har levd i enogtyve år.

Magawd!

Hva ska jeg gjøre?

Nå er det bare nitten år te jeg får rynker og hengepupper.

Også er det bare nitten år te jeg må begynne med botox for å holde ansiktet og låra sammen

Gud, det er digg å bli gammal!

What means nothing to you, means everything to me

2009-04-05T23:53:00.003+02:00

Åh herregud for en helg!
Jeg vet ikke hvor jeg ska begynne. Magawd!

På Fredag var jeg i Oslo på Hausmania for å se på "Pump the Brakes". På toget innover var det Marko, Synno-Lousie, Oda, Yngvild, Mowna og jeg. Synna gikk av i Tønsberg for hu sku hente en bil. (Gratz me lappen xD)
Da vi kom te Oslo tusla Oda, Mona og jeg rundt i by'n, mens Marko og Yngvild stakk the Hausmania nesten med en gang. Jeg var super flink og svidde av 1200kr på 6 bukser, en kjole, en ring, armbånd, kjede og en veske. Også litt ekstra dill på Shangrila. Generelt nok møtte vi på Glenn der han tusla i gatene parallelt me Karl Johan - han var nemlig på jakt etter noen nøtter av et slag. Han fant ikke det, men klarte å miste en brusflaske i bakken så den ekspliderte over hele oss. Jeg lukta Mozell resten av kvelden xD
Konserten var døds bra, og jeg fikk tatt en del kule bilder. Selv om det var mange små-kids der (og Marko) koste jeg meg skikkelig. Jeg liker sånne skjeldne dagsturer te Oslo veldig godt.

På Lørdag dro jeg te Juli-Jane for å check out the leilighet and such. Møtte Eivind, det var rart, chilla'n hos Juliers med pizza og øl (ja, jeg SKAL lære meg å drekke øl), så på "Hjelp, jeg er med i et japansk Gameshow. Sært som faan, men ellers ok. Stakk opp te Yngvild hvor Oda og Miriam satt og mekka alkohol. Dro på Bob, dansa vekk 30kg elns, møtte en snill gutt ved navn Patrick fra Vear, hø hø, datt nesten oppå Silje aka Vear-Kusa ^^, hun sølte øl på .. tja, hele meg, det var festlig, for nå hakke hun en dritt å si om hun prøver å kalle meg Ræddis, for hun hang nemlig på Ræddisbaren number one, så, eid xD
Jeg bare tuller. Gøy å se henne igjen. Andre ganger jeg dulter borti ho i ferien - jeg tar et hint, shø!

I dag våkn jeg i en seng av et slag, kan ike direkte huske hvordan jeg kom meg dit, men Juli-Jane var der så da var det greit. Tok bussen hjem med Miriam, læxa'n hjemme med brother. Vi så på film, lagde oss litt mat og tok oss en pils eller to. Veldig deilig, veldig koselig. Jeg rydda rommet litt, rydda litt opp etter James, farga håret til i morra og rett og slett bare kost meg. James ska på jobbintervju i morra, også får jeg noen søte små på besøk på ettermiddagen for vi ska ferie bursdagen te Mona og bursdagen min. Da er det Taco-time! Blir kos.

Men nå er det næts, jeg trenger styrke ettersom jeg ska sitte i hundre år hos frisøren i morra. Jeg gleder meg!

Sit down and watch me
I want you to see me
As your TV

Touched by your static
You see right
Right through me
As your TV

What you hide is what you are
Have what it takes to be a star
Come on
You say there's beauty in a scar
Now what a stupid thing you are
Sometimes

After you get what you want
You don't want it anymore
Is that what you want?

Slow down
Zoom in
Rewind
Do you get the picture

Philharmonic

2009-04-03T00:22:00.002+02:00

God you're so blind,
Don't tell me you can't see
What's happening to me
God forgive me
God forgive you
That's how easy it is

Spelling God backwards

Sinners international
Hello
You don't know
The meaning of the word
Pain

It's a shame
Don't need to know your name
To love you
It's just the same
God forgive me
God forgive you
That's how easy it is

Spelling God backwards

Sinners international
Hello
You don't know
The meaning of the word
Pain

Jeg trenger ikke ditt samtykke.

2009-04-02T19:03:00.002+02:00

Hei, jeg er en jente ved navn Marte Kiara og jeg er dum! *vinke*

Dette er ikke en slik en "dagen i dag" innlegg, for det er litt oppbrukt for min del føler jeg. Heller vil jeg blogge om hvor mye jeg trenger støtte fra mine foreldre for tiden.

På Onsdag har jeg bursdag, og da fyller jeg hele 21 år. Jeg går på en Folkehøyskole utenfor Stavanger hvor jeg studerer foto. Selv om Folkehøyskoler ikke har eksamner som "teller" for videre utdanning, er det likevel viktig at jeg gjør ferdig de oppgavene jeg har å gjøre før jeg gjør noe som helst.
Mine foreldre skjønner ikke det...
Jeg skal ikke klage, mine foreldre er fantastiske, men likevel savner jeg forståelsen og tillitten de en gang hadde til meg. Nå som tiden nærmer seg skoleslutt har jeg begynt å tenke på hva jeg vil videre med livet mitt. Jeg har skaffet meg leilighet, søkt på masse jobber, både i Larvik og Tønsberg for å utvide søkeredskapet til det ultimate, og rett og slett gjort de tingene jeg ellers ville gjort når tidene kommer til det de er nå. Jeg har hele planen lagt foran meg, alt sammen, og likevel føler jeg at det er noe som mangler for mine foreldres skyld.
Ta for eksempel mamma; verdens mest vidunderlige person, men som likevel må stille seg kritisk til alt jeg sier og gjør. Akkurat nå i dette øyeblikk leter hun febrilskt etter vitnemålet mitt fra videregående fordi hun tror ikke på at jeg har stått i alle fag. Hun vil også aller helst at jeg skal gå på skole allerede til høsten, bli journalist og ja, generelt alt det hun hadde ønsket av meg.
Pappa er mer kritisk på hvorfor det ikke står på selvangivelsen min at sparekontoen min bærer 30.000 kroner jeg har spart opp. Og ikke skjønner de hvorfor jeg velger å gjøre skolearbeid før jeg søker jobber. Hvis jeg ikke gjør det som må gjøres for skolen sin del, får jeg ikke dette året bestått og da må jeg betale tilbake en del penger til lånekassa. Det skjønner ikke de. Ikke skjønner de hvordan jeg skal få råd til å betale husleie på 3.250 kroner i måneden når jeg ikke har jobb akkurat nå.
Jeg kan ikke gjøre alt sammen på en dag, prøver jeg å fortelle de, men siden deres hverdag består av mye mindre enn det jeg driver med for tiden klarer de ikke se dette. Ikke tror de på meg heller. De tror jeg lyver for dem. Om alt. At jeg ikke jobber på en pub, at jeg er ute og søker på jobber, at jeg ordner med ting som må ordnes, at jeg går tur med hunden vår når jeg passer henne. Ingenting. Og det er forferdelig trist, for det er nettopp nå jeg trenger de til å være kritiske, men likevel støttende. Jeg blir 21 år. Jeg skal ha dreads på Mandag. Det er mitt liv. Jeg vet hva jeg vil. Jeg gjør hva jeg vil. Og siden tiden nå viser sitt sanne ansikt generelt om i verdenen min, har jeg bestemt meg for at jeg ikke trenger noens samtykke. Til noe som helst.

Takk for støtten jeg aldri fikk.
Takk for forståelsen som aldri fant sted.
Takk for troen på meg som ikke eksisterer.
Takk for sannheten.
Jeg er ikke min feil.

Bird is the word!

2009-04-01T17:06:00.002+02:00

What the hell! Jeg fikk nettopp 200kr av mamma. Sært...

Jeg har spist frokost idag - klokka 16:30. Dødsbra! Også har jeg bestilt frisørtime, igjen, fordi jeg kunne ikke den dagen timen egentlig var. Også har jeg søkt på jobber, raida polet, chilla'n i sola og tatt bilder til ett av de tre prosjektene jeg holder på med.

Mamma ble en smule sur da jeg fortalte henne hva jeg ska hos frisøren. Men siden jeg er så fantastisk go' på å MANIPULERE fikk jeg ho til å holde kjeft.

På Fredag ska jeg te Oslo med masse koselige folk, også ska jeg vandre rundt omkring på natta, muligens finne et nash (jeg er gla i nash, for tia, merker jeg) Nash er gøy!

Lørdag ska Juli-Jane og jeg leke med en gris, også ska vi se mer på leiligheten - finne ut hva vi trenger av dill dall og så videre.

Søndag er foreløpelig slække-dag number one!

Mandag er det dread-time, mo fo' for kun 500 spenn, og resten av uka snakker vi ikke om xD

Hadde en veldig lang og koselig samtale med Marita-min på telefonen i går. Dødskoselig. Hun handla klær. Fra H&M. På nettet. Til masse penger. Hun ikke har råd til. Material girl? Neeeeidaaaa...!
Tør påstå at den samtalen var den morsomste jeg har hatt på lenge. Marita er - ubeskrivelig! Helt sant.

Senere prata jeg litt med Rich, en gammel kamerat av meg jeg ikke har snakka med på lenge. Kan vel på en måte si "gammal eks" også haha. Og Rich klarte å få meg dilla på "Bird is the word" igjen. Flott!

Men før jeg tusler te bussen inn te Sandefjord for å leke med Jennifer, ønsker jeg å tilføye; LA DET VÆRE! Magawd!

Også savner jeg Jacob. Masse. <3

Jeg er ikke min feil, tenk!

2009-03-31T22:01:00.003+02:00

Jeg forsov meg idag. Og ikke hadde jeg peiling på hvor jeg var. Snakk om å være klein!
Ikke hadde jeg drekki noe i forveien, ei heller sovet dårlig. Hadde heller sovet litt for mye ettersom jeg la meg 11 i går og våkna brått 12 timer senere...

Jeg løp til bussen! Helt seriøst. Som en gærning! Og jeg rakk den, for snø hindrer ikke meg. Jeg bare kræsjer meg gjennom alt som er hvitt og motbydelig. Ha!
En kjapp tur innom ØP for å snakke med pappa's fetter om no' greier, rett opp te Larvik museum for å møte Ella. Hun var hos Chris, han derre gærne kjeramikeren. Også fikk jeg en sånn telys holder av han. Det var snilt : )
Dro opp te Ella i sitt nye, fine, fancy hus. Spise middag. Busse tebake te byen, photoshoot i slummen av Larvik. Messe med Russ som sku bade føre 1. April, innom K1 for å hilse på Grethe og Stine... også hjem. Te mor. Yeah!

Vakre Ella-Marie.

Scum like you deserve to die.

2009-03-30T17:40:00.003+02:00

Nøtteskall på trynet!
Jeg kunne helt seriøst ikke vært gladere. Fantastisk bra helg. Fantastiske mennesker. Fatastisk slag i trynet. Fantastisk!
Selv om sjokket var ganske stort angående masse snø generelt overalt, kan jeg ikke annet enn å smile. Jeg er så fornøyd, like totally!

På Fredag var jeg på Kongegata fordi broren min skulle spille konsert. Jeg har ikke sett han spille trommer siden 10'ende klasse eller no', så det var meget festlig. Han er drit flink! Og jeg er veldig stolt av han.
Tok med meg Lomografikameraet mitt på tur også. Møtte masse snille mennesker, blandt annet Veronica og Joakim, og hadde det drit koselig med dem. Må meddele at jeg er en smule stolt over meg selv, og det vet jeg at andre også er.
Lørdagen holdt jeg på å glemme at jeg skulle inn te Tønsberg for å chille med Juli-Jane, og da jeg kom dit holdt jeg på å glemme å ringe Oda. Etter en meget stressende bytur med Juliers, møtte jeg Oders og hun og Yngvild lagde fiskemiddag. Så satt vi bare og prata og kosa oss. Veldig deilig med en jentekveld. Deretter endte det med at jeg skulle sove over for vi skulle på "Bob" i byen. Meget festlig. Skikkelig reggea-bar. Jævli rått. Endte på nash, selv om jeg var klinkende edru(!), endte på ett te, og enda ett og sovna hjemme hos Yngvild klokka 9... på morran. Våkna rundt 11, dro te Larvik, hang med Mona-min, stakk te Skien med Miriam Dahle for å bade, også var det hjem for å bli kjefta på. Hurra!

Ubeskrivelig bra helg. Og moren te Oda er space'a når hun drikker xD
Gleder meg te Oslo tur te Fredag!

Jeg har kjøpt meg gardiner til leiligheten. Juli-Jane er nemlig så drit go' at hun mekker det slik at vi slepper å betale depositum. Gardinene mine er røde. Knall røde! Og jeg liker'em.
Jeg liker også leiligheten veldig godt. Faren til Juliers har latt alt av hvitevarer stå, pluss en sofa og noe annet. Også har jo jeg en del, og Juli-Jane en del... og en del pluss en del blir mye ^^,
1. Juli håper vi på å få flytta inn.

Sånn ellers krangler Tønsbergsblad og Østlandsposten om å få ansette meg. Det er litt chill. Også vet jeg hva jeg vil om ett år. Også har jeg vedrens beste venner. Også er jeg ferdig med ALT som har med psykisk slitsomhet å gjøre. Også er jeg en smule betatt, men det er hysj, hysj.

<3

Btw; pærer kan slå veldig hardt, men av frykt for å ødelegge seg selv, er pærer varsomme.
Face facts. I don't believe you.
Trenger ikke heller, fordi jeg er ferdig med deg.
Dere som absolutt bare må overbevise meg om at jeg tar feil, når dere begge motsier dere selv.
Snakk om å bli eid!

Hurra!

2009-03-25T23:44:00.002+01:00

Jeg er hjemme.
I min egen seng.
Under min egen dyne.
I mitt eget rom.
I mitt eget hus.

Chill!

Og siden søvn er så og si oppskrytt,
velger jeg å chille med en film.

Om du kan se alt jeg kan se

2009-03-24T18:05:00.005+01:00

Jeg begynner dette innlegget med teksten til verdens fineste sang - så langt.

Zeromancer - Ammonite

Its hidden well
Deep inside
You don't want me
To tell you why
What means nothing to you
Means everything to me

Assimilating tears to the floor
I don't know you anymore

Come and crawl
Out of my head
Ammonite
What means nothing to you
Means everything to me

Assimilating tears to the floor
I don't know you anymore

That was then this is now
Gotta get through somehow
Yeah, gotta get through somehow

Om du kan se alt jeg kan se
I ensom majestet.
Jeg lever i en synd
Svever på en løgn
Uten deg har jeg ingenting

Jeg kom nettopp inn døra etter en tur til Stavanger. Det er slitsomt å kjøre bil med hodevondt. Sånn ellers har jeg vært psykisk støtte for Marita da hun var hos frisøren. Jeg har spist årets første pinne-is, plaga Victoria for at hun er Svenske, smålig begynt å pakke kofferten ellers bare loka rundt.
I går var jeg på Ikea med Yasmin og Kari. Døds kult! For jeg fikk meg nye, røde, kule gardiner til leiligheten. Også kjøpte jeg masse stearinlys. Etter det skulle jeg egentlig se film med Beate, men det endte med at vi måtte hente Kjetil og Marius. Etter det har jeg nesten ikke sett ho...

På Lørdag var det veldig nære føre vi dro til Oslo på Rockefeller. Samtalen gik som følger (døds idiotisk)
Kia: Åååh, jeg vi te Oslo!!!
Knut: Ska me stikke då?
Beate: Jeg hakke pæng
Kia: Men hvis vi skraper sammen alt vi har, og kanskje litt til mekker vi det lett!
Knut: Ok, for vi må ha bensin.
Kia: Da lager vi matpakke. Koseliiiiig!
Beate: Fær me da?
Kia: Oh yes! Jeg bare ringer jobben og sier jeg er syk og så videre. Når kjører vi?
Knut: (ser på klokka og smiler) for tre timer siden....

DOH?!!?!?!

Hælvettes dritt Lørdag med fantasipiss som tema. Sitte i et mørkt rom på ei pute og lese eventyr. Great!
Endte med at Beate, Knut og jeg dro til Stavanger (alltid er det den byen som trekker til seg folk), for jeg måtte kjøpe nye perler ettersom de jeg hadde knakk. Da ringte jeg min bror, snakka litt med han. Satt ute i sola med cola og eple på togstasjonen, mimra om konserten dagen før og kjøpte mer grønnsåpe.
Senere på kvelden skulle jeg på jobb. Det var konsert. Jeg måtte sitte i døra og ta i mot penger. I regnet. Igjen Hurra. . .

Søndagen gjorde jeg veldig lite. Satt ute på grasset med folk og chilla'n, mekka flere dreadslignende ting, spilte gitar. Ble kalt "Ræddis" gjentatte ganger av Silje (Vear-Kusa) og begynte smått å planlegge neste prosjekt.
En helt ålreit helg, i grunn. Vært stort sett i godt humør, og jeg tror det syntes.

Som jeg liker å si det selv; harru en dårli' dag, harru en dårli' dag - er dagen go' så hold kjæft.

I morra skal jeg hjem! Hurra!

Zeromancer, Stavanger Folken, 20.03.09

2009-03-23T10:13:00.006+01:00

Det er Fredag 20. Mars og klokka nærmer seg 20:00. Frk. Beate står og hopper opp og ned på badet mitt der hun prøver å påføre seg sminke. Om litt under 10 minutter bærer turen innover til Stavanger på Folken hvor Zeromancer skal spille.
"Kiaaa!" lyder det fra Beate, der hun står i sine sorte klær og røde øyne, "om ikke du skal ha på deg litt mindre klær? Det kommer til å bli dritvarmt!"
Jeg skummer gjennom klærne mine i skapet mitt for å finne en passende T-skjorte, men i mine øyne er ikke "Seigmen" skjorta det beste valget. Det ender med at jeg trer på meg den.
Det banker på døra og en Knut stikker hodet inn.
"Klar te å dra nå?" Beate løper som en ilder opp trappene mot parkeringsplassen, og hopper inn i bilen. Jeg presisterer å sitte fast i hånfbrekket til Knut siden passasjerdøra er ødelagt, og jeg må krabbe inn på førersia.
En flaske med Sprite og Mickey Finns åpnes, sigaretter tennes, "Sinners International" settes på og turen starter.

Vi ankommer Stavanger en smule for tidlig, ettersom Beate ikke hadde kjøpt billett. Dørene opp til lokalet der konserten skal spilles åpnes ikke før 21:00, og da vi satte våre bein innenfor Folken 20:34 var det ikke mye folk å se.
"Æ skjønne ingenting!" piper Beate, "Det e Zeromancer, før hælvette!"
"Du er klar over at klokka bare litt over halv, og at konserten ikke begynner føre 22:00, og Zeromancer mest sansynlig ikke kommer på føre 23:00?"
Vi satte oss ute for å røyke, og Beate, nok en gang, blir mobbeoffer for Stavangerdudes for å være nordlenning.
"Har du sett ein Isbjørn før?"
"Bor du i ein Iglo?"
"Same!"
Jeg måtte le litt ettersom Beate fyrte oppunder som best hun kunne, og Knut bare lo fordi han kan.

Klokka ble tilslutt 21:00, og vi tusla opp trappene til konsertlokalet. Det var nesten ikke en kjeft der. Men det første jeg så var Dan som sto og snakka med lydmannen. Først da begynte mitt andrenalin påført av alkohol og spenning å stige. Jeg er litt treig, I know, men bedre sent enn aldri. Jeg kjøpte meg en Vikingfjord og sirkulerte rundt i lokalet. Det var et stand der som solgte CD'r, T-skjorter osv. Caching! 250 spenn for en skjorte til meg, som Beate tok vare på i lomma si. Knut fant en 10mm dings til et pipesystem som ganske raskt ble tredd på håret mitt. Ettersom jeg hadde vaska håret i grønnsåpe den dagen, og håret var mild sagt krusette, valgte jeg hestehale for konserten sin skyld.
Vikingfjorden min ble veldig for tom, så jeg gikk for å kjøpe en ny en. Ved bardisken sto Noralf og drakk øl. Vi sa hei til hverandre, skålte, nikka og smilte før jeg tusla tilbake til Beate som kun var på jakt etter en person - Kim.

Klokka blei 21:30 og Beate måtte veldig mige. Vi hadde satt oss ned på gulvet helt foran, lenket oss nærmest fast i gitteret og jeg klarte ikke røre meg. Vi bestemte oss for at Beate gikk på do først, tok en halv røyk også kom hun opp igjen, og da var det min tur. Knut sto pålitelig nok oppreist hele tiden, nesten som en bodyguard.
"Hadde faan ikke forundra meg om Kim kom gående ut av Backstage innen 30 sekunder" sa jeg til Knut og smilte.
"Får håpe frøkna har liten blære, då"
Jeg talte til 14 da en mørkhåret, nybarbert Kim Ljung kom ut døra til Backstage. Jeg satte meg opp og vurderte å stikke bort, men tenkte jeg måtte vente på Beate. Jeg fulgte nøye med på hvor han gikk og hva han gjorde. Han kjøpte seg en øl, og rett etter han hadde fått den i hånda kom Beate bort til meg.
"Beate, om du ser bort til baren så ser du Kim"
"Kødda du?!" Hun stirret bortover og får øye på han bakfra.
"Dere to går bort så står eg her og passer på plassane" sier Knut og jeg tar tak i Beate og drar henne med meg bort.
Det hadde samlet seg litt mer folk inne i lokalet, og halvparten av de sto rundt Kim.
"Vi steller oss her og venter til han går derfra" sier jeg og ser på Beate som er i ferd med å hyperventilere.
Kim snur seg og begynner å gå bortover mot oss.
"Hei Kim" smiler jeg. Han ser opp, møter blikket mitt og smiler bredt.
"Neimen, hallo" synger han og gir meg en klem. I sidesynet mitt ser jeg munnen til Beate falle.
"Hadde ikke forventa meg Tønsbergfolk her" fortsetter Kim, "hva skjer?"
"Jeg skal på konsert" sier jeg, "hva trodde du'a?"
"Ja..." fnyser han, "jeg skjønte jo det da, jeg mente mer som her, HER i Stavanger"
"Åja, haha, jeg går på skole"
"Ja, ja stemmer det, det fortalte du meg i høst en gang, husker jeg" han blunker til meg og får øye på Beate.
"Kim, dette er en Beate" sier jeg og smiler til henne, dulter borti ho for å vekke ho fra transa hennes. Kim rekker ut hånden til henne og hilser.
Beate står stilt i cirka 10 sekunder til hun får munndiarè og forteller Kim hvor store de er i hennes øyne, hvor mye tekstene hans betyr for henne og så videre. Kim rødmer, sier takk og tar meg på skuldra.
"Hvordan er det med deg? Har ikke sett deg på en stund"
"Jeg har det helt fint, jeg. Var på Haguar på den siste konserten som var der. Jeg så deg, men var litt for opptatt med å hilse på andre som ikke hadde sett meg siden juleferien"
"Ja, for jeg syntes jeg så deg, men var ikke sikker. Bra konsert da. Du tok vel bilder, regner jeg med?" han gliser ertende til meg, og jeg rekker tunga te han."Klart jeg gjorde, jeg er ikke te noe annet" svarer jeg "Har du fortsatt bildene fra Slottsfjellet i 2007?" spør jeg Kim.
"Ja, herregud, de henger på veggen i Studioet til Alex"
Kuuuuuuuuuult.
"Men du" han snur seg mot meg og ser meg rett i øynene, "jeg stikker inn til de andre. Sees etterpå?"
"Klart! Sees etterpå. Lykke til!"
Han nikker til Beate, snur seg og tusler inn til guttane. Blikket hennes møter mitt, og hun gliser som ingenting annet kunne gjort henne ulykkelig akkurat i det tidsperspektivet. Jeg tar hånden hennes og drar henne tilbake der Knut står.

22:00
Det er konserttid, og åpningbandet skal til å begynne. Beate og jeg har bindt oss fast til gitteret for ikke å miste plassene våre. Etter nesten en time med bråk og feedback (haha) gikk bandet av scenen, og teppet gikk igjen. Jeg merker allerede nå at jeg må veldig på do, og banner for meg selv. 15 minutter går og det eneste vi ser gjennom den lille stripa mellom teppene er mennesker som går/løper frem og tilbake. Fotografene begynner nå å boltre seg foran oss, og jeg kjenner hårene i nakken reise seg da lyset går av, og rommet blir fylt med røyk.
"Ska banne på at de åpner med "Sinners International" hvisker jeg til Beate, før jeg snur meg og får øye på bootsa til Alex. Det kommer et smell, og konserten er i gang...!

Sinenrs international, Doppelgänger I Love You, Neo Geisha, Cupola (dedikert til Alex' sin mor som var til stede under hele konserten), Houses of Cards, It Sounds Like Love, But It Looks Like Sex, Chrome Bitch, Filth Noir, Imaginary Friends, Fade To Black, Need You Like A Drug, Clone Your Lover, Something For The Pain, Doctor Online (den avslutta de med), My Little Tragedy, Fictional, I'm Yours To Lose og en sang som de covra eller no'.
Under konserten fikk Beate enda et ønske oppfylt, nemlig at Alex tok henne i hånda. Han tok først i min, også er par sanger senere, mens han sang "I'm in too deep with you..." fikk Beate fatt i hånden hans, og den holdt han. Leeenge. Enda et par sanger senere fikk Kim øye på oss, tusla bort med bassen, pekte, viste tommelen opp, vinkte og blunka. Det var døds kult.
Som sagt så avslutta de konserten med "Doctor Online" og det kunne ikke vært en bedre slutt på hele konserten.
Døds fett!
Jeg hadde innmarri lyst til å dra til Oslo på Lørdag, for å si det sånn...

"Dobbelgjenger æ ælska dæ
Min smærte e din smærte
Dine åra e mine åra
Dine lænka e mine lænka
å.."

Beate's egen coverlåt

Let it be.

2009-03-20T11:44:00.006+01:00

Jeg har i grunn ikke PC for tia siden min klikka fullstendig sånn plutselig, og ble sendt til Stavanger. Great!
Dermed sitter jeg i klasserommet på Knut sin maskin.

I dag skal jeg på Zeromancer. Herregud jeg gleder meg som en unge!
Også i går gikk jeg amokk på stranda. Haha, drit morsomt. TopModel Jæren FTW! Gi meg Burn og jeg er med på det meste.

Fotoprosjektet gikk bra, bla bla, neste prosjekt begynner neste uke. Hjem til mor på Onsdag, hyttetur. Oslotur. Ting. Prosjekt. Alkohol. Legebesøk. Påske. Slappe av.

Jeg har også presistert i å rydde rommet mitt for dritt denne uka. Og vaktmesteren vår ble bestefar i går. Haha, han er gammel xD

PC Rock har dratt videre på turnè igjen, dermed er Jacob borte. Til over helgen elns.

Det er ikke snø på Jæren, (enn så lenge) og vi nyter det som bare faan. Sitter ute i sola og chiller. Drit digg.

Var i Stavanger i går for å kjøpe Bievoks på Skorpius, men damen der sa at det måtte jeg absolutt ikke bruke, for da råtner håret. Så da blir det saltvann og grønnsåpe i stedet. Kjøpte meg noen clip-on perler i mange pastell farger. Hurra, jeg har homsefarger i håret atm.
Møtte Noralf i byen, det var kjekt. Klarte å sette meg på feil buss så jeg havna på Randaberg mot Tananger, i stedet for Sandnes. Flott! Maks hodepine da jeg kom hjem.

Gunnar ser teit ut : P

Sånn ellers skjer det svært lite. Jeg mener, come on! Det er Jæren.
Hadde ikke skjedd noe om det så smalt.
Og vi hørte det.

Men jeg har det bra.
Faktisk så har jeg det helt topp!
Kunne ikke hatt det bedre, for å si det mildt.
Dagene går fort.
Og det er bra.
For da er det ikke lenge til jeg skal hjem igjen.

Jeg gleder meg.
Veldig!

Jeg sier ikke du vil være som meg.
Jeg sier ikke du kopierer.
Jeg sier heller ikke at du later som.
Jeg sier hvertfall ikke at du tar min "plass"
Ei heller at du prøver.
For ingen vet bedre enn meg selv, at det å være meg,
er ikke kult.
Beklager hvis du trodde det var det jeg påpekte.
Jeg bare syntes det er litt rart...
For vi er så like på mange måter.
Og jeg kjenner meg selv igjen i deg.
Det er bare litt rart.
Du er meg da jeg var 16.
Og det er rett og slett litt rart.
På en positiv måte.
Kanskje?

Hope Leaves.

2009-03-17T17:13:00.005+01:00

Jeg skulle i grunn blogge i går, ettersom Opeth-konserten var helt ubeskrivelig bra. Men så tok tia meg igjen, og skolen ble stress og man ble ganske sur og så videre.
Men uansett. Opeth. Oh. My. God. Jeg har ikke ord. Lyset. Musikken, Folka. Alkoholen. Bandet. Røyken. Alt! Det var kanonbra, og jeg gleder meg som en idiot til Fredag, for da står Zeromancer på scenen, og fikk lov av Kim og komme å hilse på etter konserten. Hurra!
Som alltid er det en eller annen dude som absolutt må, bare må løfte meg opp med hele kroppen for så å slenge meg rundt som igjen utgjør en slik en crowdsurf. Haha, det var gøy. Ikke de to første gangene da angsten tok overhånd, men etterhvert gikk det fint.
"Om ni sjunger falskt måste vi tyvarr døda er" - fette kult!

Mandagen dro PC-Rock på turnè og jeg savner Jacob veldig. Han er så go' å ha akkurat nå, for han får roa meg ned med en gang. Han kommer tilbake sent i kveld, også reiser de igjen på Torsdag. Møkk.

Tok min nye, fantastiske piercing i går. Thomas og Knut var med til Sandnes ettersom Jacob måtte pakke bilen klar til reise. Jeg betalte hele 500kr for selve piercingen med ring også fikk jeg med meg en ny stang med mindre kule til leppa. Så nå er jeg søt, i følge Jacob ^^,
Piercing gjorde overraskende lite vondt, det eneste var lyden av metall mot metall som er den desidert værste lyden jeg vet om. Ikke veldig digg å få den inn i øret. Jeg grøsser. Men den ser fin ut da, også gjør den ikke vondt.

Sånn ellers så har jeg klipt vekk dreadsa mine, siden det ikke er min greie lenger, men så angra jeg for jeg tenkte; "ka i hælvette?! Jeg gjorde det først!" Så da er Hilde super snill og mekker ordentlige på meg i løpet av denne uka. Mamma fyrer nok opp hagla så jeg må løpe drit fort, men det fikser vi lett. Hun skakke si så mye sjæl, jævla Blitz-Hippie faan.

Var på Photoshoot med Kjetil, Knut og Beate idag. Jeg skulle sitte midt i veien iført hippieklær og en bong i hendene. Som var fyrt opp. Drit morsomt! Fashion-prosjektet er ikke så ille som jeg trodde ^^,
I kveld skal jeg fyre opp "Fritt Vilt" og "Fritt Vilt 2" fordi jeg vil vente til Jacob og de kommer hjem.
Det er ikke tvil. Jeg er veldig glad i Jacob, fordi han er en veldig god venn. Og, ja, jeg klarer ikke forklare det. Det bare er sånn. Fordi jeg kan!

Var også på Ultralyd i går for å sjekke at alt går som det skal. I følge damen kan jeg fremskyve timen min om jeg vil, men jeg takket nei, fordi jeg begynner å bli vandt til den lille klumpen. Det er i grunn trist at det som skal skje må skje, men sånn er det nå bare. Det er ikke retferdig for Leah å vokse opp uten en dugelig far. Dess er sjangsene veldig små for at hun vil overleve i det hele tatt, sånn generelt. Men jeg vil ikke fremskyve det fordet.

Jeg skal en tur på hytta i påsken med mamma, pappa, mormor og muligens James. Det skal bli deilig å leke i snøen igjen. Dess er det påske, og påsken er best på hytta. Yeah. Også har frk. Oda Dahl invitert meg på middag hos henne den 27. Mars. Det gleder jeg meg virkelig til. Oda er så koselig, også vil jeg bli bedre kjent med henne. Jeg føler at venneflokken min bare vokser og vokser. Alltid får jeg meldinger, klemmer og mange, mange "jeg er her for deg"

Jeg elsker vennene mine <3

Let me be your nothing.

2009-03-15T15:04:00.006+01:00

Gjett hva jeg ska i dag'a?!
JEG SKAL PÅ OPETH! Hurra! Om 6 timer. Dobbelt hurra!
Eneste crappy er at jeg ikke har noe kamera å ta med, ettersom spelrefleks er fy-fy... Møkk!
Jeg elsker Erlend
I helgen har jeg vært på jobb. Var en eller annen dude ved navn Mike Hill som skulle være en slik en trubadur Fredag og Lørdag. Fredagen var jeg så heldig å få lov til å være inne... Lørdagen derimot måtte jeg stå ute. Og ta i mot penger. I regnet. Med masse fulle gamlinger. Jippi...
Jeg klarte helt fint å smatte i meg hele 24 røyk i går - 18 av de fra 7 til 02:30. Trodde jeg hadde slutta jeg.
Jeg elsker Erlend
Følte for å ringe til broren min der jeg satt på en benk med en kopp kald kakao. Han var full! Haha xD Digger det, for han blir så morsom. Også var han så ivrig. Også sa han at han var glad i meg. Da fikk jeg klump i halsen. Fordi jeg savner han. Veldig. Så ringte Magnus for å preike, og han sa han savna meg, og da fikk jeg hvertfall klump i halsen. Så kom Silje fra Vear (haha!) og ville prate. Også prata vi, også gråt jeg litt også fikk jeg en klem, og så kom Knut. Makan til populær dørvakt har jeg ikke vært borti før.
Gunnar kom også innom en tur i går. Jeg ler hver gang jeg ser han, for han sekke ut uten det lange håret. Jævla militært guttefjås! Så da ble det mobbing på høyt nivå - fra begge to. Og litt fra Bjørn, men jeg eid'n så da holdt han kjæft.
Jeg elsker Erlend
Da jeg kom hjem i går satt det folk ute i stua og prata fyllepiss, så jeg stakk opp til Jacob for jeg var selvskapssyk. Jeg ble ikke lenge ettersom han var trøtt, og jeg var i hundre. Så da han hadde sovna gikk jeg meg en tur på Kleppevarden. Ofc!
Jeg elsker Erlend
La meg si en ting; morgenkvalme er kvalmt! Også er magen min hard. Veldig hard. Jeg får ikke plass oppi buksene mine, så jeg tusler rundt i joggebukse eller pysjbukse. Drit chill. Jeg får heldigvis lov til å trene, så ettervekt-ting-fett-greie skal vekk, før bursdagen min.
Jeg elsker Erlend
I morgen skal jeg te Sandnes med Jacob, for jeg ska ta piercingen jeg har sikla på i flere år, men fant ut at jeg ville drøye ettersom mine daværende bestevenner tok de før meg for å plage. Oi, lang setning. Men, ja, jeg vet ikke helt hva det heter, eller hvordan jeg skal beskrive det. Det er hvertfall i øret en plass ^^,
Jeg har også 14 binderser, 5 trekuler, 1 stein, 1 metall-ting, 46 dreads og 1 flette i håret nå. Festlig!
Jeg elsker Erlend
Det er litt over en uke til jeg skal hjem, litt over to uker til Oslo tur og litt over en uke igjen sånn generelt.
Jeg tror dette blir bra.
Ja, sånn passe : )

And as for some happy ending, I'd rather stay single and thin

2009-03-13T17:24:00.005+01:00

Jeg har verdens snilleste pappa!
Så det så!

Frædda i dag, og jeg var i det sykeste humøret i går. Makan til sarkastisk, irritabel og hormonell har jeg aldri vært borti. Takk Gud for at jeg har så mange gode venner her på skolen som tar meg som jeg er, og ikke fyrer oppunder, men heller snakker med meg, får meg på andre tanker og stiller opp for meg. Evig lykke. Evig takknemlig.

Begynte dagen i dag med å vurdere å sove videre, rulle bokstavelig talt ut av senga, krabbe bort til skolen, se på mange rare kameraer, bestille et lomografi kamera med fisheye linse som pappa betaler, vasketime, butikken, lunsj, foredrag.
På foredraget i dag handlet temaet om Fredager, og Fredag den 13. Hurra, digg å få gnidd den dagen inn i trynet.
Det ble snakk om overtro på mange forskjellige måter innenfor forskjellige kulturer. Også ble det pluteslig snakk om besettelser av djevelen, og logisk nok kan du fakstisk se på folk om de er besatt og om de kommer til å ødelegge .. ting.
Kjennetegnene kan være som følger; sammengrodde øyenbryn. Skjeløyd. Dårlig humør. Hurra, to av tre er ikke værst. Kunne ikke sett det klarere - mitt levemål er å ødelegge for andre. Jeg er på go' vei!

Kjetil, Knut, Beate og jeg dro på en liten tur etter foredraget. Nesten helt til Lye. Det er løye på Lye ^^,
Tok med kameraet selvfølgelig, for vi skulle til en foss. Kjetil hadde hvitivn, Beate hadde røyken og Knut hadde det gode humøret. Vi tok litt bilder, satt og prata i sola og bare koste oss. Jeg digger efekten av lang lukkertid og høy blenderåpning når du tar bilder av ting i bevegelse. Det blir en slik tegnetforhånd-følelse av bildet. Drit stilig!
Senere da vi skulle tilbake te Klepp, måtte vi innom en dyrebutikk for Kjetil skulle kjøpe ting til dyret sitt. Da fant Beate ut at hun hadde mista mobilen, så vi måtte kjøre tebake til fossen. På veien tebake hadde jeg det værste tilfellet av roadrage. Det var drit gøy, hvertfall når Beate og Kjetil ble med. Jeg vant for jeg klarte å skremme mest folk. Master festlig.

Nå er jeg mett for jeg har slukt en hel pakke med fiskegrateng. Helt alene. Føler meg bælfeit der jeg sitter og smatter på kjøkkenet med folk. Også skal jeg på jobb. Om en time. Har ikke veldig lyst, men jeg trenger de pengene. I morgen skal vi til Kjetil i Stavanger fordi jeg skal stå modell for han. Med vannpipe og alt som er. Heldige meg får lov til å fyre opp vannpipa. Jeg gleder meg. Jeg tipper prosjektet til Kjetil kommer til å bli dritkult, etterso Kjetil har veldig talent for fotografering, og det at ideen hans er genial.

Jeg må huske å lade kameraet ettersom helgen blir veldig... fotogen?

Nå skal jeg på jobb. Wæwæ, jeg er hyper og i godt humør så Bjørn kan bare glede seg til jeg kommer ned. Skal banke han med min perfekte sarkasme ^^

Erlend er min helt, og jeg elsker han av hele mitt hjerte.
Selv om han ikke er her, smiler jeg med hele kroppen når jeg ser han.
Uansett.

You can have my everything

2009-03-11T18:37:00.007+01:00

Stress! Nei vent. Jeg er ferdig med stresset. Nå kan jeg sove. Hurra!
Gjorde meg ferdig med bildetagningen i går, så nå er det bare å redigere bildene. Men det gidder jeg ikke gjøre før i morra, for jeg skal slappe av i kveld.

(Jeg begynte på denne bloggen i går, men så endte jeg opp på Bryne fo å hente stæsj med Kjetil, Beate, Knut og Marius... Jeg skulle bare ta bilder jeg da, men...)

Jeg gomler dumle for dumle er godt, og jeg liker å gomle xD

Det er Torsdag og jeg er sliten. Jeg føler meg gammel og grå, også regner det. Sjokk. Fikk ikke sove i natt, klarte å våkne hver time av mange rare ting. Det ble i grunn seint i går, for, som sagt, så dro jeg til Bryne selv om jeg hadde planer om å snorke. Tok med meg stativ og kamera, opp på den høyeste (?) toppen der ute, laaaaang lukkertid, små bevegelser på kamera. Fancy! Roadrage og cigaretter. Planlegge ting å fotografere i påskeferien. Som for eksempel Brunlanes midt på svarte natta. Mølen ftw! Oslo på sitt beste en Onsdag kveld. (Bursdagen min skal nemlig gå ut på å vandre gatelangs i Oslo xD)

Har lagt merke til hvor kjedelige dagene mine er her på skolen. Jeg mener, jeg står opp, tusler te skolen, morgensamling, pause, time, pause, time, lunsj, valgfag, pause, kor, pause, middag.... kveldsmat. En helt vanlig Torsdag på Jæren Folkehøgskule.

Jeg klarte det utlimate idag. Jeg sovna i dusjen, tenk! Med et eple i kjeften. Også fikk jeg panikk da jeg våkna, for jeg visste ikke hvor lenge jeg hadde vært borte og jeg skulle kjøre Jacob te Bryne for vi skulle på polet. Men så, mobilen min. Den er død. Gawd! Jeg fikk såpe i øyet...

I det siste har jeg forstått det sånn at min identitet er ganske godt likt. Av alle ting! Fikk en telefon fra noen hjemme som lurte på hvorfor jeg var i Larvik uten å si ifra. Men jeg var jo her. Så skjønte vedkomne at det ikke var meg, men Marthe bare at hun ikke så forskjell på meg og henne bakfra. Flott!
Er det nå jeg skal bli gother? : P
Jeg ble veldig frista til å stille som hårmodell på frisørsalongen på Jærhagen. Hadde vært kjekt med en make-over, ettersom det er noe jeg tydeligvis må ha. For når jeg kommer hjem, er jeg ikke Kia mer. Visstnok.
Men jeg er altfor glad i håret mitt nå. Og skoene mine. Kåpa mi. Ah, den grønne, deilige kåpa mi. Min-sin <3>ll. Det er jo ikke akkurat sånn at noen prøver å etterligne meg, for det er jo ingen vits. Bare tenk over de "flotte" tingene jeg får te. Ikke brrrra! Men uansett så føles det litt rart. Tror jeg er litt redd for å bli erstatta, at min plass hjemme ikke eksisterer mer. At Kia er en annen Kia. I. Don't. Know. Careless, på en måte, for jeg vet jo sånn ca hvem jeg er, og jeg håper jo at folk ikke glemmer meg bare fordi jeg har vært borte litt. Èn person har jo allerede gjort det, og siden det smerter mest, får jeg holde på de andre gode tingene jeg har til gode. Vennene mine. Jentegjengen. Guttane. Familien.

Jeg føler jeg har sånn opptur nå. I hele dag har jeg vært litt vekkreiste. Men det går greit nå. For i kveld skal vi feire bursdagen til Kjetil. Jeg gleder meg. Blir vel å gjemme seg i de samme buskene som alltid og smugdrikke. Jeg får jo ikke lov, men det driter vi i. Kan da for faan ikke skade noe mer, dess er ikke Skyy Vodka så ille.
Det er noe som skjer på Fredag, men jeg husker ikke. På Lørdag er det også noe som skjer, men det datt nettopp ut. Ikke greit å huske på alt når en er i lykkerus ^^,
Å jo, jeg kom på det. Jeg skal jobbe. Haha xD
Søndag. DET glemmer jeg ikke. Da er det OPETH! Hurra! Men først ska Kjetil, Knut og jeg på fototur te Stavanger ett sted. Et slikt et fyrtårn visstnok. Det blir chill.
På Mandag reiser PC-Rock på Turnè, det vil si at jeg ikke får hengt med Jacob på en stund <'3 Han virker så bekymra for meg for tiden, så jeg må glise ekstra mye når han er i nærheten. I går så sang han for meg fordi jeg fikk ikke sove. Skjønning. Neste uke går mer på å gjøre ferdig prosjektet, planlegge neste, vente på 25. Mars. jobbe, konsert med ZEROMANCER og andre ting jeg finner på i farta. Spontane-Marta blir jeg kalt til tider. Alt er ikke planlagt lenger, alt er kun spontant og kjempe gøy.
Var også på stranda idag. I shorts! Magawd, det var kaldt! Jeg skulle være strømpe modell for Oda i klassen. Det var gøy, men bikkjekaldt. Skjer med Top Model Jæren for tia? Jeg tror jeg vinner. Lett!

Hadde en mini photosession med Jacob her om dagen da vi satt på baderomsgulvet på rommet mitt for der var det varmt og vi var kalde. Vi satt først og prata piss og alvorligheter. Også skulle han fikse mobilen min siden den er møkk og hadde skrudd seg av. Også fant han kameraet, og da var vi i gang ^^

Jeg elsker deg <3
Come back to me.

FREDericia.

2009-03-10T23:41:00.001+01:00

Sånn fotoklubbting er døds egoistisk!
Ok, kanskje ikke akkurat egoistisk, men likevel... Jeg kunne i grunn ikke gitt mer faen for å si det mildt, men det var gørr kjedelig å bare sitte der. Også fikk jeg latterkikk! Fordi jeg drakk burn, og Knut plaga meg.
"Oh crap, someone's coming! Act like a cat!"
"Mjau..."
Intern, ja, men drit morsom. Sjekk "Talking cats translation" på Youtube.com. Master!

Jeg vet jeg ikke får sove i natt. Jeg bare vet det. Sikkert fordi inntaket av burn nærmer seg en liter nå, og kroppen værker pluss at planleggingen for morradagen er enda ikke ferdig. Fack, fack, fack!
Det er ikke meldt regn da, men man kan jo aldri stole på metrologene. Hvertfall ikke de på yr.no.

Jeg har den følelsen av at noe mangler. At det er noe jeg har glemt. At det er noe jeg skal gjøre.
Ja, det var det det var - jeg må glemme deg. Fullstendig. Og den eneste måten å gjøre det på er å reise vekk fra alt.

Snakkas!

Hide behind my scars.

2009-03-10T14:01:00.005+01:00

Hva skal dette bety?!
Tror du ikke jeg vet når jeg skal hjem?! Herregud, jeg gjør jo ikke annet enn å telle dager. Timer, nesten!
Åh, hodet!

Jeg pøvde noe nytt i går og idag. Gjenomført stiltenking, bare fordi jeg kan. I går var det lilla-dagen, mens i dag er det den blå dagen ettersom jeg er litt blue...

Jeg har vært hos legen i dag. Og siden jeg kom hjem derfra har jeg hatt gåsehud. Det er ikke direkte kaldt ute, men jeg føler meg likevel litt uggen. Det er nå ting skjer. Det er nå hele senariet starter. Det er nå starten på slutten er.
Jeg har fått en rekke brosjyrer av legen, masse "det er din kropp" bullshit. Hun har også bestilt en oppfølgertime til meg som jeg må gå på. Også må jeg skrive dagbok, visstnok, for den skal hun lese. Analyserende hurpe!

- det er vel like før jeg ender på anti-depressive :P

Det er litt rart. Den følelsen. Det er liksom ikke trist men heller ikke oppløftende. Det er mer... likegyldig.
På en måte.
Jeg klarer ikke helt beskrive hva jeg føler akkurat nå. Det er liksom ingenting. Jeg har ingenting. Er ingenting.
Jeg har i grunn ingenting å si.

tror jeg.

Jeg klarer ikke dette alene...

Jeg elsker deg, Erlend.
For alltid. <3

----------------------------------------------------------------------------

Neida sååå...
Jeg er veldig dårlig på å tenke klart, har jeg skjønt. Kan godt ha litt med at jeg tryna i går og slo hodet i asfalten.
Hjernrystelse, her kommer jeg!
Ska te Bryne Fottoklubb idag. Må velge tre bilder for å vise fram. Æh, jeg klarer ikke finne noen som er verdt å vise fram, se bort fra de jeg tok av James.
Kunne brukt fra UKM eller Ungdomsfestivalen i fjor.
Nesj!
Brenn!

Fikk et skjema idag på skolen som jeg må fylle ut. Om meg selv. Til Årboka. Jeg kan ikke svare på halvparten av de.
Jeg har kommet så langt:

Navn: Marte Kiara Hinsch Chramer
Linje: Fotto
Internat og romnummer: Breidablikk, rom 315
Roomie/husdyr: (skjønner du?! Jeg klarer ikke velge om Hege er et husdyr eller roomie)
Kommer fra: (Tønsberg? Larvik? Stavern? Brunlanes? HÆ?!)
Hekta på: ...?
Årets sitat/gullkorn: "Fordi jeg kan"
Betse minne: (øhm...?)
Dette er sant: Julenissen finnes!
Beste måltid: (Ska jeg virkelig velge mellom oppkast og burned crap?)
Favorittmorgensamlig/foredrag: (*sutre*)
Jeg kommer til å savne: Kleppelunden, ofc!

Også skal folk skrive om meg...

All Access.

2009-03-09T21:12:00.006+01:00

Ikke diss meg fordi jeg blogger gjerne to-tre ganger om dagen! Det skjer så mye men samtidig ingenting. Også glemmer jeg ting som jeg kommer på senere...

I dag, sånn bortsett fra det lille av mye jeg gjorde til morgenen idag, har jeg sett på mange kule biler!
Vi har jo det derre fancy fashion prosjektet jeg er så jævli fan av, også ville "læreren" vår at vi skulle bestemme oss for hva vi skulle gjøre innen idag. Det hadde jeg glemt så da måtte vi improvisere da hun ropte "Tonje!" fra gangen. (Hun er ikkeno' flink med navn, og av en eller annen grunn forbinner hun meg med Tonje. Braaa!)

"Ka ska du gjer?"
Thææ...
Jeg så for meg masse farger og stæsj sånn plutselig og mumla "boheme..."
Så da gikk det til at jeg skal stæsje opp Gunnar fra puben (som er hjemme på perm) opp i bohemske klær-ish, samtidig som jeg skal være min egen modell. Jadda! Funker fett med timer på kæmmen.
Location blir drit kult, fordi "læreren" visste om en snåling uttpå landet (ja, lengere uttpå landet enn Klepp) som samler på gamle biler. Så da ringte jeg først til Gunnar for å høre om han gadd å stille opp (det gadd han!) Så ringte jeg til Eddie (Wtf er det for no' bonde-navn?!) og spurte om han ville stille med en bil. Han sa han hadde mange å velge i mellom, så da stakk jeg ut te Voll for å sjekke ut.
Og han hadde mange bilder!
Jeg fant en søt liten "varebil", snall rød seff, også var den fra tidlig 80-tallet! Yeah. Planen er å dra ut dit på Onsdag rundt 12 med alt av blitzutstyr, softboks og bla bla. Knut sin bil er bra til disposisjon.
Klokka 11 på Onsdag kommer Gunnar for å stæsje seg litt opp i hullette bukser, militærboots, ræddisbånd rundt hode, styggeste vesten jeg kunne finne i kostymelageret på skolen og en eller annen fancy topp å ha under. Også må vi ikke glemme pilotbrillene. Poenget er å se forskjellen på den bohemske stilen og hippie-stilen, så derfor skal jeg være det bohemske utganspunktet.
Jeg tror dette blir bra.
Nå venter jeg bare på at jeg skal vånke på Onsdag til pisseregn...!

Alkoholsak på skolen igjen denne helgen, apparently. Great success!
Ingen som ble utvist da. Hvorfor vet jeg ikke, for jeg kunne ikke følge med. Var litt i min egen verden der vi satt i Nornesalen.

Jeg ser forresten sånn ut på håret.
Jacob lekte seg med kamera ^^,
<3

Erlend + Kia for alltid <3
Sånn er det bare!

If you can't get someone out of your head, then maybe they are supposed to be there <3

Nei, du veit.

2009-03-09T09:42:00.000+01:00

Så sitter man her da, i klasserommet og "jobber". Prosjekt er dritt! Jeg hater det, magawd!
Det er mye kulere å disse Kjetil for den mest idiotiske/geniale ideen noen sinne. Han har kjøpt seg et reptilbur, visstnok, også har han bestilt en reptil av et slag. Den skal hete Stein, og gå på Steinerskolen på Røyken xD
Kjetil har nemlig fikset en viss plante han skal ha i det jævla buret til Stein. Haha, faan så genialt!

Fashion. Fashion. Fashion.
Ugh!
"- Når skal du ta bildene.
- Lokation.
- Tema fashion, klær, sko, sminke osv.
- Modell/modeller.
- Feeling"

Drep meg!

To uker! To uker er altfor liten tid! Argh! Også skal jeg visstnok være hårmodell siden jeg er den eneste på skolen med knallrødt hår. Yeah...

Jeg tok meg den friheten av å dra tidligere hjem, fordi jeg vil ikke sitte på nattoget xD
Så jeg kommer hjem 25 Mars i stedet for, rett etter at jeg har vært hos legen. Hurra! Ingenting er som å sitte på tog etter narkose. Jeg gleder meg...

Til Søndag skal Knut og jeg på Opeth. Det hadde jeg nesten glemt. Kom på det i sta, og da bææda det for Kjetil fordi han var treig og fikk ikke billett. Lættis, han sitter og sutrer nå :P

Shitty shit shit

2009-03-08T18:08:00.000+01:00

Nei vet du, jeg har faktisk noe jeg skulle ha sagt. Men jeg gidder ikke si det. Så HA!

Skal på kino idag visstnok, i Sandnes av alle ting. Aner ikke hvilken film det er, men det var Thomas og Marthe som insisterte på at jeg skulle være med. Sikkert fordi det er jeg som må kjøre -_-

Men yeah! Nå snakker Oscar, en gammel klassevenn av meg som spiller i Ample med meg. Han lurer på om Slit spiller enda. Spør de sjæl! Maddafakka!

Dette her blir en smule random, fordi jeg er random, og random er gøy. Random!

Jeg gleder meg til jeg skal hjem. Skal ta nattoget fra Bryne Torsdag 26, også må jeg ta bussen hjem fra Larvik fordi mamma kan ikke hente fordi hun planlegger å være fyllesjuk. Great! Ingenting er som å ta bussen klokka 8 om morran med diger koffert. Jeg føler at jeg må lære meg å drikke kaffe, fordi jeg nekter å sove på toget. Er livredd for å misse Drammen og havne i Oslo. Det hadde vært kake!

Prosjekt neste uke. Jeg aner ikke hva jeg skal velge av fashion. Klær. Hår. Sminke. Hatter/luer. Sokker. Vesker. Sko. Smykker... ARGH! Det virker som at alle har funnet noe, og jeg har ikke en dritt. Og dette har vi to uker på oss! Jeg kommer til å faile så jævlig. FETTE STYGT!

Jeg har klart å få med meg alle fire årssesongene... på en dag!
Det var drit chill til morran idag, med sol og null vind. Så begynte det å snø! WTF! Deretter kom vinden (lett!) og nå pisser det ned med regn og hagl. Yeah, velkommen te Klepp, fuckers.

Lurer på om ikke jeg skal ut i regnet og drukne meg selv. Høres ut som en plan.

?

2009-03-08T17:46:00.000+01:00

Jeg har ikke noe jeg skulle ha sagt.

Fylle tekst.

2009-03-07T16:24:00.000+01:00

Hurra!
Ingenting er som å blogge når du har vært på fylla. (jeg får ikke sove uansett, så bedriver tiden med hva som kalles tidfordriv.)
Jeg savner Erlend! Fordi sist gang jeg var skikkelig ute på puben som i dag snakket jeg med han på telefonen. Han var full hos Stine på Halloween eller no', og jeg hadde fylletendenser ettersom jeg var med på å arrangere elevkveld.
Good times!

Jeg vet det er teit å si det. Og jeg vet det er idiotisk å whine over det. Men har du kjærlighetssorg er det ikke mye å gjøre om det, men jeg har i grunn tenkt på han i hele dag - langhelgen han var på besøk, høstferien, "Slit"-uka ...
Jeg savner det. Veldig.
At han holder rundt meg. Kysser meg. Klemmer meg. Holder meg i hånden. Smiler til meg. Sover ved siden av meg.
Det jeg savner aller mest er å ligge på brystet hans når vi skal sove, og at han stryker meg i håret til jeg sovner. Jeg vet ikke om han ble liggende våken en stund etter det, men jeg har en anelse.
Beste tidspunktet vi hadde var når jeg våknet ved siden av han, se at han puster og smiler ømt ved min side. Da ville jeg som regel kysse han på pannen, stryke han i håret til han våknet med et smil. Herregud, den følelsen i magen da er helt ubeskrivelig!
Jeg regner med at Marthe har den følelsen nå, og jeg missunner henne veldig.
Jeg er uffatelig dum. Jeg vet det. Men ett sted går grensen, og jeg klarer ikke holde det inne lenger. Jeg er ingen modig sjel, jeg tør ikke se realiteten i øynene. Det eneste jeg tør er å innrømme at jeg savner deg sånn. Hele tiden. Jeg gråter av hver eneste fine sang, jeg gråter meg selv i søvn hver eneste natt. Hver gang jeg er alene er øynene mine tåkete. Jeg har virkelig prøvd å være sterk for din skyld, men jeg klarer ikke mer. Jeg har det så vondt. Denne følelsen av at noe veldig viktig mangler i mitt liv dreper meg, og det at alt sammen er min skyld gjør det bare værre.

Jeg gjør alt for en ekstra sjangse. Alt i in makt for å gjøre deg lykkelig med meg igjen.
Jeg faller sammen, Erlend, hver dag uten deg er som et levende helvette. Jeg takler ikke tenke på at du holder rundt en annen, at du kysser en annen enn meg. 4 Desember var en dag jeg aldri trodde skulle komme, og jeg angrer sånn for at jeg ikke prøvde mer for å holde deg igjen. Jeg angrer sånn.
Og nå sitter jeg her, helt alene, bærende på ditt barn som jeg må gå igjennom en rekke ting for å kvitte meg med for din skyld, og du gidder ikke en gang spørre hvordan det går med meg angående det.
Det å vite at en del av deg fysisk lever inni meg gjør ingenting bedre. Og jeg har ikke gjort annet enn å være snill; prøvd å være forståelsesfull. Invitert på film, Cafè, K1...

Hjelp meg, vær så snill. Prøv å forstå.
Jeg venter på deg... på oss. Alltid.

Porcupine Tree <3

2009-03-07T15:11:00.000+01:00

Collapse The Light Into Earth

I won't shiver in the cold
I won't let the shadows take their toll
I won't cover my head in the dark
And I won't forget you when we part

Collapse the Light Into Earth

I won't heal given time
I won't try to change your mind
I won't feel better in the cold light of day
But I wouldn't stop you if you wanted to stay

Collapse the Light Into Earth

Dedikert til min kjære Erlend.

Jeg elsker deg <3

Aldri er vi så ubeskyttet ovenfor lidelsen som når vi elsker.

2009-03-06T11:20:00.000+01:00

- jeg er blitt hekta på sitater!
Alt jeg leser må jeg skrive ned; ordtak, setninger, dikt... you name it!
Kan ha noe med at jeg kan boken Erlend ga til meg i 7 måneders gave utenat ^^,
Jeg elsker deg sånn Erlend <3

Var på et ganske bra foredrag i dag, med Jan Bjarte - surfelæreren - han har alltid bra foredrag.

Og han sa som føler:

Det skal være gøy
å ta sitt eget liv
på alvor.

Jeg syntes den setningen var veldig bra, og den skal leses slik den står oppført. Da blir liksom perspektivet litt annerledes. Denne setningen er også fin; til og med himmelen hadde vært et helvette uten deg.

Men ingenting er som Shakespare:

O that infected moisture of his eye,
O that false fire which in his cheek so glow'd,
O that forc'd thunder from his heart did fly,
O that sad breath his spongy lungs bestow'd,
O all that borrowed motion seemingly ow'd,
Would yet again betray the fore-betray'd,
And new pervert a reconciled maid!
- William Shakespare - A Lover's Complaint.

Den er bare nydelig! Ingenting slår Shakespare. Sara Teasdale er heller ikke så værst.

I hoped that he would love me,
And he has kissed my mouth,
But I am like a stricken bird
That cannot reach the south.

For though I know he loves me,
To-night my heart is sad;
His kiss was not so wonderful
As all the dreams I had.
Sara Teasdale - The Kiss

Men nok om det. Jeg har farga håret idag... igjen. Nå er det knallrødt! Sånn, skikkelig! Mamma kommer til å klikke, men hey, don't care. Dess har jeg flere dreads. Sittet og tuklet med håret i hele dag, med god hjelp fra vinden xD
Jeg var nede på puben i går med Knut, Kjetil, Beate, Jacob, Ulf, Hilde og Madde. Det ble litt slitsomt, for plutselig var jeg litt for populær etter min smak.
"Kia, kom hit. Sett deg her!"
"Nei, kom og prat med oss, jeg må fortelle deg noe"
"Hei Kia, det var lenge siden sist!"
"Mart, gidder du..."

Øhm...

Jeg gikk hjem ganske tidlig, for maset ble litt too much.

Jeg tok meg den friheten av å dra på Kvadrat i dag - helt alene. Drit chill, bare sitte på bussen, gjøre akkurat det jeg hadde lyst til. Titta litt i butikker, tusla rundt i Sandnes og innom Fretex for å kikke på en sofa jeg vil kapre.
Ringte til mamma for å høre hvordan åpningen av FarrisBad gikk og hvordan forestillingen til James var. Pappa hadde visst vært dritings på Onsdag kveld da han var på Grang og hadde åpningsmiddag. Det syntes jeg han fortjente, for pappa er aldri ute! Og hvertfall nå som alt arbeidet og stresset med hotellet er over, passet det bra å skeive ut litt. Forestillingen var visstnok kjempe bra. Jeg er grønn av missunnelse, for jeg ville også se den. Men så er jeg stuck på Jæren, av alle ting. Hurra!

Vi hadde også fremvisning av bildene vi tok på stranda i går, og vikaren vår Ingeborg var kjempe fornøyd. Hun likte spesielt tankegangen og fremgangsmåten vi brukte. Tok en del creds for det. Hun sa også at resten av klassen burde bruke meg som modell siden jeg visstnok var så naturlig og se på, og virkelig kunne bruke kroppen foran kamera...
Jeg har blitt spurt, men jeg er ikke sikker på om jeg har lyst ettersom jeg har nok av andre ting og gjøre angående prosjektet selv. Me får sjå att.

I morgen skal hele skolen på kino! Vi skal se "Slumdog Millionaire" som Lørdagstema. Jeg har allerede sett den, så det er litt kjipt å måtte betale for den igjen, selv om den var bra er den ikke sånn type film du vil se en gang til rett etter du allerede har sett den. Men sånn ær'e!

Håret mitt er ubeskrivelig glatt, og jeg hater det! Jeg savner det bustete håret jeg hadde før. Da det var nedslitt og ødelagt av all gnukking på bussetene innover til Tønsberg eller hjem. Det var tider det. Pleide å sitte å tuppere håret uten at jeg selv la merke til det. Hendte at folk lurte på om jeg hadde kommet rett fra fylla da jeg møtte opp på skolen med det håret. Pulesveis eller fylla - enten eller. Russ '07, yeah!
Jeg hakke gredd håret mitt siden... jeg kan ikke huske sist, men det er lenge siden. Selv om hudkremer står øverst på lista, er håret et jenvt slækt care for meg.

Vi begynte morrasamlingen med en av de fineste Norske sangene. "Din Tanke Er Fri" Jeg blir alltid så glad når jeg hører den. Den får meg til å undre om tankene mine virkelige er frie, ettersom hvis du sier tankene dine høy ender det som regel med at du enten sårer noen, gjør noen glade eller forvirrer deg selv. Men så er det også sånn at hvis du ikke forteller noen om tankene dine, ødelegger det også. Jeg tør påstå at hvis du ikke deler dine tanker med noen, kan du ikke forvente at noen skal forstå deg. Jeg har lært det, på den harde måten, ved å ikke fortelle den ene personen som betyr utrolig mye for meg hva jeg tenkte på til en hver tid. Ikke det at du må fortelle alt, men det er greit å vise noe slik at andre vet hvor de har deg hen. Jeg skulle sagt så mye om hva jeg tenkte på, og glemme redselen for reaksjonen, men heller face den. Det er i grunn ganske modig gjort, og i og med at jeg ikke er en veldig modig person, følte jeg at jeg ikke hadde noe annet valg enn å holde kjeft.
Det angrer jeg veldig på. Hver dag.
For som sagt, jeg kunne ikke forvente at han ville forstå når han ikke visste noe. Jeg vet det nå, men nå er det for sent, desverre.
Derfor oppfordrer jeg alle som vil høre på meg å fortell de personene du bryr deg mest om hva du tenker - bare vær forsiktig med hvilke ord du velger og selvfølgelig tidsperspektivet. Men ikke glem - din tanke er fri. Bruk de før det er for sent, og lev med angsten!

Din tanke er fri

Din tanke er fri,
hvem tror du den finner.
Den flykter forbi,
slik skygger forsvinner.
Den kan ikke brennes,
av fiender kjennes.
:/: Og slik vil det alltid bli:
Din tanke er fri! :/:

Jeg tenker hva jeg vil,
mitt ønske bestemmer.
I stillhet blir det til,
i ukjente drømmer.
Min tanke og lengsel
vil bryte hvert stengsel.
Og slik vil det alltid bli:
Min tanke er fri!

Og tvinges vi inn
bak jernslåtte dører,
da flykter den vind
som tankene fører.
Fordi våre tanker
kan rive ned skranker.
Og slik vil det alltid bli:
Vår tanke er fri!

Norsk tekst: Alf Cranner
Tilegnet Amnesty

Lykkeliten.

2009-03-05T16:56:00.000+01:00

Agregat er det ordet jeg leita sånn etter her om dagen! Yeah, bedre sent enn aldri.

Jeg sto opp til morran idag, i koma selvfølgelig, som alle andre dager for tiden. Morrasamling og bla bla før fototimene. Knut, Kjetil og jeg skulle ikke ha agregatet før klokka tre tilfeldigvis, så det å stå opp klokka åtte var jo en kjempe idè! Bah! Helt fra klokka ni te halv tolv satt jeg og surra på PC'n. Jeg er ENDA ikke ferdig med å redigere ferdig bildene fra konserten til Slit på Skagerak Int. School. Jeg er heftig treig, veit jeg, men det er kun fordi Photoshop fucker opp PC'n min noe så jævelig.

Det blåser. Kraftig. Det har alltid gjort det på Jæren for så vidt, men etter tre uker hjemme har jeg en tendens til å glemme hvor jævlig det er å komme tilbake. Ingen vits i å ordne håret - vinden bare fucker det til, uansett.
Derfor fikk jeg den geniale ideen om å dra med alt fotoutstyret ned til BoreStranda for å ta bilder når agregatet var til vår disposisjon. Siden resten av klassen hadde brukt parkeringsplassen, og jeg er den heldigste som har gutta på min gruppe som er sterke, bestemte jeg det. Men da MÅTTE jeg være modell.
Ugh, jeg finnes jo ikke fotogen, what so ever. Men jeg dro på meg noe som flagrer (vi bruker den satans vinden for det den er værdt) og tok med noen skjerf og kjørte ned te stranda.

Fytti helvette! Jeg tror jeg tør påstå at litt av grunnen til at klærne mine fløy var at jeg skalv sånn!
Men det var gøy.
Fornuftig nok kom verdens beste setning ut av kjeften min:"Top Model Jæren - vinn frostskader i nesa og en sekk med gjødsel" xD

Her sjekker vi posisjoner, lys og vinden.

Jeg fikk streng beskjed om å smile : )

Ett av sluttbildene.
Resten ligger på Facebook og Nettby.

Vi har besøk på skolen igjen. Fra Solborg Folkehøyskole. Det er fotballkamp akkurat nå, faktisk, men jeg er for kald til å gidde å drasse ræva mi ut døra. Planen er å tømme varmtvannstanken ganske så snart. Men uansett, De skal visst være her til i morra (?) også er de fra en kristen folkehøyskole. Haha, vi på Jøren er onde, fordi vi har malt 666 og opp-ned kors på genserne våre. Yeah. Barnslig, sa du?

Jeg tror dette er den beste dagen på skolen siden jul. Etter en ganske så heftig tankerunde i går, har jeg funnet ut at jeg gidder ikke bry meg. Om noe. Jeg vet hva jeg vet, and so be it. Jeg har forklart og forklart til alt og alle gang på gang, så da gidder jeg ikke bry meg mer.
Satt ganske lenge på MSN med Marthe i går og fortalte henne et par ting jeg ganske kjapt angret på at jeg sa, men gjort er gjort, og det har ikke gjort noen skade. Uansett, så driter jeg faktisk i det. Jeg føler meg litt slem, men jeg har i grunn vært veldig, veldig snill uten å få noe igjen for det, så da syntes jeg det faktisk er på tide at jeg er litt care. Jeg vil jo ikke at Marthe skal ha dårlig samvittighet for noe som helst, og jeg har sagt til henne at dette var Erlend sitt valg og ikke hennes, og at hun kan ikke gjøre noe med det. Hva skulle skjedd da? At hun gjorde det slutt med Erlend? Hallo! Hvor stor er den fuckings sansynligheten for at han kommer tilbake til meg da? Null! Nada! Niks! Nei du, jenta mi, kos deg mens tiden er rolig. Nå har jeg hvertfall fortalt henne hvordan ting er for dagen, fordi hun spurte, og jeg lyver ikke. Så hvor mye dårlig samvittighet du ønsker å ha er ditt problem og ikke mitt. JEG skal i hvertfall ikke trekkes inn i det. Det er ditt og Erlend sitt problem, om så var.

Jeg så på "Black Books" med Jacob i går, fordi Jacob og jeg er kule som ser på Britisk humor. Det er alltid så deilig å være i nærheten av Jacob, fordi han holder ryndt meg og stryker meg i håret... også biter han meg i kinnet og på nesa, noe som ikke er fullt så kos. Selv om Jacob har kjæreste hjemme, og ingenting skjer mellom oss, er det ganske deilig og ligge ved siden av han i senga, under dyna og bare chille. Han kilte meg så jeg begynte å hikke, og jeg hikker ikke. Med mindre jeg er så glad at kilefølelsen og gladhetsfølelsen menger seg sammen og kødder med systemet. Ergo, jeg er glad!
Jacob er også den som er flinkest til å få meg i bedre humør når jeg er nedfor. Hvertfall her på skolen. Som for eksempel her om dagen, hvor jeg var helt ødelagt på grunn av lite søvn, masse tanker og følelser, så kom hAn bort til meg, ga meg en klem og hvisket "jeg er veldig glad i deg, Kia". Da blir jeg glad. Også får jeg søte meldinger av han. Sånn som i går, da jeg gikk forbi han utenfor internatet. Så kom jeg inn på rommet, satte meg ned ved PC'n, også gikk det sånn type 2 minutter så fikk jeg melding. "Du er så søt".

Nå er det en time til kveldsmat, og jeg savner broren min og Jonas veldig mye, sånn plutselig. Vet ikke helt hva jeg tenkte på. Kommer vel av at jeg er sulten, og da tenkte jeg på mat. Også er det snart kveldsmat. Så husket jeg plutselig på da James, Ole, Erlend og Glenn var på besøk på skolen og vi spiste kvelds. Og når jeg tenker på James, tenker jeg på Jonas, siden de to er ganske like sympatiske ovenfor meg.
Hmm. Ja ja, 21 dager til jeg skal hjem, hvertfall. 3 uker i dag, tenk!

Jøsseball'ass!

Urolighetens skygge.

2009-03-04T20:40:00.000+01:00

Det er ikke ofte jeg ber om hjelp til noe, men nå tror jeg at jeg trenger det.

Jeg er ikke helt sikker på hva det er, men jeg er så urolig. Nesten nervøs. Kan godt hende det har noe med det som skal skje med meg om ikke så lenge, eller fordi jeg er engstelig for hva jeg har sagt.
Kanskje jeg skulle ha gjort noe jeg enda ikke har gjort? Eller kanskje jeg bare er sånn akkurat nå?

Noe er det i alle fall, og det går ikke vekk.

Jeg er redd. Redd for mine ord, mine tanker, mitt kroppspråk. Redd for meg selv. Mine følelser, min lengsel, min smerte. Redd for fremtiden, redd for det som er nå. Redd humørsvingningene mine. Redd for alt jeg spiser. Redd for søvnen. Redd for drømmen jeg drømmer. Redd for håpet mitt, ansiktet ditt. Redd.

Jeg føler meg ikke helt bra. Hodet mitt spinner som om jeg skulle være full, og om ikke jeg tar helt feil blir du ikke det av melk fra matsalen. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Aller helst vil jeg bare forsvinne en stund. Være borte litt. Null kontakt med folk. Helt alene. Ute. Inne. Ett sted hvor ingen finner meg. Også vil jeg bli så lenge at folk begynner å savne meg, nesten så mye at de blir bekymra.

Jeg vil vekk herfra. Og jeg er ikke sikker på om jeg vil tilbake til det gamle. Eller tilbake i det hele tatt.

Det er kaldt. Både ute og inne. Det hjelper ikke å ta på klær. Ei heller å skru på ovnen. Dyna mi lukter rart, og den vekker minner. Puta mi kan bare henge seg og bamsen min Karl-Erlend er null trøst.

Kan ting bli værre enn det det er nå?
For da orker jeg virkelig ikke mer.

Jeg vil hjem. Hjem til James og katten min. Hjem til senga mi. Hjem der jeg bor.
Jeg skulle aldri dratt hit. Jeg skulle aldri gått med på det. Jeg skulle blitt hjemme...

I Påskeferien skal den første uke gå til å være alene. Jobbe med prosjektene mine og bare være meg selv. Kanskje jeg lærer noe?

Jeg skal også holde meg unna Kongegata hele ferien. Unna eventuelle konserter eller happenings. Jeg skal strande meg trygt og godt hjemme på rommet mitt, muligens være litt hos Ella. Til nød ta en kaffe med jentene. Gå en tur med Ole. Sånne trygge ting der jeg ikke kan være i veien. For noen.

Bursdagen min skal ikke feires, for det vil jeg ikke. Jeg skal ta meg en tur til Oslo og besøke mormor. De eneste som får holde meg med selvskap 24/7 er familien min og kameraet mitt. Ingen andre.

Jeg vil være alene.

Jeg elsker deg, Erlend <3

We are a fucked up generation.

2009-03-04T15:24:00.000+01:00

Jeg skulle til å skrive noe, men så datt jeg ut...

Det blåser mye ute, i alle fall, om det er av interesse å vite.

**

Jeg har i grunn ganske mye jeg skulle ha sagt. Men siden jeg er mye smartere og mer snartenkt nå enn før, velger jeg å holde kjeft. Aller mest vil jeg bare grine foran deg og fortelle hvor høyt jeg elsker og savner. Men jeg vet at det er til ingen nytte. Da ødelegger jeg bare - igjen.
Dess vet jeg ikke hva som er lurest at du vet eller ikke vet.
Det fucker opp at du ikke vet noe, men det fucker nesten enda mer opp at du vet det lille du vet.

Alle vet jo at hvis jeg virkelig vil, kan jeg ødelegge forferdelig mye.
Men det nesten ingen vet er hvor mye jeg sliter med å holde meg på matta.
Ikke det at jeg ønsker å ødelegge. Tvert i mot. Jeg tror bare jeg prøver for hardt sånn at det backfires.
Og det er virkelig ikke meningen. Virkelig ikke.

Det er mye jeg kunne spurt av deg. Mye jeg kunne sagt jeg ønsket du ville gjøre for meg. Men jeg er ikke sånn. Jeg har aldri vært det, aldri blir jeg det heller. Ting skjer av en grunn, og selv om det er flåsete på alle mulige måter, har jeg enda håpet i mitt hjerte. At en dag vil alt gå bra. At en dag vil vi alle skjønne mer. At en dag blir ting som de virkelig skal være. (Og da mener jeg ikke det det ser ut som). Men det virker som at noen av oss henger i en tynn tråd, mens andre slenger fra den ene siden til den andre. Og siste mann - ja, hun er vel mer eller mindre bare uaktuell.

Jeg gjør ting bare vanskeligere for meg selv, men som sagt, det håpet mitt. Det lille som holder meg stødig nok på bakken gjør at jeg gjør det jeg gjør. Det er ingen hemlighet - jeg vil ha han tilbake. Men det er heller ingen hemlighet at jeg setter han før meg selv. Og så lenge han har funnet noen han kan ha det mye bedre med enn med meg, har jeg ikke noe annet valg enn å være fornøyd. Selv om det skjærer. Selv om det er ytterst for jævlig. Selv om jeg ikke orker den smerten mer. For jeg kommer ikke over deg.

Det er som broren min sa en gang; Kjærlighetssorg er som en tatovering.
Det gjør jævlig vondt i starten, går over etter litt behandling, men den vil alltid være der...

På en side er det helt riktig. Men for min del er det helt feil. Jeg har 6 tatoveringer, og alle sammen har grodd etter ett par dager. Men det er metaforen som jeg må leve etter. Hvis jeg klarer å leve igjen.

Jeg elsker deg, Erlend <3

Remember me? - Special needs.

2009-03-03T23:32:00.000+01:00

I dag har det vært en forholdsvis grei dag.
Jeg er utrolig flink til å ordne opp i ting for tiden, merker jeg. Unasett hva det er, fikser Mart det. Det er chill.

Mobilen min er fortsatt ikke stabil. Når den først skrur seg av, er den død... - lenge!
Og når jeg omsider får skrudd den på igjen, er det alltid 1. Januar 2000 kl 00:00. Møkk!
Jeg trenger en ny en. Nå!

Det er Tirsdag, tror jeg, og jeg har hatt min første kortime på lenge! Ah, vi skal visst spille inn noen sanger i studio, brenne det på CD og ha den med hjem som ett minne. Så lenge vi kan synge Tir na Noir er jeg meget fornøyd.

Hurra!

Klesskapet mitt på skolen er nokså tomt, ettersom jeg har raida det for alt av klær, hivd det vekk og vært kjempe flink til å ikke erstatte de med noe nytt. Ikke at det hadde vært så lett ettersom jeg har nada med cash, men det er utrolig hva jeg kan finne på. xD

Jeg ha vært en del med Marita i dag. Det er alltid så koseig å være med henne. Først så fyrte jeg opp "Ekko" på PC'n som vi lo en del av, og senere så vi på "Seaside Rendezvous" fra "Spor". Herreminn vi lo så vi grein, alle de fire gangene vi så den. Tror nok Hege, romvenninna mi syntes vi var nokså "smarte" der vi satt og tørka tårer.

Jeg er døds sliten og jeg vet ikke hvorfor. Også har jeg gått rundt og knasket på alt mulig rart i hele dag. Makan til munch har jeg ikke hatt på drit lenge. Jeg vet jo hvorfor, men jeg er ikke vandt til å spise så mye mat. Hvertfall ikke hele tiden. Så det er jo litt uvandt. DET problemet er ganske så snart ute av verden. (Takk for praten, forresten. Og tusen takk for støtten <3)

Neste uke begynner morroa. Da er det en to - tre ukers periode med prosjekt a la Fashion. Guh, jeg gruer meg. Det er ikke min sterkeste side, for å si det mildt. Jeg liker meg aller best liggende oppå en scene med kamera foran nesa og knipse i vei. Mer actionfyllt for min del. Men må man så må man.
Ukene etter det prosjektet, er det enda ett prosjekt hvor vi skal fotografere en lokal-kjendis. Fra nærområdet. DETTE nærområdet. Jeg vet jo ikke om noen. Men da vi fikk vite at siden prosjektukene er i Påskeferien, kan vi bruke lokalkjendiser på hjemmefronten, velger jeg å tro at broren min er kjendis xD

Vi hadde også foredrag idag. Om papirdukker! What the hell! Jeg velger å ikke gå dypere inn i det emnet, ettersom jeg har nokså mye negativt å si om det. Men likevel; what the hell?!

Silje, min gamle romvenninne hadde kjøpt et veldig fint armbånd til meg fra Malaysia. Det hadde jeg ikke forventa, derfor ble jeg nok ekstra gla' da hun kom tuslende bort i korridoren i går ettermiddag.
"Hællæh" (Hun er fra Stokke) "Mærtis, jæ har en gave ter'æ"
"Que? Gave. Til meg?"
Jeg fikk litt dårlig samvittighet siden jeg ikke hadde noe til henne.
"Jææ, du sa jo at du ønska'ræ ett årmbånd. Sorry hvis du ikke liker'e, men de hadde ingen annen farge"
Jeg liker det veldig godt. Og fisken hennes lever enda... : P

Senere den kvelden så Jacob og jeg på "American Pie - Band Camp" Huhei hvor det går. Den suger jo pikk, men det er morsomt å le. Og siden filmen vi så hadde lite betydning ettersom jeg bare ville henge med han, var alt helt flotters. Jeg sovna i senga hans etter filmen. Flaut. Og jeg som hadde lagd popcorn og greier, på gamlemåten. I gryte!

I morgen skal vi ta bilder hele dagen. JA, hele dagen. Helt til kvelden en gang. For vi må dele på en slik fin en maskin-sak som bråker og gir strøm. Husker ikke hva det heter i farta. Vi er jo 14 stykker i klassen, o hvis alle skal ta bilder etter forskjellige lyssettinger, tar det litt tid. Og vi har denne greia til disposisjon frem til Torsdag eller no'. Lyssetting er gøy å lære seg, for jeg kanke en dritt.

Jeg kan forsåvidt ikke mye av noe, fant jeg ut...

Nå skal Mart bart sove, kjenner jeg. Og siden jeg bare har prata piss og fanteri i dette innlegget, er det på tide å stoppe.

Takker hvertfall folket for en kjempe hyggelig ferie. Dere er så go'e, alle mann alle. Love you! Yeah.

Spørs om mobilen min gidder å holde ut til i morra tidlig så den kan vekke meg, siden den ikke gjorde det i dag. Fuckings pålitelig! Maan!

Jeg elsker deg, Erlend <3

Min lille tragedie.

2009-03-03T15:13:00.000+01:00

Jeg vet veldig mye om deg.
Kanskje litt for mye. Men det var ikke min skyld.
Jeg ba ikke om å få vite noe, likevel vet jeg veldig mye om deg.

Jeg vet hva du er. Hvor stor du er. Hva du heter.
Jeg vet til og med når du skal dø.
Jeg vet hvordan du ser ut akkurat nå.

Du er ca 40cm lang.
Du er en jente.
Du heter Leah og du skal dø 25. Mars 2009.

Du får aldri oppleve denne verdenen.
Du får aldri oppleve det gode som skjer.
Ei heller det onde.
Du får aldri treffe meg.
Eller familien min.
Jeg får heller ikke treffe deg.

Det syntes jeg er greit.

For selv om jeg er knyttet til deg,
Fordi det er ikke noe annet å gjøre med det.
Vil du for alltid være min lille tragedie.

Bare min.

Spelling God backwards.

2009-02-27T16:46:00.000+01:00

Ah hue!
Er det noe jeg er flink til så er det å være ubeskrivelig tett!
Når jeg har det vondt er jeg mester i å trekke oppmerksomhet fra folk som ikke kan eller vil forstå meg.
Da skjønner jeg ikke vitsen i å være sånn. Helt ærlig.

Det er ting som kan skje folk; både på godt og vondt, uten at det har noen spesiell betydning.
Jeg, for eksempel, klarer det hver gang. Havne oppi situasjoner hvor jeg helst skulle vært et annet sted.
Men det skjer. Hver gang. Og jeg begynner å tro at det er noen deg oppe som ikke liker meg...

For nå tror jeg at jeg gjennomgår det værste noen kan tenke seg. Ikke skal jeg gå inn på det, for jeg vil ikke snakke om det. Med noen. Mitt problem. Fuck off, ikke gidd!
Uansett så føler jeg at det er en smule urettferdig at nettopp jeg skal havne oppi slike situasjoner. Hva har jeg gjort for å fortjene det?

Jeg har gjort mange gale ting gjennom livet mitt à 20 år, men ikke nok til å fortjene dette.
Syntes nå jeg.
Og når den ene personen jeg kan fortro meg til midt oppi dette ikke kunne brydd seg mindre (noe som er helt greit) blir det ikke veldig lettere... Jeg må få være ærlig.

Og jeg vet det er vanskelig. Både for deg og for meg.
Men jeg forventer ikke noe av deg i det hele tatt.
Ikke din støtte.
Ikke dine tanker.
Hvertfall ikke dine ord.

Men det blikket du gir meg, kan du spare meg med. Jeg trenger hvertfall ikke din sympati. Noen gang.

Nå vet du hvertfall hvordan ståva er, hva som skjer og hva som har skjedd. Og om du vil kan jeg sikkert fortelle det hva som skjer videre. Men utenom det trenger jeg ikke noe fra deg.

Lev livet ditt du. Som alltid. Så fikser jeg resten. Jeg har stått nok i veien for deg til å lage mer trøbbel nå.

Men jeg setter pris på at du hører på meg. Det er jeg takknemlig for. Og jeg håper du kan tilgi meg en dag.

Forhåpentligvis er ikke ting like vanskelige som det ser ut til.

Men vit dette; jeg elsker deg.

How can I save you when I can't even save myself?

Caged in with razor wire.

2009-02-26T22:48:00.000+01:00

Marte Kiara.

Elsker:

Aromaterapi
Eple & Kanel - lys
Te
Musikk
Ta bilder
Fuktighetskrem
Erlend
Kafè
Bruktbutikker
Lønning
Tønsberg
Våren
Håndarbeid
Den grønne kåpa
K1
Converse
Kvadrat
Indiska
Stearinglys
Dreads
Lilla
Grønn
Orange
Cola
Vann
Vin
Strender

Har ikke noe i mot:

Klemmer
Kyss
Busser
Tog
Marthe
Massasje
Sene kvelder
Metall
Jæren
Baderomsvekta
Badekaret
Tequila
Venner
Regn

Hater:

Baksnakking
Løgnere
Usikkerheten
Sykdom
Snø
Mygg
Øl
Skolen
Oslo
Varme
Kulde
Realiteten

Holder seg unna:

Seg selv

Sånn i tilfelle noen lurte...

Save your sympathy.

2009-02-26T10:17:00.000+01:00

Dett i desa!
Gi meg en god grunn til at jeg bli skikkelig forkjøla NÅ!
Og jeg som har vært så flink til å kle meg for kulden, gått med ordentlig, varme sko og tatt masse, masse vitaminer.
GUGG! Jeg hater det!

Klokka er snart halv 11 på morran og jeg er skit trøtt. Det ble ikke så seint i går - da jeg kom hjem fra Tønsberg gikk jeg rett opp og la meg.
Men det var kjempe gøy i går. Ikke det at den såkalte utdanningsmessa var noe bra, men Tikkekupong derimot. Jeg har ikke sett de LIVE før, så da Jonas fortalte meg at de skulle spille, tenkte jeg; Hey, to fluer i en smekk.
Messa, eller seminaret besto kun av masse gamle folk som snakka om hvor viktig en utdanning er, hva du burde gå utifra når du velger videre studier og hvorfor akkurat DEG. Uh, dypt!

Ella var jo i et knakenes godt humør. Bussturen inn til Tønsberg to evig lengere tid enn vanlig, og som om det skulle være nok tok vi bussen videre opp til Eik hvor vi hadde blitt fortalt at "messa" skulle være.
Men den var ikke det...
Den var på Færder VGS, av alle ting!
Vi hadde kjøpt oss en 2 liters Pistasj-is som matpakke, og jeg tør påstå at det så temmelig rart ut for alle forbipasserende å se to kvinnfolk tuslende ned fra Eik mot avd. Korten med en bøtte med is i hendene...
Første Ella sa da vi omsider kom dit vi skulle; - Mann, det lukter CRAP, her!
Yeah...

Da hele seminaret omsider var ferdig, var det meningen at vi skulle ta 20:05 bussen som gikk fra sentrum. Vi tusla bort til busstoppet like ved VGS, og venta der... og venta... og venta.
Vi så Andebu-bussen.
Vi så Stokke-bussen.
Vi så Bussen TIL Tønsberg...
Men ingen FRA. Før en halvtime senere. Og den var full!
Jeg var overhyper, overtrøtt, kald og syk - alt på en gang, og jeg tror Ella var temmelig lei av meg. Spesielt da jeg fikk med meg Jonas til å synge "Bananaphone" HA!
Selv om bussen var en halvtime forsinka, gikk turen hjem ganske kjapt. Plutselig var vi i Sandefjord - der skulle Dina og kinogutten til Ella av. Så var det Lærvik, og der forsvant Ella. Omsider kom vi til Stavern, og jeg var så trøtt i hele kroppen at jeg er sikker på jeg ble bært hjem.

Pappa var hvertfall hjemme da jeg kom inn døra. Evig lykke, for da kan ikke mamma kjefte for noe jeg ikke har gjort - se bortifra at jeg fòra bikkja med pølser til hun spydde tidligere på dagen.
James hadde vært i studio med Glenn og mikset litt på noen sanger, så han var ikke hjemme enda, og det var litt crap fordi jeg måtte spørre han om et par ting.

....

Nå, Akkurat nå sitter jeg på sengekanten og sliter med å holde alt gugget i nesa inne. Jeg skal liksom re opp en seng, sette på en vask, brette klær, gå tur med dyret, vaske huset - alt, men jeg har ikke krefter. Jeg er drit sjuk!
Aller helst vil jeg bare ligge i badekaret, hele dagen, helt til jeg skrumper inn som en liten rosin. For da kan jeg gjemme meg for mamma hvorsomhelst, når hun finner ut hvor lite av det mye jeg skulle gjøre. Høhø!
Jeg må inn til Lærvik med ti over to bussen, for å vente 20 minutter på et tog som mest sansynlig er forsinka i tre måneder, også bærer det hjem og ut på tur. Ehm, nei, fuck, jeg skal jo lage middag også. *sutre* jeg vil dø.

Tidenes fineste sang: Porcupine Tree - Heartattack In A Layby

I pull off the road
East of Baldock and Ashford
Feeling for my cell
In the light from the dashboard

Hissing from the road
The smell of rain in the air con
Maybe check the news
Or just put a tape on

Lighting up a smoke
I've got this feeling inside me
Don't feel too good

If I close my eyes
And fell asleep in this layby
Would it all subside
The fever pushing the day by

Motor window wind
I could do with some fresh air
Can't breathe too well

(She waits for me. Home waits for me.)

I guess I should go now
She's waiting to make up
To tell me she's sorry
And how much she missed me
I guess I'm just burnt out
I really should slow down
I'm perfectly fine but
I just need to lie down

We'll grow old together

Bækk tu wørk!

Living is a problem because everything dies.

2009-02-24T22:25:00.000+01:00

Jeg sa tidligere at jeg trenger en make-over, på alt.
Så langt har jeg gjort underverker. Jeg har ryddet ut masse klær fra skapet mitt, donert det jeg ikke ville ha til Marthe og Fretex. Jeg har gått igjennom det lille jeg har i hodet - ikke at det tok sånn tid - og facet meg selv som den jeg er. Det er ting jeg selvfølgelig må venne meg til, men så langt velger jeg å tro at det er et lite håp for meg der også ute i verdenen.

I dag gikk jeg gjennom musikken min. Herregud jeg hører på mye rart!
Jeg er litt kjent for å ha en ganske sær musikksmak, spesielt når halvparten av det som opptar plassen på PC'n min er musikk jeg ikke hører på lenger. 4MB med musikk har jeg fjernet, og når jeg kommer tilbake til Jæren skal Jacob få lov til å hjelpe meg med å erstatte det tapte.

Så langt, på min egen lille topp-10 liste har jeg valgt ut følgene:
Iron & Wine
Seigmen
Flyleaf
A Perfect Circle
Placebo
Bob Marley
Anathema
Paramore
Opeth
Sigur Ròs

Sånn ellers er vel resten en god blanding av 60, 70 og 80-talls musikk.

Klesstilen min trenger jeg forsåvid ikke gjøre så mye med. Ikke det at jeg virkelig bryr meg om hva jeg dekker nakenheten min med, men det å kjøpe klær på H&M eksisterer ikke mer. Her går det lille jeg eier av penger til Fretex eller andre bruktbutikker. Noen kan vel si at jeg er blitt mer forfengelig ettersom jeg kler meg bedre - andre vil vel heller mene jeg ser ut som en dass.
Kroppslig har jeg aldri vært noe opptatt av - før nå!
Nå handler alt om diverse hudkremer, kallorier, trening, aromaterapi og veiing. Jeg burde passe meg litt, merker jeg, ettersom frokosten min besto av stekt ris - og det er det jeg har spist idag. Det tar vel ikke lange tia før mamma fjerner baderomsvekta. For nå som jeg er hjemme, syntes jeg det er morsomt å se hvor mye jeg veier - hele tiden. Det kan jeg ikke på skolen, for der finnes ingen vekt. Ja! Det høres sykt ut! Men, tidsfordriv på kveldstid, ok? Jeg er ikke syk. Jeg eier ikke snev av spiseforstyrrelser. Jeg er kresen på mat. Har alltid vært det. Jeg syntes ikke jeg er feit, men jeg er heller ikke tynn. Jeg er bare mer i aktivitet nå enn jeg var før. Og når du legger sammen det med null mat, er det ikke rart jeg veier lite. Jeg veier meg for å sjekke om jeg må spise noe eller ikke. Greit?

Jeg har veldig vondt av pappa for tiden. Han har vært på jobb siden 7 idag, og han er enda ikke hjemme! Mamma syntes jeg ikke synd på, for hun har ikke gjort annet enn å være på jobb i 8 timer, bomma røyk av meg og sitti på ræva i stua. Mens jeg har lagd mat, gått to timers tur med bikkja, satt på vask, tatt ut av oppvaskmaskinen osv. Ikke at det gjør meg noe, for mamma sa jeg skulle få 1000,- for alt jeg gjorde - og det sier vi ikke nei til!
Men alikevel, jeg vedder på at hun nyter å bare slække'n. For ikke snakke om James. Han har vært på skolen, på øving, lagd seg mat og sittet på rommet sitt resten av kvelden. Han skal liksom ikke prate med meg mer...

I morgen blir koselig. Da skal jeg først inn til pappa for å ta bilder av hotellet, så skal jeg møte Ella i byen for hun skal bli med meg hjem. Så går vi vel en tur med Tara, spiser litt før turen går innover til Tønsberg.
Vi er nemlig flinke og skal på utdanningsmesse!
Kanskje jeg finner ut litt mer om de skolene jeg er litt sigen på å søke på. Som for eksempel den foto skolen i Trondheim, eller Høgskolen i Troms? Så er det jo Høgskolen i Buskerud.
Uansett så må jeg ha et friår til for å virkelig kjenne på det jeg drømmer om. Da er det leilighet i Lærvik med Ella og andre folk, jobb på Farris Bad, opptak av en eksamen og kjøping av bil : D
Jeg har jo det meste jeg trenger av ting til den eventuelle leiligheten. Dess skal jeg få sovesofaen som er på hytta, salongbordet i kjelleren og noen ting til. Ellers eier jeg jo min egen vannkoker, microbølgeovn, toastjern, brødrister og ikke minst min egen wok-gryte. Bare for å nevne noe.

Torsdag skal jeg til legen...

Også skal jeg hente Knut på togstasjone i Larvik.
Fredag må jeg visstnok drasse meg rundt omkring på diverse konserter; Slit - El Caco - Slit.
Hva gjør man ikke for sin bror?
Før alle konsertene skal vi kjøre ut til verdens ende for å ta litt bilder. Tror ikke Knutsen er veldig keen på noe annet enn det, to be honest. Tror også jeg skal drasse han med på Cafè på Maskinisten. Også kan jeg vise han Tønsberg på sitt beste.

AH! Kan jeg få legge til at jeg ELSKER Porcupine Tree?

Kia savner Marita <'3

This is what I need.

2009-02-23T23:04:00.000+01:00

Jeg tok den første og beste setningen jeg kom på som overskrift.

I grunn er det løgn, for jeg vet ikke hva jeg trenger. Jeg trenger kanskje et par nye sokker, eller undertøy. Kanskje til og med en ny mobil. Muligens et liv.

Jeg våknet hvertfall til morgenen i dag, og det tilsvarer jo at jeg fortsatt lever noe som kalles et liv. Men litt senere etter at jeg sto opp, døde jeg. Hvertfall nesten. Hvis du noen gang har opplevd at eggstokkene dine føles like tunge som bly og er i ferd med å skyte seg nedover beina dine - ring meg!
Så mye smerter som det gjør meg redd. Jeg skjønner ikke hva som skjer. Det kommer så plutselig - null advarsel what so ever. Jeg skulle bare spise frokost jeg, men det kunne jeg drite i. Plutselig fikk jeg vanskligheter med å stå oppreist, jeg kunne ikke føle beina mine. Så fikk jeg de brennende smertene i magen som fort gikk nedover til underlivet hvor den satte seg godt til rette for å legge litt ekstra tyngde på det. Forestill deg at du må skikkelig tisse samtidig som du er sulten og har mensensmerter!
... gang det så med 3.
Jeg begynner å kaldsvette. Det renner ned fra overalt, og jeg karrer meg bortover til doen. Første du tenker på er "jeg må bare på do, så ordner det seg". Lettere sagt enn gjort. Før jeg visste ordet av det satte jeg meg på knærne over vasken, kaldtvann rennende på den ene hånda mi mens den andre holder febrilsk så mye hår som mulig borte fra ansiktet, før jeg tilslutt kaster opp det lille som ligger i magen.
Grusomt!
Jeg måtte rett opp å legge meg igjen, og det rakk jeg så vidt før jeg svimte av. Hvor lenge jeg var borte aner jeg ikke, men da jeg våknet igjen var jeg mye bedre.

Den kalde lufta som seig seg over ansiktet mitt da jeg gikk mot bussen kan ikke beskrives hvor god var. Jeg var fortsatt litt småuggen, men jeg trengte å komme meg ut litt.
Jeg skulle på Kongegata for å møte Ole, også var det masse andre kjentfolk der.
Burde nok muligens hatt litt mer mot i meg i dag en det jeg hadde, men sånn generelt sett var det en helt grei dag. Hadde en veldig fin samtale med Erlend om diverse ting, som på en side var greit å få ut men likevel ikke. Jeg håper bare jeg ikke har rotet til noe.
For jeg tror ikke jeg har vært så nervøs som jeg var i dag på lenge.

Jeg var mer eller mindre ikke tilstede under hele oppholdet på Kongegata, tiden bare gikk fra meg. Og da jeg omsider kom hjem fra en ganske tung dag, var det kjeft å få så fort jeg fikk foten innenfor døra.
Jeg hadde vært så dum og glemme å ta ut av oppvaskmaskinen!
Og i morgen blir det bare mamma og jeg til middag - jeg gruer meg.
"Hva skal du med livet ditt?"
"Hvorfor har du ikke gjort det?"
"Hva med å bidra litt mer hjemme?"
...
Jeg lurer på hva jeg ikke bidrar med?
Hele fredagen var jeg hjemme og gikk tur med bikkja, vaska hele huset, satt på vask - generelt husarbeid.
Søndagen sa jeg ja til å jobbe med pappa for å hjelpe han litt på byggeplassen.
Hele denne uka skal jeg passe bikkja, lage middag og gjøre generelt husarbeid.
Men så fort jeg glemmer èn ting, kan resten av det jeg har gjort være det samme.
Dustekjærring!
Som om jeg ikke har andre ting å sysle med, så skal en jævla oppvaskmaskin gjøre store skader.
Jeg kunne gitt faen og bare gjort som jeg ville hele ferien. Men av respekt for mine slitne og arbeidende foreldre, velger jeg å bidra litt mer - uten betaling.
"Det skal så lite til" sier mamma hele tiden.
- Ja, det skal så lite til å gjøre feil.

Det er bare èn ferie til, og da er ikke de hjemme. Mest sansynlig er de på hytta, så da slipper du det.

Jeg fikk en fin liten setning i hodet mitt nå nettopp: Never ever regret something if it once made you smile.
Om jeg skal holde på noe, så er det hvertfall dette.
Litt random, jeg vet, men den fikk meg til å smile så da er det greit.

I'm not breaking down,

2009-02-21T19:21:00.000+01:00

- I'm breaking out!

I hele dag har jeg stort sett vært alene. Ikke at det er en negativ ting, over hodet ikke - jeg simpelthen elsker å være alene noen ganger. Og idag fikk jeg gjort en make-over av hodet mitt - sånn tankemessig.

Det er på tide å vise ærligheten nå, føler jeg, for noe sier meg at enkelte ting vil man vite, mens resten kan forbli det samme. Derfor har jeg valgt å ramse opp de personene som virkelig har gjort ett stort inntrykk på meg, fått meg til å se forbi ting når jeg måtte det og ikke minst gjøre meg oppmerksom på hvordan jeg er som person.

Vi begynner med det mest logiske;

James: Det sier seg i grunn selv hvorfor jeg velger han på øverste liste (ikke at rekkefølgen har noen betydning). han er min bror, har alltid vært det og vil alltid være det, og selv om vi har våre ulikheter har vi også en del likheter. James er den jeg bruker som personlig speil. Når jeg undrer for meg selv hvordan jeg er, hvordan jeg skal gjøre ting, hva jeg skal forholde meg til i diverse situasjoner er James veldig god å ha. Han trenger virkelig ikke si mye før jeg ser hva galt jeg har gjort, eller hva jeg skal gjøre eller ikke gjøre. Vi reagerer på situasjoner ganske likt, vi er også veldig flinke til å stille opp for personer vi bryr oss om - han i muligens litt større grad enn meg - også tenker vi veldig likt, sånn realistisk sett. Nå til dags er han den mest hissige av oss ettersom jeg har innsett at det å være hissig ikke hjelper for meg, men jeg er likevel klar over at vi blir ganske enkelt sett på som to like personligheter av andre.

Marita: Hun er den som kjefter på meg når jeg kommer med mine udugelige tanker. Eller, hun kjefter ikke akkurat, men hun snakker til meg på en måte som mamma kan, bare litt mer varsom. Og det gjør at jeg hører på henne. Marita er også mitt eget lille glass av glede - uansett hvor muggent humøret mitt er, eller hvor irritert jeg er, er det Marita som "tvinger" det ut av meg bare ved å le eller smile. Også med den fantastiske sarkastiske humoren vi begge deler, er det ikke lett å være sur eller lei seg i hennes nærvær. Marita og jeg er veldig forskjellige personer, vi er ikke direkte like, men vi opplever mange like ting, føler jeg, derfor er det så lett å snakke med henne om det. Sladderbadstu FTW!

Juli-Jane: Hvis ikke denne snusfurnuftige personen hadde eglet seg inn i livet mitt på en ganske så ufattelig måte, hadde jeg nok ikke vært flinkere til å se på ting fra et annet perspektiv. Juli-Jane er den som kommer med de syke, syke tankegangene til tider, men også de som gir mest mening. Gud, hvor mange kakao med krem har ikke vi drukket på Maskinisten! Dess har vi en ganske lik bakgrunn - sånn type hvor slekta vår kommer fra. Også har vi den atmosfæriske, psykiske tankegangen som gjør enkelte gærne. Men så lenge vi skjønner tegninga, spiller resten liten rolle.

Gaute Hansen: Ja, okei, så er dette kanskje litt rart, men jeg savner Gaute. Og selv om jeg var pisse redd for han første gang vi møttes, har Gaute gikk meg mange, mange kloke ord. Også er han alltid så behjelpelig. Jeg husker en gang i fjor vinter, hvor jeg satt på kjøkkenet til Fam. Hansen og pratet med hans kone om en litt trist ting, hvor Gaute kommer inn, sier ikke ett ord - han bare legger hånden på skulderen min, klemmer forsiktig og smiler. Jeg er litt lei meg for at jeg aldri fortalte han hvor mye akkurat det betydde for meg. For det gjorde det virkelig. Og det var nettopp da jeg skjønte at jeg var glad i han. Han stiller alltid opp på det praktiske, han kan mye ulogiske ting som han finner på nettet, men Gud hvor mye han vet om vår felles interesse - foto. Selv om de gangene vi snakket sammen var nokså skjelde, hørte jeg alltid på han og tok til meg hvert eneste ord, og jeg er veldig takknemlig for alt han lærte meg - både teknisk sett og livsmessig sett.

Laila Hansen: Klisje! At foreldrene til eksen skal ha så stor betydning for meg kan man nok lure på, men de har da det. Laila og jeg har hatt mange dype samtaler. Det var liksom hennes ting. Og selv om vi begge har vært kjempe sure på hverandre noen ganger, og kanskje ikke alltid hatt like hyggelige samtaler med hverandre, har Laila alltid tatt i mot meg med åpne armer. Hun var livsfilosofen min, hun. Når ting var litt krise hjemme, og jeg nærmest bodde under hennes tak, ofret hun masse tid til å prate med meg, og hun lyttet alltid og dømte aldri. Laila er liksom en engel, og jeg angrer på at jeg gjorde så lite for å bevise hvor glad jeg egentlig var i henne.

Mamma/pappa: Ja, mamma må jo være med, for mamma er mamma, og hun vet alltid best - nesten. Vi har jo våre krangler og våre fortvilelser ovenfor hverandre, men mamma og jeg er nesten bestevenner og vi kan snakke om alt, uansett hvor idiotisk, fælt, fortvilende eller nervepirrende det måtte være - og hun tok alltid i mot mine venner uten å dømme eller overgå seg selv. Mamma er streng men rettferdig, liker jeg og si, og jeg tør påstå at de aller fleste jeg kjenner liker mamma veldig godt. For uansett, om jeg vil eller ikke, så er hun mamma'n min, og hun har lært meg alt jeg vet i samarbeid med pappa, og de har alltid støttet meg, latt meg ta valg - riktige eller gale - snakket med meg om ting, stått ved min side, ledd og grått med meg. Sånn som foreldre skal være. Og min største frykt er å miste dem, for da vet jeg ikke hva jeg gjør.

Erlend: Jada, så var han jo for mange bare en kjæreste, men for meg var han helt ærlig så mye mer. Ikke bare gjorde han meg glad som så mange andre opp gjennom livet mitt har gjort, men han var også den som virkelig forsto meg. Vi delte mye vi, kanskje litt for mye, hvem vet, men uansett. Erlend var den som reiv meg løs fra mitt gamle skinn og beviste for meg hva jeg virkelig kunne. Han var den som støttet meg uansett hva det måtte være, beviste for meg hvem jeg egentlig var (selv om jeg tok av litt), også var han den jeg virkelig satte men lit til. Da de gangene kom hvor folk ville vri seg i håret om hvor håpløs jeg var ettersom en del av valgene til Erlend kanskje ikke var like gode for andre, stolte jeg alltid på at han visste hva han gjorde. Herregud hvor folk kunne bli så sinnsykt irritert på meg, men jeg ville ikke gi meg for jeg visste at Erlend visste hva han drev med - og om så var og han gikk på snørra, ville jeg bevise for han at jeg var der. For det gjorde nemlig han ovenfor meg. Erlend er nemlig ingen pusling som så mange skulle tro. Han har like mange gode meninger som alle oss andre, det er bare så trist at så få gir han sjangsen til å bevise det - og jeg er så lei meg for at jeg stoppet - men jeg stoler på at de valgene han tar og tingene han gjør, gjør han for sitt eget beste og mer kan man i grunn ikke forvente av en person...

Silence is gold.

2009-02-19T21:35:00.000+01:00

Jeg vet ikke hva jeg skal si, jeg...

Don't say everything's okay
Don't tell me that it's just a phase
It doesn't help me

All the stars are standing still
The anger and the sleeping pills
Are all that's left now

An epidemic in my heart
Takes hold and slowly poisons me
His will won't let me breathe
It comes in waves and bleeds me dry
This love is slowly killing me
For me, there's noone else

Jelousy just eats me up
Another's made the deepest cuts
My heart is popping

You say there must be an end
But afterwards we'll still be friends
It seemed so easy

An epidemic in my heart
Takes hold and slowly poisons me
Her will won't let me breathe
It comes in waves and bleeds me dry
This love is slowly killing me
For me, there's noone else

Don't say everything's okay
Don't tell me that it's just a phase
It doesn't help me

21:47
- jeg har lyst til å ha en skikkelig make-over.
Liksom, på alt - meg selv, rommet mitt, håret, musikken jeg hører på, ting jeg gjør.
Jeg må gjøre noe nytt.
Jeg tror ikke det hjelper å si at jeg har forandret på noe, når jeg ikke får utfordret meg selv i praksis.
Men then again; kanskje like greit.
Så lenge jeg vet at jeg ikke er like hissig og manipulerende som før, er det vel greit.
Så lenge jeg vet at jeg tenker meg nøyere om før jeg gjør eller sier ting, er det vel greit.
Og, seiden jeg føler meg ganske tilfreds til tider med den jeg er nå, burde ting ordne seg.

Jeg dreit meg ut, ja, men man kan ikke bæsje på leggen nok.
Derfor gjorde jeg det ultimate for noen måneder siden, jeg dreit meg skikkelig ut, ødela mye, ødela alt i den grunn, men jeg lærte av det.
Det skal aldri gjenta seg.
Aldri.

Aldri skal jeg maipulere noen til noe de ikke vil.
Aldri skal jeg tvinge noen til å gjøre det motsatte.
Aldri skal jeg gå ut av en situasjon før jeg vet at jeg ikke ble misforstått.
Aldri skal jeg mase.
Aldri skal jeg glemme å fortelle hvor mye noen betyr for meg.
Aldri skal jeg heve stemmen min.
Aldri skal jeg kjefte.
Aldri skal jeg snakke om meg selv i andre person om hvor dum jeg er.
Aldri skal jeg krenke meg selv eller andre.
Aldri skal jeg rive meg selv ned foran noen.
Aldri skal jeg vise for lite følelser.
Aldri skal jeg vise utrygghet i den grad at det skremmer.
Aldri skal jeg svikte deg igjen.
Aldri.

**

Jeg var på Cafè idag.
Med Marthe.
...
Det gikk jo fint, tror jeg.
Hun fulgte jo etter meg hjem, så jeg tar det som et godt tegn.
Men det kan jo godt hende det var fordi jeg kjøpte røyk for henne.

Jeg tror ikke jeg gjorde noe dumt.
Jeg snakket hvertfall ikke noe stygt om noen.
Ikke i det hele tatt.
jeg var veldig varsom, og veldig på vakt.
Hadde du sett meg, tror jeg du ville vært stolt.
Sett hvordan jeg har skjerpet meg.
Jeg har hatt det i meg, hele tiden, skjønner du.
Du var bare ikke der da det skjedde.
...
Men uansett.
Nå er det fjellet klatret.
Og jeg klarte meg uten en skramme.
Så hva folk mener om at jeg dro på Cafè med Marthe
- jeg vil ikke vite det.
Noen ting er greit å holde for seg selv.
Fordi jeg er relativt sliten av alt.
Ja - jeg var skeptisk.
Ja - jeg spydde fordi jeg grua meg.
Ja - jeg har snakket om henne.
Men ikke på samme måte som dere.

Nå er det også slutt på alt mase om Erlend.
Hva enn dere vet som jeg ikke vet.
- jeg vil ikke vite det.
Uansett hva det er.
Uansett.
Jeg tror de fleste av dere skjønte at nok var nok i går.
Da jeg omsider ramlet sammen.
Hyperventilerte.
Gråtkvalt.
Sint.
Frustrert.
På alle.
På meg.

Og det værste av alt er at dere syntes det var greit.
DET ER FAEN IKKE GREIT!
Jeg skal ikke gråte over han.
Jeg skal ikke savne han.
Jeg skal ikke snakke om han.
Jeg skal ikke noen ting.
Jeg skal gå videre.

Når som helst nå.
...

Når som helst, sa jeg!

**

Pappa er skikkelig sleip.

"Mart, vil du tjene litt penger?"
"Mm, okei - hva skal gjøres?"
"Gidder du vaske badet for meg i morra? Jeg har tatt doen.."
"Que?"

Dessuten skal jeg visst ta bilder for Veidekke av hotellet.
Får timebetalt og greier.
De skal ha bilder av rommene og andre diverse ting til "skrytealbumet" sitt.
Tett!

Knut kommer på besøk neste Torsdag.
Det blir kjekt.
Da får han med seg Vestfold på sitt beste.
Not.
Ha!

22:30
Jeg fryser.
Også likter jeg godt.
Hadde sånn deilig luktende olje i badekaret som skal være avslappende.
Hjelper veldig.
Vært så anspent siden i går kveld.
Også gjorde jeg litt Yoga.

22:39
Ok, jeg bruker seriøst lang til på å skrive.
kanskje på tide å avslutte før det blir for random?
Dess er jeg litt røyksugen...
Ja, jeg er slem, men jeg fortjener det.
Jeg har vært veldig flink idag.
Både fysisk og psykisk.
Så det så.

Denne helgen skal jeg ikke gjøre noen ting.
Jeg skal være usosialt usosial.
Hyppig slankekur-helg.
Digge med gulrøtter, Yoga og vann.
Slik vil vi ha det.
Yeah.

Fred ut, tror jeg.
Ja.
22:43

Venner. Vennskap. Kjærlighet. Rot.

2009-02-18T13:41:00.000+01:00

Jeg er ikke av de typene som liker å klage, men i det siste har jeg tatt meg selv i å klage en smule for mye.

Gårsdagen var ikke så ille som jeg muligens trodde, sånn bortsett fra at jeg muligens kunne ha surra den bort på andre ting.
Da klokka omsider ble 9, stakk Chadi og jeg hjem til han for å pakke sakene hans. Jeg tror ikke jeg har ledd så mye på lenge som jeg gjorde da vi rusla gatelangs på vei hjem til Chadi.

Chadi: "Hvorfor må det snø? Det detter jo ned fra alle kanter"
Meg: "velkommen til Norge"
Chadi: "Men, det hadde vært så mye bedre om det var sand, for det er ikke kaldt!"
Meg: "...Norge...HÆ? Sand?! Men atte, du er ikke i Araberland nå, Chadinski, hvordan skal du liksom få til det?"
Chadi: "Sprenge et hus eller noe, DA detter det sand over alt...! *BOOOM, ÆÆÆÆ*
Meg: "Sånn sett bort fra at vi ikke har sandhus i Norge, da.."
Chadi: *Grynt* "Jeg hater snø..."

Vi tusla arm i arm, og hadde flere sånne sære samtaler som denne. Chadi er rar.

På bussen møtte vi Adrian, og på veien bort til Jonas møtte vi Steve. Han hadde visst vært der hele dagen og drevet dank. Hos Jonas drakk vi opp en flaske vin, så på Simen på TV angående Pirate Bay, også stakk jeg hjem...

Jeg kunne ikke slutte å tenke på en ganske vesentlig ting - hvorfor har jeg venner?
Hva er det som er så jævlig spesielt med meg som får folk til å ha lyst til å være mine venner? Ingenting. jeg er bare en sak. En sak med følelser som jeg ikke klarer å kontrollere. En sak som bare er i veien - for alle og for meg selv.

Jeg har aldri hatt venner før, ikke på barneskolen, ungdomsskolen eller videregående - før mot slutten. Så aldri hatt den opplæringa man egentlig burde ha, aldri vært i disse enestående intrigene oss jenter kan ha, aldri vært med i en gjeng, aldri vært den populære, den som alle liker, og som noen ikke liker men ikke tør si det av respekt. Hva er det med meg, folkens? Jeg kan ingenting. Hverken synge eller spille noen instrumenter, så hvorfor har jeg så mye til felles med musikkfolka? Ikke gamer jeg, så hvorfor er nerdene så betatt av meg? Ikke kan jeg sy, hekle, strikke eller male - what the hell, kuntnere?

Det eneste jeg er virkelig go' på er å være så liten som mulig, ikke si noe, hvertfall ikke høyt. Være alene der ingen kan stå i fare for å bli kjent med meg, er vel det beste. Det er vel i grunn derfor jeg er nervøs ovenfor morgendagen. Jeg er ingen tøffing. Jeg har ingen bakke under meg. Jeg kan knekke sammen når som helt - hva hvis det skulle skje nettopp i morgen? Herregud, hva er det jeg driver med?!

På folkehøyskolen er jeg lyset, visstnok. Alle går til Kia, for Kia er kul.
Nei! Kia er IKKE kul. Kia er IKKE snill. Hun er slem, og ondskapsfull. Full av dritt og faenskap som bare tærer andre ned.
Men Kia kan bake. Kia kan lage mat. Kia kan man snakke med. Kia ditt og Kia datt. Kia vet ALT om vennskap og kjærlighet.
Tro meg, jeg kan ingenting, og jeg gleder meg til den jævla kjærligheten tar knekken på meg, for da skal jeg le høyt, med alle mine 88 katter i min lille skralle rønne av et hus. HA! HA!

Og hva er liksom en venn? En du kan stole på? En du kan fortelle alt? En som alltid stiller opp for deg, uansett hva? En som ikke trenger å gjøre noe spesielt så lenge en er i ditt nærvær? En du kan le med, gråte med, sladre med og så videre?

Jeg skjønner ikke greia. Skjønner overhodet ikke prinsippet.
Jeg kan da ikke være så jævlig festlig å være med. Herregud, det eneste jeg gjør er å grine eller å klage!

Men likevel blir jeg invitert hit og dit - Cafè, kino, fester, Kongegata, konserter, overnatting, filmkveld...

Jeg fatter det bare ikke!

Nei, neste gang jeg kommer hjem, skal jeg ikke gjøre noenting. Jeg skal være inne, hele tiden. Fordi jeg tør ikke ta flere skritt i en retning jeg ikke vet hvor leder meg. Og fordi jeg skjønner, virkelig, ikke greia.